Plakat-bilen

Av alle biler som er laget er det én som har hengt på flere gutteromsvegger enn noen annen.

Det er den suverene vinneren av E24-lesernes kåring av de feteste 70-tallsbilene, Lamborghini Countach.

Alle som var guttunge en eller annen gang på 70 og 80 tallet husker denne ville bilen. Hadde man bilkortet med Countach vant man, den hadde størst motor, flest sylindere og gikk fortest, dette var alltid bunkens spar ess.

Den har blitt symbolet på biler av helt ekstrem art, egentlig er det den første virkelige supersportsbilen, forgjengeren Lamborghini Miura har og blitt kalt det samme, men det er med Countach det virkelig tar av. Den ser drøy ut den dag i dag, godt over tretti år etter kom, og man kan jo bare tenke seg til hvordan den må ha tatt seg ut i et hav av Bobler og Ford Taunuser.

Elegant

Derfor føles det helt spesielt, nå flere tiår etter, å stå foran en garasje i Oslo hvor det er to – 2 – helt strøkne Countach (og – trekk pusten – en helt superstrøken Miura).

Jeg tok meg i å bare vandre rundt med et litt teit flir, noe bilenes eier Harald Skjøldt utvilsomt er vant til. Hans spesielle samling biler er nemlig i helt usedvanlig flott.

Bilene er pusset opp i totalt original stand ned til minste bolt. De siste tretti årene har han drevet Harald’s gym i Oslo, men han er utdannet flymekaniker, og har gjort det aller meste på bilene selv.

Lamborghini Countach ble laget fra 1974 til 1989, totalt 2024 biler. For å understerke hvor sjeldne de er, kan det sies at Lamborghini bare i fjor lagde like mange biler, og nesten halvparten av Countach-ene ble laget i bilens siste fem leveår.

Mange tenker nok på bilen som en hårete sak med digre vinger og vanvittige hjulbuer, men faktisk begynte det hele langt mer subtilt. Den grønne på bildene her er fra den aller første serien, LP400, som ble laget fra 1974 til 1978. Kun 150 stykker ble produsert (noen steder står det 157).

Det er en fascinerende bil, den er helt fri for styling og herlig skarp i kantene, ja, faktisk elegant, noe man ikke kan si om de senere utgavene. Det er svært få av disse igjen, av disse igjen er det få om noen som er så strøken som denne grønne. Snedig nok er det også den kanskje raskeste av alle Countach-ene, dette til tross for at motoren senere var større.

LP400 modellen var nemlig lett, 1065 kilo, så den 4 liters motoren med 375 hester som ble over fra forgjengeren Miura ga den en toppfart på 316 kilometer i timen og null til hundre på 5,6 sekunder. Dette gikk til med reneste sykkeldekkene i forhold til det som skulle komme. Dekkene er Michelin XWX på 205/70 VR 14 foran og 215/70 VR 14 bak.

Enorme dekk

For i 1978 kom et ansiktsløft, og her snakker vi en skikkelig make-over, som blir til den bilen de fleste kjenner fra gutteromsveggen. Med spoilere, vinger, sideskjørt, digre hjulbuer og så videre. LP400S. Slik som den røde til Skjøldt.

Utgangspunket for denne modellen var to spesialbestillinger av LP400, hvorav en til Formel 1 konstruktøren Walter Wolf, som blant annet hadde fått montert på Pirellis nye og feite P7 dekk. Mange av hans modifiseringer ble med over på S-utgaven, og nå blir dekkene seriøst digre. Bak er det nå 345-dimensjon, fortsatt finnes det ikke noe bredere på markedet. I forlengelse av dette forandres og hele oppsettet bak slik at det nå er tilpasset disse valsene.

Vingen ble tilgjengelig da kundene ønsket det, samtidig ble motoren tunet litt ned, til 352 hester, slik at bilen skulle bli enklere å håndtere. Dog i beste italienske sportsbil forvirring finnes det og noen som ble laget uten å bli dempet ned, og flere av dem som allerede hadde en LP400 ønsket å få dem restylet til S-utseende.

Det er all mulig grunn til å tro at den grønne til Skjøldt er seriøst sjelden. Nøyaktig hvor mange LP400 S som ble laget er enten 235 eller 237, avhengig av hvilke kilder man ser på, så det er temmelig beskjeden produksjon her og. Den ble laget til 1982.

Saksedører

De spektakulære saksedørene er ikke bare et visuelt knep, de er slik for at man skal kunne komme ut av bilen når man har parkert, den er nemlig bred, rundt to meter. Dette kombinert med den beskjedne høyden på drøye meteren, gir bilen en helt spesiell framtoning.

På bilder er det vanskelig å få inntrykk av hvor bred og flat den faktisk er. Men ser man på utformingen, med motoren i midten, kupeen langt foran og vinkelen på frontruten som fortsetter ned snuten, finner man grunnformen på så å si alle supersportsbiler som er laget siden.

Å høre den er stor moro. De tolv sylindrene med seks doble Weber forgassere gir fra seg en lyd som ingen mange andre, og i dragsuget bak ligger det igjen en eim av avgass. Det er mye som skal mates her, sitter man i bilen skjønner man at den er laget for å gå fort framover. Bakover ser man nemlig ikke stort. Et knep skal være å ta opp døren og sitte i åpningen under lukeparkering.

Jeg fikk inntrykk av at Skjøldt syntes dette var litt jåleri, han mente det var like greit å bruke speilene, noe som neppe bør gjøres av en som er fersk bak rattet i en slik bil.

Med LP500 S i 1982 fikk bilen ny motor, en fem liter på 375 hestekrefter, mens det ytre ble beholdt som det var. Modellen solgte på to år mer den de to foregående til sammen. I 1984 kom Ferrari med sin 390 hesteres Testarossa modell, og så Lamborghini dro til igjen, med 5000 Quattrovalvole som med litt motorfiksing leverte 455 hester.

Mange mener naturlig nok at dette er en ultimate Countachen. Den ble laget mellom 1985 og 1988 i 676 eksemplarer. Svanesangen til denne bilen var 25 års jubileumsmodellen. Den var noe mer beskjeden når det gjaldt styling, men hadde den sammen motoren som 5000 Quattrovalvole. Det var meningen at den skulle lages i et begrenset opplag, men ble den ble laget i 667 eksemplarer til Diablo kom i 1990.

Etter å ha sett hvordan omgivelsene går av skaftet når en Countach kommer rullende i dag, er det liten tvil om at de godt over tretti årene siden den ble lansert ikke har gjort at bilen har blitt noe mindre rå, snarere tvert i mot. Det er ikke tilfeldig at selve ordet Countach er et onomatopoetikon for det italienske menn sier når de ser en veldreid dame.

På forsiden nå