Den heftigste bilen fra 60-tallet

Sykt sprek og svært sjelden med en temmelig forvirrende historikk.

LEGENDE: Den legendariske Shelby Cobra, her representert ved en anerkjent replika produsent, Daimler Dax. Utvendig er det ikke mye som skiller originalen fra kopien, og den intense kjøreopplevelsen er godt bevart.
LEGENDE: Den legendariske Shelby Cobra, her representert ved en anerkjent replika produsent, Daimler Dax. Utvendig er det ikke mye som skiller originalen fra kopien, og den intense kjøreopplevelsen er godt bevart.

Shelby Cobra vant vår kåring over de kuleste 60-tallsbilene med klar margin. Kanskje ikke så rart, for få klassiske biler har en mer mytisk aura enn Shelby Cobra.

Shelby Cobra ble til etter at den amerikanske racingsjåføren Carroll Shelby måtte legge opp i 1960 på grunn av hjerteproblemer. Samtidig, i England, har bilfirmaet AC mistet sin samarbeidsavtale med motorprodusenten Bristol. Deres lille, lettvekts toseter hadde inntil da hatt en toliters motor på 125 hestekrefter. Shelby kontakter dem, han ønsker nemlig å stappe en skikkelig amerikansk V8'er i bilen og ta opp kampen med Chevrolets Corvette på racingbanen. I februar 1962 sendes det første karosseriet over havet. Shelby setter inn en small-block V8er fra Ford og en av bilhistoriens mest sagnomsuste kjøretøyer er skapt.

Selve navnet, Cobra, har selvsagt en litt uvanlig opprinnelse. Shelby har sagt at det kom til ham i drømme: "I woke up and jotted the name down on a pad which I kept by my bedside – a sort of ideas pad - and went back to sleep. Next morning when I looked at the name ‘Cobra’, I knew it was right."

En vinner

Den første motoren som ble satt inn var en på 260 kubikktommer. Den blir den raskeste gatebilen på den tiden, 0-100 på rett under fire sekunder (det er det ikke mange biler som klarer den dag i dag). Produksjonsmessig er det starttrøbbel. For å skjule dette lakkeres bilen om mellom hver gang en biljournalist får prøve den, slik at de får inntrykk av at det er et nytt kjøretøy som prøves hver gang.

Etterhvert blir det laget 75 260-versjoner, hvorav 62 til gatebruk. Men snart vil Shelby ha mer krutt og de setter inn en 289 kubikktommers motor som til racingbruk yter 380 hestekrefter. Med 289-modellen vinner de i 1963 en rekke løp og frem til 1965 lages det 580 289-kubikk biler.

Big block

Men det slutter selvsagt ikke her. Shelby vil ha mer, mye mer. Han går for en big-block motor, den langt større og sterkere 427-kubikktommers motoren (og i noen tilfeller den litt enklere 428 hentet fra Fords familebiler) hvilket krever store justeringer på selve bilen.

Nå blir bilen slik mange kjenner den igjen fra bilder, betydelig breddet med noen alvorlige valser. Under karosseriet blir hele opphengsystemet forandret og nå er bilen i det nær absurde hjørnet. 500 hestekrefter i en bil som veier rundt 1,1 tonn. Det er voldsomt.

Biljournalister som kjørte bilen ble nærmest satt ut av dens krefter, godt ledsaget av den vanvittige lyden bilen laget, med eksosrørene liggende åpent langs bilens sider. At den framsto som relativt uregjerlig med et nærmest totalt fravær av komfort var det også konsensus om.

Det hele var trolig i drøyeste laget, for modellen ble kun produsert frem til 1967. Det holdt altså i to år og 348 eksemplarer, hvorav 260 til gatebruk. Så var det kroken på døra.

På fem år ble det tilsammen laget 1003 Shelby Cobra, circa en tredjedel rene racingbiler, resten "sivile" biler.

Og nå, forvirring

Her begynner noe av forvirringen, for allerede mens bilen var i produksjon ble det laget kopier, eller såkalte replicas.

Siden den gang har dette vært en vedvarende nisje, og man har anslått at det har vært laget rundt 100.000 replikaer fram til i dag. Som om ikke det er nok, har Shelby autorisert en del av replikaprodusentene slik at de får lov til å bruke Cobra merket, og selv satt han sammen 43 "nye" av deler han hadde liggende på nittallet.

Av de originale, rundt 1000 biler, er det grunn til å tro at det har vært et betydelig svinn. Som mange sikkert har skjønt har vi måtte jukse litt for å oppfylle kravet om å kjøre en ekte sekstitalls Shelby Cobra.

Vi vet rett og slett ikke om noen. Det vil si, den svenske kongen skal visstnok ha en, men utover det var ikke engang noen som kunne bekrefte at det fantes noen i Europa. Ryktene skal ha det til at det finnes en i en garasje i Oslo-området, er det sant, er det bare å tipse oss.

Juks

Men vi jukset på beste vis. Bilen vi har hatt gleden av å kjøre er en Dax Daimler-replika, fra en av de tidligste og mest anerkjente kopistene. Du må være kjenner for å skille den visuelt fra en original. Den er til salgs hos Land og Sjøfritid i Oslo, og er i skrivende stund den eneste Cobra til salgs i Norge med skilter (et annet fullstendig forvirrende område, men mer om det senere).

Den er bygd opp på et eldre chassis, selvsagt med en skikkelig amerikansk V8, i dette tilfellet på 5,7 liters fra Chevrolet, på 299 hester. Okey, det er litt mindre enn i de senere Cobraene, men det går så det synger, eller rettere sagt brøler. For lyden er voldsom, og det digre rørne som ligger langs bilens side kan svi leggene til en slumsete sjåfør til crisp bacon.

Registrering vanskelig

Land og Sjøfritid sin er priset til 650 000 kroner, det høres ganske friskt ut, men det er en rekke ting som gjør at dette lar seg forsvare. Det er nemlig svært vrient å få bilene registrert, ikke minst som veteran. For om bilen er bygd på et eldre chassis, så der den jo satt sammen som Cobra-replika langt senere, så er det mildt sagt ikke sikkert at det lar seg gjøre å ta bilen inn som veteran. Dette er veldig komplisert område. Skal man hente inn en selv må man være forberedt på mye papirarbeid, og et høyst usikkert resultat.

Bilen vi prøvde var helt klart i riktig tidsånd, den er så strippet for komfort at man blir svett av å kjøre den. Det finnes ikke noe som er der for kosens skyld, bare brutalt direkte, servofri bilmoro. Dashbordet er flatt og nøytralt og fult av knapper. Jeg har tidligere hatt gleden av å kjøre en annen høykvalitets Cobra-replika, og det var det samme igjen, det vil si en helt unik opplevelse. En totalt strippet, unik og brutal kjørefølelse.

Det virker som slike replikaer er et godt substitutt for den ekte varen, som trolig befinner seg i million-dollar-klassen, om du finner en. Men det er viktig å finne fram til en fra en skikkelig produsen.

Vi har hørt om så kalte Cobraer med litt over hundre hester, andre har vært basert på Suzuki SJ (altså den stutte jeepen), i det hele tatt er det veldig mye rart som prøver å få en bit av den magiske Cobra-myten.

Caroll Shelbys egen "Super Snake" fra 1965, en Cobra med 800 hester, ble forøvrig solgt på auksjon i fjor, for 5,5 milloner dollar, den høyeste pris for en amerikansk bil, noensinne. Den andre av disse som ble laget, finnes ikke lenger. Den ble vraket i en ulykke der sjåføren ble drept.

På forsiden nå