Mest moro per krone

Mazda MX-5 i fjerde generasjon er et glimrende lavterskeltilbud for folk som ønsker seg en sportsbil.

Små, ikke så altfor dyre, sportsbiler er ikke vanlig i dag. Frem til syttitallet laget særlig italienske og britiske bilprodusenter et smørbrødfat av slike biler. Gjerne roadstere med en ganske liten fire sylindret motor og bakhjulstrekk. Så forsvant de fra radaren. Mange av dem hadde rustet allerede i brosjyren, mens andre var laget av produsenter som brukte syttitallet til å streike og skru sammen biler som om hver dag var en mandag.

På ett eller annet tidspunkt må Mazda ha tenkt at dette fortsatt var en glimrende idé, bare man skrudde dem sammen skikkelig, og det har de jo helt rett i. Så i 1989 rullet de ut den første MX-5. Siden den gang har entusiaster verden over kjøpt, kjørt og digget denne lille sportsbilen. Om ikke lenge runder de én million produserte og det er det ikke mange sportsbiler, og i hvert fall ingen roadstere, som har klart.

(Saken fortsetter under bildet)

 <p><b>SMÅTT</b>: 1496 kubikkcentimeter og 131 hestekrefter er ikke stort i dag, men det holder når bilen er så liten og lett.<br/></p>

SMÅTT: 1496 kubikkcentimeter og 131 hestekrefter er ikke stort i dag, men det holder når bilen er så liten og lett.

Bilen her er den helt ferske fjerde generasjonen. Som selvsagt følger den gode, gamle resepten med små dimensjoner, to seter, et tak som kan tas av, bakhjulstrekk og lav vekt. Faktisk er vekten så lav at man må tilbake til første generasjon for å finne en lettere en. Og da må man huske på at stadig økende sikkerhetskrav har en tendens til å gjøre bilene suksessivt tyngre. Her har de japanske ingeniørene gått inn og filt bort hver bidige millimeter med overflødig materie.

Blir ganske billig

1090 kilo endte de på. Det betyr at man kan klare seg med en liten motor, som igjen er lett, en god sirkel. Helt i ånden til Colin Chapman, mannen bak de legendariske lettvekterne til Lotus, videreført av Mazda.

Utgaven her er 1,5 Sport, det vil si en motor på 131 hestekrefter. Det er i nærheten av latterlig lite i dag, den lav vekten gjør likevel at den fikser sprinten fra null til hundre på pene 8,3 sekunder.

(Saken fortsetter under bildet)

 <p><b>TURBIL</b>: Med 130 liters bagasjerom kan to stykker pakke smart og dra på en fin tur.<br/></p>

TURBIL: Med 130 liters bagasjerom kan to stykker pakke smart og dra på en fin tur.

I disse tallene ligger mye av poenget med bilen. Det norske avgiftssystemet synes det er veldig fint med lav vekt og liten motor, og prisen lander på 314.000. Det gjør også at bilen blir veldig morsom på en vanlig norsk riksvei. Moroa starter tidlig med en MX-5.

Motoren trives på høye turtall og det er skrekkelig morsomt å forsere svinger mens man håndterer den tettstegete og nydelige manuelle girkassen. Lyden er ikke all verden fra eksosrørene, men en viss hvining kommer når man nærmer seg turtallssperren, og man trenger på ingen måte kjøre som en villmann for å få en sportslig følelse.

Dette understrekes av et ganske mykt oppsett på dempere og fjæringer. Bilen krenger en god del, noe som er i positivt i den forstand at det er lett å kjenne bilens grenser rett i korsryggen. Det gir og en blanding av en levende og relativt komfortabel kjøring.

På en av våre favorittveier hvor den svinger seg oppover i et tidvis oversiktlig område var bilen helt perfekt. Man finner en veldig fin rytme mens man nærmer seg grensen av hva bilen klarer uten å utfordre det norske regelverket.

Myk

Den klarer svinger i god fart, men med det myke oppsettet og det små hjulene merker man at den klassiske understyringen ikke er langt unna om bremser ned i seneste laget før en sving.

Måten de har satt opp bilen på er sympatisk, men det er og litt problematisk. Særlig var det en del vibrasjon, ikke noe man tenker så mye over når man presser på, det er mer påfallende når man bare cruiser.

(Saken fortsetter under bildet)

 <p><b>MANUELL</b>: Taket tas av manuelt og det kan gjøres mens man sitter, på et par sekunder.<br/></p>

MANUELL: Taket tas av manuelt og det kan gjøres mens man sitter, på et par sekunder.

Først tenkte jeg at bilen var litt ubalansert, noe det ganske kjapt viste at den ikke er. Så da er det grunn til å tro at det er det «snille» oppsettet som ikke helt henger med.

I utgangspunktet tenkte jeg at det er den minste versjonen, altså denne, må være det geniale kjøpet av den nye MX-5. Men går man for den kraftigere toliters motoren på 160 hestekrefter leveres den med Bilstein dempere og stabiliseringsstag. Den koster 35.000 kroner mer, er ett sekund raskere fra null til hundre, og den kan fort vise seg å være mest bil for pengene her.

Uansett så er det vanskelig å se at det er noen andre biler på det norske markedet som gir mer moro for pengene enn Mazda MX-5. Et ideelt lavterskeltilbud for dem som ønsker å prøve seg som sportsbilsjåfør.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå