Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med DNV GL.

Da Fiskerstrand kontaktet DNV GL i 2016 har de planen klar. De vil sette i drift en ferje som bruker hydrogen som drivstoff. 

Ambisjonen er tydelig - og skyhøy: Lykkes de, vil de ikke bare ha tatt sjumilssteg i mer miljøvennlig retning på vegne av det maritime miljøet i Norge. De vil også være av de første i verden som bruker brenselcelleteknologi for hydrogen i transport til sjøs.

– Grunnen til at vi vil skape den første hydrogenferjen, er at da har vi nullutslipp og det er rent, sier konsernsjef i Fiskerstrand Holding, Rolf Fiskerstrand kort og godt.

Men det står utfordringer i kø: Teknologien må utvikles, testes og tilpasses maritime forhold og krav. Sikkerhetsregler for bygging og godkjenning av hydrogendrevne skip, eksisterer ikke. Regelverket må utarbeides. Infrastrukturen for lagring og fylling av hydrogen trenger godkjenninger.

Derfor er prosjektet som skreddersydd for Gerd Petra Haugom, sjefingeniør i DNV GL.

– Prosjekter som utforsker slike nye løsninger gjør at det er fantastisk givende å arbeide i DNV GL. Det er unikt å få være med på å utvikle ny teknologi som kan få stor betydning både for miljøet og norsk næringsliv, sier Haugom.

Visjonen om hydrogensamfunnet

Første gang sivilingeniøren ble introdusert for fremtidsvisjonen om «hydrogensamfunnet», var da Stor Oslo lokaltrafikk (forløper til Ruter) rundt år 2000 vurderte å ta i bruk hydrogenbusser.

– Allerede den gangen var visjonen om et «hydrogensamfunn» klar, sier Haugom, og legger til: – Med det mente man et nullutslippsamfunn basert på fornybar energi der energibærerne hydrogen og elektrisitet ville virke i samspill.

Hydrogen kan ha en essensiell rolle i å løse mange av de store utfordringene verden står overfor når man globalt må få til store kutt i klimagassutslippene.

(Saken fortsetter under bildet)

Gerd Petra Haugom er sjefingeniør i DNV GL og samarbeider med en rekke aktører om å ta i bruk hydrogen som drivstoff i skipsfart.
Gerd Petra Haugom er sjefingeniør i DNV GL og samarbeider med en rekke aktører om å ta i bruk hydrogen som drivstoff i skipsfart.

– Overordnet handler dette om det nye energibildet, med stadig mer energi som produseres fra fornybare kilder. Noe av dette må lagres, og mye må brukes til transport - og da kommer hydrogen inn, sier Haugom.

Les også: Slik forandret tre minutter Benjamins karriere

Flere fordeler

Fordelene med å ta i bruk hydrogen i maritim transport, er flere. Innen ferjetransport vil hydrogen for eksempel kunne løse en del begrensninger man ser innenfor både lading og lagring av energi med de elektriske ferjene. Hvis en batteriferje må lade 40 ganger i døgnet, kan det være mye å hente ved å lagre en del av energien som hydrogen.

– Hydrogen passer for mange typer båter utenom ferger; nærskipsfart, havbruk, fjordcruise, fiskeri for å nevne noen. Hydrogendrift av ferger er bare en start, sier prosjektleder Kåre Nerem hos Fiskerstrand.

Samtidig er det innenfor moderne batteriteknologi at utviklingen de siste årene har gått drivende raskt, mens den store hydrogen-revolusjonen har latt vente på seg. For Haugom er det imidlertid ikke et spørsmål om enten hydrogen eller batterier, men om hva som egner seg best, og når.

Les også: Slik hjelper de oljebransjen å forstå hvordan de påvirker miljøet

– Batterier bruker strømmen direkte og har derfor normalt høyere virkningsgrad enn hydrogen brenselceller, og er derfor i utgangspunktet bedre, sier Haugom. Men så har batterier sine begrensninger. I motsetning til hydrogen, der lagringen er atskilt fra brenselcellen, så lagres energien direkte i batterier. Og da blir det etter hvert veldig tunge batterisystemer dersom man skal drive noe energikrevende over lengre tid - som for eksempel et ferjesamband.

Kutter utslippene

Bak utviklingen av hydrogensystemer i transport, både til lands og til havs, er den sterkeste driveren uten tvil ønsket om å kutte utslippene. For selv om energien man omdanner til strøm gjennom brenselcellen kan stamme fra både fornybare og fossile energikilder, vil man få en umiddelbar miljøgevinst ved at de lokale utslippene der man bruker energien forsvinner.

– Akkurat det ser man er viktig i alle former for transport - også i skipstransporten, understreker Haugom. 

Samtidig har hydrogen en del utfordringer når det kommer til sikkerhet og regelverk.

Les også: Slik vil de bruke blockchain til å fortelle den sanne historien om maten vi putter i oss

– Her bistår DNV GL med vår kompetanse innen kvalifisering av ny teknologi, alternativ designprosess samt risikoanalyser rundt sikkerheten ved å benytte hydrogen som drivstoff til sjøs. Det handler om å skape tillit og trygghet, forteller sjefingeniøren.

– Med hensyn til regelverk og sikkerhet er det flere utfordringer når det gjelder hydrogen, sier Haugom, og nevner eksempelvis lagring av hydrogen ombord i skip samt bunkring og bunkringsanlegg.

(Saken fortsetter under bildet)

 <p>Verftet Fiskerstrand i Fiskarstrand på Sunnmøre.</p>
Verftet Fiskerstrand i Fiskarstrand på Sunnmøre.

– Kan være en «game changer»

Selv om teknologi og regelverk ennå ikke er helt på plass, er Haugom ikke i tvil om at en norsk hydrogenferje vil få sin jomfrutur innen få år. Og da vil det handle om mer enn sjøsettingen av en enkelt båt.

– Dette utviklingsprosjektet er et viktig steg i arbeidet med å realisere det grønne skiftet innen maritim virksomhet og det bidrar til å møte FNs globale bærekraftsmål og Paris avtalen, fremholder Rolf Fiskerstrand.

Også Haugom snakker om at vi står ved et paradigmeskifte: kanskje er tiden snart moden for å snakke om fornybarsamfunnet.

– Poenget med å kalle det «game changer», er at man ikke lenger kan tenke eller gjøre slik man gjorde før. Batterier har i høyeste grad vært en game changer de siste årene, og nå kan hydrogen bli det samme.