BMW 3-serie for den kresne

Har du gått litt lei av at finnes så mange BMW 3-serier på veien, men ikke av dens kjøreegenskaper, er Alpina D3 midt i blinken. En familiebil med framtidig samlerpotensial.

Alpina versjoner av BMWer er et litt eksentrisk valg. For Alpina er det eneste firmaet som trimmer og foredler BMWer, men som fortsatt gis service og garantier som om det var en bil rett fra BMW fabrikken.

Dette henger ikke minst sammen med at BMW eier majoriteten av aksjene i firmaet. De bygger biler i små serier og det vil stort sett alltid finnes en standard BMW til noenlunde samme prisen med de samme ytelsene.

Ergo er det biler for dem som ønsker noe som er annerledes enn alle de andre Beemerene som ruller rundt.

Forskjellene er både innvendig og utvendig. Rent visuelt får man saker som fete felger, hvassere eksosrør, litt dekaler og et interiør som skiller seg noe fra BMWs i materialvalg og farger.

Mye krefter – lavt forbruk

Alpina har eksistert som biltrimmere siden 1967 og da så å si alle andre i den bissnissen fikk seg en alvorlig knekk under oljekrisen på syttitallet, hadde de et ess i ermet.

Et viktig moment med Alpinas modifiseringer er at bilene ikke skal bruke i neveverdig grad mer drivstoff. Det fortsatt et viktig poeng og det synes på BMW Alpina D3. Her har de tatt for seg 320d modellen, satt inn en større Garrett turbolader og intercooler, og reprogrammert motoren.

Resultatet er 37 hestekrefter mer, til 200, og et saftigere dreiemoment. 200 hester i en toliters dieselmotor er imponerende, og speiler faktisk M-modellene til BMWs mantra med 100 hester per liter. Samtidig har de holdt forbruket nede, med et CO2 utslipp på 153 gram per kilometer og et oppgitt forbruk på 0,57 liter per bil under blandet kjøring. Nå skal det skytes inn at vi under litt inspirert blandet kjøring landet på litt over 0,7 liter per mil, men det er fortsatt pent.

Fete felger

For dette er en kvikk bil, med en fantastisk balanse. De siste kommer ikke som noen overraskelse om man han kjørt andre BMW 3-serier, dette er biler som har kjøreegenskaper som er klasseledende. I Alpina versjonen er blant annet dempere og bremser oppgradert. Da jeg så bilen for første gang tenkte jeg at den kom til å spore noe aldeles grusomt med sine 19” hjul med 235/35 dimensjon foran og 265/30 bak, ikke minst på vinterslitt asfalt. Noe som mystisk nok viser seg ikke være tilfellet. Det er smått utrolig, man kjenner små napp som blir borte like kjapt som de oppstår.

Det er god magi. I det hele tatt er bilen utrolig morsom å kjøre steder hvor rattet må brukes flittig. Både styring og gir føles litt tunge i lave hastigheter, men gi litt på og det hele faller på plass. Riktignok er det en ting som ikke kan skjules, turtallsregisteret er begrenset, fra 2000 til 4000 omdreininger, slik det så å si alltid er på turbodiesel biler, så det må gires flittig, den fåes kun med manuell kasse. Men det er bare å trå til gjennom svingen, den er stabil og hvis man absolutt vil ha rumpa ut lar det seg gjøre, men bilen vil raskt dytte den på plass igjen.

Sjelden

Denne D3-modellen er for så vidt ikke spesielt spektakulær, men de små visuelle triksene til Alpina, som de svære felgene, passer til 3-serien, som originalt er en temmelig streit farkost. Fartsstripene gir og et passe heftig uttrykk. Jeg la merke til at det stadig vekk var noen som stirret litt ekstra på den, som fanget opp at det var noe annet enn en standard 3-serie.

Bavaria Autozentrum er importør av Alpina i Norge, og bilen vi prøvde er den eneste nybilregisterte Alpinaen i Norge. Med en pris på 700 000 er den et par hundre tusen over veiledende pris på 325d som er BMWs modell med samme ytelser, det høres mye ut, men skal man utstyre en standard 3-serie med tilsvarende utstyr som Alpina D3en vil 325d faktisk havne noen titusener over. Det skal for ordens skyld skytes inn at 325-modellen har en seksylindret motor, noe som klinger bedre i mang en BMW-entusiasts ører, selv som diesel.

Fram til slutten av nittitallet kunne man ta med sin standard BMW til Alpina og få dem til å oppgradere den teknisk, men det går ikke lenger. Man kan kjøpe felger og spoilere og slikt, men for å få Alpina-teknikk må man nå kjøpe en Alpina-produsert modell. Hvilket gjør bilene til langt mer interessante objekter for framtiden. De lages i relativt små serier, den vi prøvde var serie nummer 83, og hvor mange som kommer til å bli laget er litt vanskelig å anslå, men rundt 350 er et tall som har blitt nevnt. I stasjonsvognlandet Norge kan det være verdt å merke seg at bilen og kommer med stor bakluke.

Samlerpotensial

Alpina-modellene vil være for connoiseuren, for dem som ønsker noe mer enn en vanlig BMW. For 3-serien generelt har det vist seg at de 6-sylindrete versjonen av siste generasjon ikke lenger er like lette å selge. Før var dette modellene man måtte ha, mens de mindre 4-sylindrete ble sett på som noe puslete, med i de siste versjonene er de så pass oppgraderte at majoriteten går for dem. I et slikt lys kommer Alpina D3 inn som et snedig valg. For her er det den moderne sekssylindrete BMW motorens ytelser tatt ut av småsøsknenes motor, til prisen av sekseren. Et inspirert valg om du ønsker noe som er litt på siden av en standard 3-serie, en familiebil med et samlerpotensial. En heller uvanlig kombinasjon.

Flere E24-nyheter

På forsiden nå