En skikkelig BMW

BMWs modellprogram er digert, med en rekke biler som ikke kan sies å ivareta merkets DNA, da er det godt at de har M235i. Se video over


For 25 år siden hadde BMW fem forskjellige modeller, to coupeer og tre sedaner hvorav to også var tilgjengelig som stasjonsvogn. I dag er det femten, i tillegg har mange av dem en rekke derivater. Som om ikke det var nok har de nylig lansert en 2-serie med forhjulstrekk.

Vi som har minner som strekker noen tiår tilbake i tid, kan huske den skarpe lyden fra BMWs bensin rekkeseksere som de aller fleste modellene hadde i en eller annen form. Nå er det fire sylindrede motorer, med stusslig lyd, og noe som nærmer seg et virvar av modeller, fra små MPVer til SUVer som vil være en coupé.

Det er lenge siden BMW var ensbetydende med spreke familiebiler i en bilflora full av Opel, Ford og Volvo.

De har riktignok hatt den smått legendariske M-avdelingen som i hele veien har laget noen få maks utgaver av 3-serien og 5-serien, men der har det også gått litt over styr. Nå får man X5 og X6 i M-utgave.

Mellomnivå

Disse bilene har i tillegg blitt så kompliserte at man bør ha en liten utdannelse som ingeniør for å forstå alle de forskjellige innstillingene til drivverk, oppheng og motor.

For noen år siden la de inn et nytt nivå mellom M-bilene og de vanlige, som fikk navnet M-performance. Her tar de for seg topputgaver av de vanlige modellene og gir dem en liten overhaling. det er altså ikke snakk om biler og motorer som er bygget på M-avdelingen, de er videreforedlede standardbiler, lik de man finner hos Audi hvor de heter S, og nå har også Mercedes-Benz laget et tilsvarende nivå under de rene AMG-bilene.

Blant M-performance bilene er det som kanskje er BMWs morsomste bil. En bil som samtidig har funnet igjen en del av det som har blitt borte på den teknologiske motorveien de siste 25 årene. Det er den minste M-performance modellen, M235i XDrive Coupé. Det betyr at det også er den bilen som i størrelse og utseende minner mest om klassikere som 2002 og 3-serien i de tidlige generasjonene.

Under panseret er en tre liters seks sylindret motor med 326 hestekrefter. Det gjør denne relativt lille bilen til en svært kvikk sak. Null til hundre tar 4,6 sekunder, men det er samtidig en mengde som gjør at dette er lett håndterbart, godt hjulpet av trekk på alle fire hjul.

Vanvittig veigrep

Utvendig er den forsiktig. Her er det ingen digre spoilere eller  dominerende sideskjørt. De to eksosrørene er beskjedne og hjulene er atten tommer. Dekaler er heller ikke veldig dominerende. Et M-merke kan man uansett få om man bestiller en slik utstyrspakke på en hvilken som helst BMW.

(Saken fortsetter under billedserien)

Den er også ganske streit satt opp. Bilen her har justerbart understell, som er ekstrautstyr, men utover det er uten den myriaden av innstillinger som man finner på de mer avanserte M-modellene. Girkassen er en åttetrinns steptronic, den har altså ikke dobbeltkløtsj, men den er rask nok. Understellet er ganske stramt, men ikke for ubehagelig, og den er veldig stabil selv på rufsete underlag. Demperne er faktisk bedre i litt høy fart enn i by hvor den virker litt stump. I hastighet tar bilen ujevnheter på en imponerende måte.

Se video øverst i saken

Vi fikk prøvd den over mange mil både på motorvei og på svingete riksvei, og det er, ikke overraskende, på sistnevnte bilen virkelig skinner. Størrelse og krefter gjør at den kan piskes hardt uten at det blir for drøyt, og den er rett og slett fantastisk artig å trykke gjennom en sving. Styringen er kjapp, veigrepet er vanvittig bra og balansen er det samme. Bremsene er også riktig dimensjonert. Bilen tåler harde nedbremsinger uten at ABSen slår inn. Selv med en del av elektronikken deaktivert er det en veldig forutsigbar bil. Den kan slippe litt, men det skjer gradvis og helt uten dramatikk.

Et godt kjøp

Det føles som man kan komme seg fortere frem under svingete forhold enn om man hadde sittet i en større og sterkere bil. Sittestillingen er ganske lav og ergonomien perfekt, som om man kan styre bilen med korsryggen.

På motorvei er det en del hjul- og vindstøy, som går utover komforten, men det er ikke mer bråk enn biler i tilsvarende størrelse. Lyden fra motoren er av den positive sorten. Litt som i gamle dager, med et skarpt snerr uten at det virker som de har brukt altfor lang tid i lydstudioet.

Det kan fremstå som drøy kost at en bil av denne typen starter på rundt 800.000 kroner, men jeg vil påstå at det likevel er et godt kjøp om man ser på hva slags bil dette faktisk er. Konkurrentene Audi S3 og Mercedes-Benz A 45 AMG ligger i samme landskap med noenlunde lik effekt og to sylindre mindre, og BMWen er morsommere å kjøre. Sammenlignet med en Porsche Cayman med tilsvarende motorisering, som vil gi enda bedre kjøreegenskaper, men dårligere praktiske egenskaper, må man ut med 250.000 til. Det kan jo også nevnes at en BMW M4, som er et halvt sekund raskere fra null til hundre, koster vel 400.000 mer.

Som en temmelig praktisk bil med baksete og bagasjeplass på 390 liter er M235i en godbit. Det er også en BMW som får deg til å glemme MPVer med forhjulstrekk og rare SUVer.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå