Den fineste familiebilen

Alle liker Alfa Romeo 159 Sportwagon, men ingen kjøper den. Etter å ha prøvd den blir dette enda mer mystisk.

Det er et mysterium at det ikke er flere Alfa Romeo 159 på veien i Norge. Det er en bil som folk utelukkende reagerer positivt på. Under den uken jeg hadde denne hvite 159en ble den med på et par andre oppdrag, og reaksjonene var hele veien at det var en utrolig lekker bil. At det kommer fra folk som fra før av er svake for italienske doninger er ikke så overraskende, mer spesielt blir det når folk med klare am-car-referanser er like positive.

Alfa Romeos 159 modell har vært på markedet et par år, og versjonen vi var ute har den nye utstyrspakken Sport, en pakke som ligger litt over standardmodellen (med elektriske skinnseter og bi-xenon lys som standard for å neve noe), samtidig er den under Ti-utgaven, som er senket en smule og triller på 19 tommers felger. Det gjør at den ser heftig ut, på den annen side tar det bort noe komfort, slik at Sport framstår som det smarteste valget rent praktisk sett.

Drømmedama

Men det er vel når ordet praktisk kommer på bordet folk velger bort Alfa Romeo, for man får biler i mellomklasse-segmentet som er sterkere på akkurat det. Som har mer plass og lavere lasteterskel bak. Andrehåndverdien er heller ikke helt solid. Dette kommer nok av et gammelt og rusten rykte som ikke har noe med de nye modellene å gjøre.

ALFA ROMEO: Sjekk bildene

Her har noen gjort en dårlig jobb, for slik det er i dag virker det som Alfa Romeo har status som den fyrrige drømmedama man lar være til fordel for den trauste med de solide hoftene. Bilen alle sier de gjerne skulle hatt, før de går og kjøper en Toyota eller Volkswagen.

I fjor ble det registrert 184 Alfa Romeo 159 i Norge, så langt i år 75. Det er mikroskopisk.

Det er synd, for dette er en virkelig fin bil. Ikke bare ser den flott ut, den er og en av de aller beste å kjøre i sitt segment. Her har man en veldig tight girkasse, som føles herlig mekanisk. Man må ta i litt, men den er dønn eksakt og totalt uten slakk, rattet og styringen er fin og direkte. Heller ikke her er det noe slakk, med en – til familiebil å være – veldig god respons. Styringen føles litt lett når man presser bilen på krevende vei, men dette er tross alt en stasjonsvogn.

Godt skrudd

Veiholdningen er ellers imponerende, på ujevn asfalt (hvilket jo forekommer på norske veier) virker bilen helt uforstyrret. Jeg har kjørt dobbelt så dyre sportsbiler som ikke har taklet det på langt nær så bra som 159en. Det kommer ingen skramlelyder fra bilen når den presses på dårlig vei, hvilket gir klare signaler om at den er godt skrudd sammen, en kvalitetshevning fra 156-modellen. Ikke det at den føles som en eske med skruer den heller.

Men 159 føles som et bra steg videre, og akkurat her må det tilføyes at dette sies av en som selv kjører en 156 privat og er gromt fornøyd med det (i rettferdighetens navn skal det sies at den ikke har vært helt feilfri, dog ingen dyre affærer, bare irriterende småting).

Motoren er en gammel kjenning, man finner varianter av den samme 1,9 liters turbodieselen i Saab og Opel, her yter den 150 hester. Det holder, den er sprek nok, og med 320 Newtonmeter tåler den last og passasjerer uten at den sliter. Null til hundre er på 9,6 sekunder og forbruket er ganske pent, 0,60 liter per mil under blandet kjøring.

Konkurrenter

I forhold til forgjengeren, 156-modellen, er denne større, særlig lasteplassen er utvidet. Mange som gikk for 156en i Sportwagon-utgaven fikk seg en liten overraskelse da de oppdaget at den hadde mindre bagasjeplass enn sedan utgaven. 159en har et bagasjevolum på 445 liter (40 mer enn sedanversjonen). Den er så si like lang som den nye Audi A4 Avant, som har et noe større bagasjerom, og veier noen kilo mer.

Denne og BMWs 3-serie touring er nok de mest åpenbare konkurrentene. Biler som har et sportslig image, samtidig ser de temmelig streite ut ved siden av en 159. Og det er ikke kun utvendig Alfa Romeo-en er fresh, interiøret er og designet på en særegen måte.

Klokkene på midtkonsollen er vendt mot føreren, det er mulig passasjeren vil føle seg en smule utelatt, men det er lekkert utført. I det hele tatt er førermiljøet veldig fokusert, man i sitter bra med et behagelig ratt i hendene og altså en stram og eksakt sekstrinns girkasse. I og med at dette er en turbodiesel bil, med det begrensete turtallregisteret det innebærer, er det en bil som på sett og vis kunne ha kledd en automatkasse, men vi har tidligere prøvd dette på Ti-utgaven og følte at automaten tok bort noe av snerten i motoren. Med en så bra manuellkasse er det ikke verdt de 50 000 automaten koster ekstra.

Det hadde vært hyggelig om flere valgte 159 Sportwagon, den gjør bilparken penere, og som en bonus havner man i trivelig brorskap: Alfa-eiere hilser nemlig til hverandre når de møtes på veien.

Flere saker på E24 Eksklusiv

På forsiden nå