I dag har rundt 1,5 millioner nordmenn penger plassert i aksjefond og beløpene vi sparer blir også større. Man må tilbake til 2011 sist andelen var høyere.  Det viser Fondsundersøkelsen 2018, som Verdipapirfondenes Forening (VVF) har gjennomført.

Vi tok turen ut i Oslo sentrum for å høre med folk om hvordan de sparer.

 <p dir="ltr">Bildetekst: Noe jeg har lurt på er hvilke selskaper fondene plasserer pengene i, siden jeg ikke er interessert i å støtte våpenproduksjon. For meg er det ganske viktig å vite hva jeg investerer i, sier Martine Løvik.</p>
Bildetekst: Noe jeg har lurt på er hvilke selskaper fondene plasserer pengene i, siden jeg ikke er interessert i å støtte våpenproduksjon. For meg er det ganske viktig å vite hva jeg investerer i, sier Martine Løvik.

MARTINE LØVIK

Alder: 24 år

Fra: Tønsberg

Yrke: Nyutdannet grafisk designer

Sparer du? Ja, jeg sparer, men ikke til noe spesielt egentlig. Jeg sparer vel mest for å ha en stabil økonomi i fremtiden. Jeg har akkurat solgt en leilighet i Tønsberg, og planen er å flytte til Oslo og forhåpentligvis kjøpe meg en leilighet her. Det er vel en form for sparing det.

Hvordan sparer du? Jeg sparer på flere måter, både i bank og i fond. Jeg har en BSU-konto som jeg prøver å fylle hvert år, sparekontoer for ulike formål, og jeg har akkurat opprettet en aksjesparekonto, men det var egentlig mest fordi banken maste på meg. For to år siden begynte jeg å spare i fond, men det er jo vanskelig å vite hvilke fond man skal velge. Man kan vel si at jeg tok det første og beste, men helt ærlig vet jeg jo ikke om fondet jeg valgte, reelt sett er det beste. Det som er kjipt er at fortjenesten jeg fikk i starten er borte nå. For to dager siden solgte jeg halvparten av fondene mine, og kjøpte nye, mest for å fordele risikoen, siden jeg fram til nå har hatt alt samlet i ett fond. Det er vel kanskje ikke det lureste.

Lyst til å spare i fond? Hos Harvest tar det kun få minutter å komme i gang med sparing i fond.

ERLING MEISINGSET

 <p dir="ltr">– Jeg har spart i fond i ti år nå, og det er ikke så komplisert som det sikkert kan virke, sier Erling Meisingset.</p>
– Jeg har spart i fond i ti år nå, og det er ikke så komplisert som det sikkert kan virke, sier Erling Meisingset.

Alder: 49

Fra: Meisingset

Yrke: Forsker

Sparer du? Ja, men ikke til noe helt konkret. Kanskje mest for å ha en buffer for fremtiden. Man kan jo bli gammel og grå, og da er det ikke sikkert at pensjonen strekker til, eller at man har lyst på ny bil.

Hvordan sparer du? Jeg sparer i fond, i bank, og i eiendom. Grunnen til at jeg sparer i fond er fordi det gir høyere avkastning over lang tid, enn i bank. Samtidig opplever jeg pengene jeg har i bank, som mer tilgjengelig enn de jeg har i fond. Da er det greit å spare på flere måter, som også handler om å spre risikoen, både kortsiktig og langsiktig. Fond kan jo falle mye i verdi på ett år, men det gjør ikke bankrenten. Sånn sett opplever jeg at jeg sikrer meg godt, både kortsiktig og langsiktig. Sparing i fond handler jo først og fremst om langsiktighet, og sånn sett er det en fin måte å spare på for barna.

 ROLF LØKEN 

 <p dir="ltr">Gjennom det lille jeg har lest, har jeg skjønt jeg at må ha fond med høy risiko, siden det skal gi mest avkastning over tid, sier Rolf Løken.</p>
Gjennom det lille jeg har lest, har jeg skjønt jeg at må ha fond med høy risiko, siden det skal gi mest avkastning over tid, sier Rolf Løken.

Alder: 39

Fra: Ås

Yrke: Selger

Sparer du? Jeg har nettopp flyttet, så jeg har spart en del for å dekke store utgifter i forbindelse med flyttingen. Så en slags buffer, kan man vel si jeg har spart opp.

Hvordan sparer du? Jeg sparer til pensjon, men ikke på en dedikert pensjonssparekonto. I tillegg har jeg aksjesparing gjennom jobben, med andeler i firmaet. For en del år siden testet jeg fond i nettbanken, men det var mest for å sjekke hva det var. Jeg tenkte at jeg skulle kaste noen penger inn og se hva jeg kunne få igjen, men jeg har ikke vært så flink til å følge med. Jeg husker at jeg så på noen grafer og rangeringer, men om jeg egentlig skjønte det jeg så, er vanskelig å si. 

Planen var jo egentlig å følge med og kanskje investere litt mer på sikt, men det har bare ikke blitt til det. Jeg har jo spart kontinuerlig etter det, men de pengene har gått rett inn på en sparekonto i banken. 

Vil du vite mer om Harvest? Klikk her for å melde deg på nyhetsbrevet.

Dette sier eksperten om Martine, Erling og Rolf:

 <p dir="ltr">Ifølge Atle Christiansen, daglig leder i Harvest, er det beste rådet å velge et globalt fond med lave kostnader. Da sprer du risikoen over flere land og bransjer og unngår at kostnader spiser for mye av avkastningen.</p>
Ifølge Atle Christiansen, daglig leder i Harvest, er det beste rådet å velge et globalt fond med lave kostnader. Da sprer du risikoen over flere land og bransjer og unngår at kostnader spiser for mye av avkastningen.

Atle Christiansen er medgründer og daglig leder i faktorfondet Harvest. Vi har bedt gründeren kommentere nordmenns sparevaner og avlive noen av de vanligste fondsmytene.

– Det første som slår meg er at Martine, Erling og Rolf både sier og gjør mye riktig, og at de har et reflektert forhold til sparing. Det er jo gledelig, og for meg er det ekstra gøy å se at de alle sparer i fond, sier Atle.

– Å komme i gang med sparing oppleves nok av mange som ganske komplisert. Det at vi som jobber innen finans ofte bruker kompliserte begreper hjelper jo ikke akkurat på, ler Atle.

Han ser ikke bort ifra at dette er med på å gjøre den berømte dørstokkmila enda litt lengre.

Prøv sparekalkulatoren til Harvest: Se hvor mye dine penger kan vokse over tid. 

Hvilket fond skal jeg velge?

– Et av de vanligste spørsmålene er; Hvilket fond skal jeg velge? Dersom du ønsker ett fond er mitt svar: Velg et globalfond. Da slipper du å ta stilling til spørsmål som geografi, altså om man skal velge et norsk, amerikansk eller asiatisk fond, eller hvilken bransje du skal satse på, som teknologi, energi eller helse.

Hvilken risiko bør jeg ha?

– En utbredt misforståelse er at aksjefond med høy risiko gir best avkastning over tid. Det gjør de imidlertid ikke, snarere tvert imot. Forskning viser at aksjer med lav markedsrisiko faktisk gir noe høyere avkastning over tid. Velger du et globalt fond vil du normalt også få lavere risiko ved at du sprer aksjene over flere land, regioner og bransjer. Man kan gjerne velge fond med høy risiko som et supplement, men i utgangspunktet er det fornuftig å velge et med lav eller moderat risiko.

Hva koster forvaltning av fond?

– Forvaltningskostnadene følger deg gjennom hele spareløpet og vil spise av avkastningen. Derfor er det lurt å velge et fond med lave kostnader. En utbredt misforståelse er at kvalitet koster, i den forstand at dyre fond er bedre. Forskning viser imidlertid at dyre fond i snitt gir lavere avkastning over tid.

Hos Harvest tar det kun få minutter å komme i gang med sparing i fond. Start med fondssparing i dag.

Harvest har bevisst laget et fond som både har lave kostnader og lav markedsrisiko. Forskning viser at fond med lav risiko klarer seg godt over tid og gjennom perioder med stigende og fallende markeder. Mitt beste råd er å finne et globalt fond med lave kostnader. Dette er spesielt viktig med dagens lave renter.

– Hvis man setter inn 25.000 kroner hos Harvest vil det koste deg under 150 kroner årlig eller 12 kroner i måneden i forvaltningshonorar. I Harvest betaler du kun for forvaltningen, ikke kjøp og salg av fond.

Vil du vite mer om faktorfondet Harvest? Klikk her for å melde deg på nyhetsbrevet.

Hvilken fondsleverandør bør jeg velge?

 – Det er viktig å vite at alle verdipapirforetak med konsesjon fra Finanstilsynet er underlagt de samme kravene og reglene. For deg som kunde betyr det at pengene du har plassert står like trygt om det er en bank eller en annen aktør som forvalter fondet. Det som skiller tilbyderne fra hverandre er pris, forvaltningsfilosofi og hvilke typer fond man tilbyr.

Jeg har lyst til å spare mer, men er redd for å binde pengene mine. Hva gjør jeg?

 – Det er en myte at pengene er bundet gjennom fondssparing. Det tar normalt bare noen dager fra du gir beskjed om å selge andelene til pengene står på konto. Det er også viktig å understreke at vi som forvalter ikke “eier” eller kan røre pengene dine. Skulle en fondsforvalter mot formodning gå konkurs, blir forvaltningen overført til en annen tilbyder eller kunden får pengene sine tilbake. 

Visste du at Harvest-modellen bygger på Nobelprisvinnende forskning? Les historien om hvordan Atle og gjengen gründet fram faktorfondet Harvest. 

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Informasjon om kostnader og ytterligere opplysninger finnes i fondenes nøkkelinformasjon og prospekt på https://www.harvest.online/start#information