Flørt med to av verdens råeste

Vi har kjørt Ferraris siste modell, 599 GTB Fiorano, som første publikasjon på norske veier. Og for å ha noe å sammenlikne med tok vi med oss en splitter ny Ferrari 612 Scaglietti i samme slengen.

Det finnes rundt 250 Ferrarier på norske veier. Pent fordelt fra de klassiske veteranene til toppmoderne saker som F430 modellen. Av dagens Ferrari-modeller finner du F430, 612 Scaglietti og 599 GTB Fiorano, og det ruller noen få 612 her - men ingen 599.

Sjekk ut Ferrari 599 i bilder

Ferrari - Se video

Det har vært omsatt 599 i Norge, men kun for eksport, så da Autostrada Sport ringte oss og sprute om vi hadde lyst til å prøve en 599 var vi på vei ut til forretningen deres på Billingstad før vi hadde lagt på, og for å være ekstra hyggelige la de inn en helt ny 612 Scaglietti, med de aller siste oppgraderingene i potten.

De heftigste

599-en er allerede kjøpt av en kunde og blir den første av sitt slag på norske skilter, mens 612-en var rykende fersk, med rundt femten mil på klokka.

Og bare for å ha sagt det, hver av dem er noe av det heftigste man finner på fire hjul.

Å få anledning til å setehoppe mellom dem er helt unikt.

Som en fin oppvarming startet vi i verkstedet til Autostrada Sport, som er på vei til å bli et autorisert Ferrari verksted, noe som ikke har vært å oppdrive i Norge på mange år. Rundt oss sto det en rekke Ferrari 348, 355 og 360 som var inne for service og diverse oppgraderinger. Og selvsagt kan man ikke serve slike biler i et hvilket som helt bakgårdslokale.

Her er det verktøykasser i riktig farge, ditto striper på veggen, selv gaffateipen er rød.

V12

Både 612 og 599 har tolv sylindre, og for det litt utrente øye kan det være vanskelig å se forskjell på bilene ved første øyekast, men det er faktisk to ganske så ulike biler. 612 er verdens raskeste fireseter. I fjor kjørte vi modellen, men nå har den kommet i en oppgradert utgave, kalt 612 HGT2, med mer sportslig understell, keramiske bremser og sportseksos for å nevne noe. Under panseret finner du en V12 på snaut seks liter på 540 hestekrefter. Det hele presenterer seg med et ur-heftig lydbilde.

Faktisk er lyden vel så heftig som i den nær absurde sterke søsteren 599. Der finner man og en V12, men her på ville 620 hester. Det finnes biler med større motor, men få går fortere. Det britiske sportsbilmagasinet Evo gjorde en rekke tester med 599 og prestasjonene de klokket inn er ikke snaue. 1,5 sekunder til 50, 7,4 til 160 og 14,3 sekunder til 225 kilometer i timen.

Brukervennlig

Bilen er en vaskeekte supersportsbil, men den har noe som de få andre i denne klassen ikke har. Den er bemerkelsesverdig brukervennlig.

Dette gjelder og 612, som altså i tillegg byr på bakseter, ikke akkurat i familiebilstørrelse, men vi har tidligere kjørt bilen med to barn i barneseter, og det var ikke noe problem.

Det er naturligvis helt umulig å nærme seg grensen for disse bilenes egenskaper på vanlig vei, men det er ikke vanskelig å få en smak på hvor potente de er.

Et lite trykk på gasspedalen gir helt voldsomme resultater, både akselerasjon, lyd og bilenes totale uanstrengte veiholding forteller om kjøretøy som er på et eksepsjonelt nivå. Det som aldri slutter å imponere er hvor lett håndterlige de er. Vi havnet i en skikkelig trafikkork, og da er det bare å svitsje til automat og putre framover. Man bør dosere pedaltrykkingen nennsomt, men det er helt problemfritt å lirke seg rundt. Sikten er god rundt det hele, noe som ikke er vanlig i denne klassen. I Lamborghini Murcielago er bakvinduet på størrelse med en femmer.

599 vs. 612

Bakkeklaringen er og god. Ikke noe problem å kjøre på litt slitne veier. Det går rett og slett ikke med en rekke supersportsbiler, de er så lave at de strengt tatt må ha nylagt asfalt.

Noe som var fascinerende var å sette seg inn i 599-en etter å ha kjørt 612 en stund. Sistnevnte er en rå bil, men fra man gir gass i 599-en kjenner man at det er en gangske annen bil. Enda heftigere. Lyden er sterkere i kupeen, den er enda mer direkte og hardere. Her skal man ha i mente at spesifikasjonene til 612 er temmelig ekstreme, men 599 er enda mer hard-core. Dette er en bil som er skummelt sprek. En bil man gjerne skulle ha kjørt lenge, av åpenbare grunner, men og fordi det er en bil som man vil lære å kjenne. Finne ut av.

Det er så mye krefter, og den er så avansert satt opp, med en flere muligheter til å trimme oppsettet etter kjørestil og føreforhold. Dette er et presisjonsverktøy og det er helt klart at den har så mye på lager at man trenger tid til å fordøye alt. Det må ikke misforstås dit hen at den er vrien å kjøre, eller at man ikke får ut alt, snarere tvert om. De enorme kreftene er tilgjengelige rett i fanget ditt. 599 er en bil man må respektere.

Dette er ikke en bil hvor du kliner gassen i bånn i en sving før du har gått noen runder med den. Som tidligere nevnt kan man få den opp i helt absurde hastigheter før du har rukket å trekke pusten, den har og et veigrep som er i formel 1 nivå så i teorien kan man kjøre den helt ekstremt uten at det koster bilen et knirk. Det føles nesten absurd å kjøre den på normale veier, vente i lyskryss og møte en kø. Ikke minst fordi man står der og trøkker mens 620 hestekrefter som kan distribueres gjennom den 466 centimeter lange bilen på den beste og mest avanserte måte markedet har å tilby.

Legendarisk

Ferrari er et legendarisk merke, med en historie proppfull av klassikere og supersportbiler som alltid har ligget rundt pole position. Sånn for å understreke dette er motoren i 599 hentet og videreforedlet fra Ferraris allerede legendariske Enzo. Det har blitt sjuke ytelser som på helt bemerkelsesverdig vis er superenkel å ha med å gjøre. En superbil som ikke krever en racingutdannet sjåfør, bare en med solid dekning på konto. Og liker man å synes og høres i terrenget, så er det bare å si at sjeldent har vi opplevd så mye oppstuss i veikanten som da vi kom kjørende i vår beskjedene Ferrari-kolonne.

Sjekk ut Ferrari 599 i bilder

LES OGSÅ: Familie-Ferrari – verdens raskeste fireseter

På forsiden nå