Aldri før har bensinen vært billigere

E24s gjennomgang viser at vi bruker en mindre andel av lønningen på bensin enn noen gang tidligere. - Forbrukerne har ingen grunn til å klage på bensinprisen, mener sjeføkonom.

KOSTNADER: Grafene viser bensinpriser fra 1930 til i dag. Den røde er veiledende bensinpris historisk sett. Grønn er prisen justert med konsumprisindeksen. Lilla er hvor stor del av inntekten bensin har tatt, justert for kjøpekraft. Den viser at vi bensin aldri har tatt en mindre del av lønningen enn i dag. Bruddet på linjene er årene 1943 og 1944 som det ikke finnes bensinpristall fra.
KOSTNADER: Grafene viser bensinpriser fra 1930 til i dag. Den røde er veiledende bensinpris historisk sett. Grønn er prisen justert med konsumprisindeksen. Lilla er hvor stor del av inntekten bensin har tatt, justert for kjøpekraft. Den viser at vi bensin aldri har tatt en mindre del av lønningen enn i dag. Bruddet på linjene er årene 1943 og 1944 som det ikke finnes bensinpristall fra.

Pumpeprisen på bensin har aldri vært høyere enn den er nå. For ikke lenge siden passerte 95 oktan 15 kroner i veiledende pris for første gang i historien.

Utgangspunktet for prissettingen på bensinstasjonene er så kalte veiledende priser som blir satt av distributøren, normalt på mandager. Utover dette, påvirker transporttillegg og konkurransefaktorer den faktiske prisen som står på pumpen.

Se graf nederst i saken

Beløpet som står der, har mange steder i Norge aldri vært høyere enn det den er nå.

Men betyr det at prisen virkelig er rekordhøy?

Justert mot inntekt, historisk sett, tyder alt på det motsatte.

E24 har gått gjennom veiledende bensinpriser fra 1930 til i dag, og satt dette opp mot den nominelle inntekten, altså ikke justert for prisvekst. Vi har sett på hvor stor del av inntekten man har måttet bruke på å kjøpe 1.000 liter bensin.

Resultatet er at er vi aldri har brukt en mindre av del lønningen vår på bensin

- Forbrukerne har ikke noen spesiell grunn til å klage på bensinprisen, den har ikke påvirket vår kjøpekraft. Bensin utgjør en mindre del av de totale utgiftene i dag enn tidligere, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities til E24.

Krigspriser

Året bensin tok størst del av inntekten var under 2.verdenskrig, nærmere bestemt i 1942, med 27,69 prosent. Det er ikke så overraskende. Da var det unntakstilstand og streng rasjonering. I fredstid er det året bensin har tatt mest av lønna 1950, hvor 1000 liter kostet 12,46 prosent av en gjennomsnittlig årslønn.

Fra 50-tallet har lønnsveksten vært høyere enn prisstigningen på bensin. I 1960 trengte man 7,07 prosent av snittlønnen for å kjøpe tusen liter bensin. I 1970 hadde det sunket til 4,06 prosent. Etter dette ligger prisene temmelig stabilt på tretallet frem til 2007. Da dipper prisene under tre prosent.

- Jeg mener at det i hovedsak skal være slik, at ting blir billigere over tid. Når produktiviteten øker, skal ting bli billigere, sier Andreassen.

- Det å si at bensinprisen ikke er så høy når man kjøpekraftjusterer den, er en øvelse veldig mange bransjer gjør. Teleselskapene gjør det, landbrukssektoren det samme. Det meste blir billigere i Norge om man kjøpekraftjusterer det, sier Øystein Foros, professor i bedriftsøkonomi ved Norges Handelshøyskole.

Han mener at de viktigste komponentene i bensinprissettingen er innkjøpsprisen og avgiften.

- I tillegg har vi konkurransen. I Norge er det lav konkurranse, og relativt høy margin på detaljleddet, sier Foros.

