Den særeste sedanen

Skal du skaffe deg en fin familiebil som ikke skal likne på noen andres er Lancia Thesis et sikkert valg.

Det har vist seg at de aller fleste ønsker å likne på naboen sin. Motivasjonen for å kjøpe seg en ny og litt finere bil, er gjerne at naboen nettopp har gjort det. På denne måten fylles villastrøk opp med det tyske trekløveret Audi/BMW/Mercedes og naturligvis Volvo.

Men her og der er det noen som tar sjansen på å utfordre normen, som faktisk ønsker seg noe annet enn alle andre, og da finnes det et ultimat valg i den finere enden av familiebilskalaen. Lancia Thesis.

Den står i en egen liga med sitt helt spesielle utseende, og det er nær sagt ingen sjanse for at noen innenfor en gigantisk omkrets har en. Bilen har nemlig vært på markedet en del år, men etter å ha forhørt oss litt rundt er det grunn til å anslå at det finnes under tjue Thesis på norske veier. Akkurat dette er det flere grunner til. En viktig en er at Lancia ikke har hatt noen offisiell importør på lang tid, den andre er nok utseendet.

Lancias fineste

Lancia tilhører Fiat-familien, og skal være det eksklusive alternative til Fiat og Alfa Romeo. Historisk sett har Lancia vært den litt forfinete og luksuriøse produsenten, samtidig har de alltid hatt modeller som skal appellere til de større massene. Som for eksempel med Lancia Delta på åttitallet. I dag produserer de i hovedsak tidsriktige familiebiler i MPV-segmentet. I forhold til Fiat har Lancia modellene gjerne et høyere utstyrsnivå og detaljer som gir et mer fancy uttrykk.

Fiat er bilen for de store massene, Alfa Romeo det sporty alternativet og Lancia for direktørene. Og øverst i hierarkiet hos Lancia finner man i dag Thesis. Dette er en bil som hører hjemme i BMW 5-serie, Audi A6 og Mercedes E-klasse divisjonen. En konkurransesituasjon der bilen i realiteten er sjanseløs. Så er det heldigvis slik at noen ønsker seg noen helt spesielt.

Thesis ser ut som en konseptbil. Sjekk utformingen av fronten for eksempel, der panser og hjulbuer er ekstremt markerte på en måte som drar tankene mot en amerikaner fra fordums tider. Plasseringen av frontlyktene og grillen er med å forsterke den pussige miksen av retro og framtid. Den helstøpte bakenden er også helt unik. Den gir et inntrykk av sømløshet som kun brytes av de smale, vertikale lyktene som nok en gang hinter i retning av visuelle triks fra femtitalls amerikanere. Det er nesten så bilen kunne vært en Cadillac.

Pent eller ikke, så er det uansett noe for seg selv.

Snau motor

Innvendig er det mer normalt. Ja, rett og slett konvensjonelt. At bilen har vært i produksjon noen år merkes, interiøret faller gjennom sammenliknet med andre biler i denne klassen. Samtidig så fungerer det fint, det er bare det at materialvalg og utforming virker utdatert. Komfort er det bilen er best på. Den er smooth å kjøre, man sitter i utgangspunktet godt, men setene har altfor dårlig sidestøtte, så man seiler rundt i dem på svingete vei. Samtidig er bilen god på veien, den er utstyrt med elektroniske støtdempere, et såkalt "Skyhook-system", som leser veien og hver enkel demper oppdager på noen millisekund ujevnheter slik at kjørekomfort og veigrep ikke skal forstyrres av dumper og slag.

Motormessig er det i hovedsak tre valg, hvor bilen vi prøvde hadde en 2,4 liters, fem sylindret sak på 170 hestekrefter. En fint avstemt, men noe sløv motor. Bilen veier 1,7 tonn så dette er ikke rikelig med krefter. Det vil være mer å hente både i turbodiesel versjonen på 185 hester, eller den så kalte "Turbosoft" bensinvarianten på to liter og 185 hester. 2,4 literen framsto som en smule sedat, det kledde for så vidt bilens cruiser potensial, men det blir ikke noe Autobahn lokomotiv med denne motoriseringen.

Italiensk bling

Lancia har altså ingen offisiell importør, men Car Group som vi lånte Thesis’en av, tar inn Lancia, og har lov til å selge nye modeller. Det finnes og andre firmaer som er har spesialisert seg på import av italienske biler, som har tatt inn Thesis. Kvalitetsmessig burde bilene være på et bra nivå, italienske kjøretøy har tatt seg ganske kraftig sammen de senere år, og de skal visstnok også har fått sånn rimelig skikk på det elektriske, som før i tiden kunne sammenliknes med kokt spagetti i holdbarhet.

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om Thesis er en kul bil eller ikke. Den gir meg litt av det samme som Chrysler 300, en bil med en kraftfull framtoning, ikke pen, men med en svært så distinkt og selvsikker framtoning. Thesis er så definitivt og noe for seg selv. I et hav at tyske biler er det virkelig en fargerik fyr. Med et sett heftige felger blir det en helt spesiell italiensk bling-bil. Skulle du skaffe deg en Thesis kan det gå år til du treffer en med lik bil, selv mange superbiler blir rene masseproduktet her til lands i forhold til en Thesis. Bilen er velutstyrt, men det er helt tydelig at man søker de helt spesielle kundene som ikke sammenlikner priser, for bilen vi prøvde koster 750 000. BMW 525i med 218 hester begynner på 560 000.-. På den annen side så sender Thesis på en helt annen bølgelengde enn 5-serien. Hvilke signaler det gir er jommen ikke greit å si, men du blir så definitivt lagt merke til, det er ikke like sikkert i en 5-serie.

På forsiden nå