Fakta og fiksjon

Når man justerer den originale bensinprisen mot konsumprisindeksen (KPI), trer det samme mønsteret som for kjøpekraftjustering frem. I enda sterkere grad ser man at veiledende pris har vært bemerkelsesverdig stabil.

Fra midten av 50-tallet og frem til i dag har den KPI-justerte prisen per liter ligget mellom 11,50 og 9 kroner, med få unntak. Det er først siden 2006 den har gjort en betydelig bevegelse mot det dyrere, men dette sammenfaller med en kraftig lønnsvekst, slik at dette langt på vei utliknes.

-  Grunnen til at folk reagerer så sterkt på bensinprisene, er det vi kaller nominell fiksjon, at folk ikke klarer å skille det nominelle fra det reelle, sier Andreassen.

Mer bilstoff på E24 BIL

De siste ukene har prisen steget svært mye. Samtidig vil den måtte stige kraftig før den er på nivå som var vanlig for 15 til 20 år siden om man kjøpekraftjusterer den. Frem til 15. mars i år tilsvarer den veiledende snittprisen for 95 oktan bensin 2,68 prosent av snittinntekten om man kjøper 1000 liter. I 1998 var tallet 3,38 prosent, i 1992 3,66 prosent.

INGEN GRUNN TIL Å KLAGE: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities mener det er liten grunn til å klage på dagens bensinpris.
INGEN GRUNN TIL Å KLAGE: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities mener det er liten grunn til å klage på dagens bensinpris.

- Økningen den senere tid kan nok i høy grad spores tilbake til Rotterdamprisen, det vil si den internasjonale prissettingen, som påvirker prisen i alle land. Det er grunn til å tro at det har blitt tilsvarende dyrere i andre land også den siste tiden, sier Foros ved NHH.

- Bruker 50 prosent mer

Prisstigningen den senere tid er påvirket av en rekke internasjonale faktorer. Fredag i forrige uke var den veiledende prisen på 95 oktan bensin 15,58 kroner, 1,29 kroner høyere enn den var ved nyttår.

- Bakgrunnen er økningen i produktprisene internasjonalt, sa pressetalsmann Knut Hilmar Hansen i Statoil Fuel & Retail Norge til E24 før helgen.

Oljepris og dollarkurs er, i tillegg til norske bensinavgifter, de to viktigste faktorene som påvirker bensinprisen. I tillegg påpekte Hansen at de amerikanske bensinlagrene hadde falt.

- Lavere lagre gjør at USA importerer fra Europa, eksporten av bensin fra europeiske raffinerier holdes altså oppe, sa Hansen.

Norsk Automobilforbund (NAF) mener i dag at det er andre ting som er vel så viktig som drivstoffpriser og avgifter når det gjelder transport og bilbruk i Norge.

-  Vi har mer fokus på eie- og kjøpsavgifter når det gjelder bil, sier Jon Olav Alstad, leder for politikk og forbruk, i NAF.

Han sier at det er disse avgiftene som betyr mest for forbrukeren, i tillegg til at de er viktigst for både miljø og sikkerhet.

- I Norge bruker vi rundt 50 prosent mer på transport enn resten av Europa, 18 mot 12 prosent, noe som kommer av både store avstander og avgifter, sier Alstad.

HISTORIKK: Grafen viser utviklingen i bensinprisen fra 1930 i dag. Den røde linjen er veiledende pris. Grønn er prisen justert med konsumprisindeksen. Den lilla er kostnaden på bensin målt mot kjøpekraft. Bruddet i linjene er årene 1943 og 1944 hvor det ikke finnes tall for gjennomsnittlig bensinpris.
HISTORIKK: Grafen viser utviklingen i bensinprisen fra 1930 i dag. Den røde linjen er veiledende pris. Grønn er prisen justert med konsumprisindeksen. Den lilla er kostnaden på bensin målt mot kjøpekraft. Bruddet i linjene er årene 1943 og 1944 hvor det ikke finnes tall for gjennomsnittlig bensinpris.

 

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå