Lotus i snøføyka

En hver sportsbilentusiast smiler ved tanken om å prøve en Lotus, men av og til kan været på vestlandet gjøre sitt aller beste for å gjøre det uforglemmelig og umulig tur.

Det er vel ikke akkurat en prestasjon i polfarer- eller Iditarodklassen, men å få en Lotus Europa utstyrt med brede sommerdekk hjem i en vaskeekte snøstorm er ganske skummelt, potensielt veldig kostbart og ikke så rent lite pinlig.

Det hele hadde begynt bra. Vi hadde dratt til Bergen for å låne et pent knippe Lotuser av bilforhandleren Ferdinand Motor.

Med mars på kalenderen og to tidligere snøfall totalt denne vinteren i Branns hjemby, lå veiene åpne for disse små britiske sportsbilene. Det er lettvekts biler som ikke trenger veldig med motor for å gi stor kjøreglede.

Små slektninger

Ferdinand Motor stilte med en Lotus Elise, en Europa S og en Exige. Tre nære slektninger med litt forskjellige opplevelser på lager. Elise er minstemann motormessig med 120 hester, det høres ikke særlig heftig ut, men bilen veier 860 kilo, så det er faktisk mer enn nok til å gi morsomme kjøreturer, godt hjulpet av et direkte og stivt oppsett.

Europa S er den nyeste modellen, dette er trolig den eneste i Norge, bilen skal være Lotus sin GT-modell, bilen for de lange turene. Den har mer komfortdetaljer enn de andre, elektriske vinduer for eksempel, og er utstyrt med en 200 hesters turbomotor, det hele i en pakke som veier under ett tonn. Exige er en bil som er mer rettet mot banebruk, mer ekstrem, hvor det faller naturlig å ligge på 6000 omdreninger. Med en 190 hesters motor, som i likehet med de andre ligger på tvers midt i bilen.

Spartansk

Først ut var Elise. Dagen hadde bydd på et par små snøbyger, men solen hadde overtaket, så det var ikke noe problem å ta med bilen på tur, til tross for at den hadde gateslicks, altså brede dekk med lite mønster laget for hissig kjøring på varm og tørr asfalt.

Det første som slår en med disse bilene er størrelsen. Elise er 378 centimeter lang og 111 høy, det er ikke stort. Det andre er at de er umulige å komme inn i. Man må lirke høyrebeinet lengst mulig under rattet, krølle seg sammen og stupe inn for så å lirke den siste foten over dørstokken og ned i pedalbrønnen.

Dette må reverseres på samme garantert ugrasiøse måte når man skal ut. Vel nede sitter man seriøst fast, på en riktig måte. Til tross for at sete ryggen ikke lar seg justere er det ikke noe problem å finne en god stilling, du får rattet tettere på deg enn det som er vanlig, samtidig med at du så å si sitter på gulvet med helt strake bein. Men det nytter ikke å være feit, setene er smale og du sitter skulder til skulder med sidemannen.

Bilen er totalt strippet for fancy effekter. Ikke noe antispinn eller liknende, et gammeldags lufteanlegg prøver å holde duggen borte, mens girkassen er hard og direkte, lydisolering er fraværende og servo likeså. Bilen har kun det som er nødvendig.

Det høres kanskje en smule spartansk ut, men dette er en Lotus. Den skal være sånn. Det er rett og slett grunnfilosofien. Lette biler trenger mindre motor for å gå bra og liten vekt gir og fantastiske kjøreegenskaper på krevende vei når det er gjort slik som i en Elise.

Ubesudlet

Modellen vi prøvde hadde 120 hestekrefter (i den nyeste modellen er den oppgradert til rundt 140) og den går så det suser. 0-100 er nede på 5-sekunders tallet og hele opplevelsen er fart. Man trenger rett og slett ikke kjøre fort for å få følelsen av å ha det gøy.

Det bråker på en gammeldags sportsbilmåte, styringen er utrolig rett på sak og så lenge det er svinger er det ikke mange biler som kan distansere Elise. Bilen gir en ubesudlet opplevelse som man sjeldent finner i en moderne bil. I forhold til resten av bilens utrolig direkte stil, var bremsene sløve, de tok tregt og noen langturbil er det nok ikke. Man vil trolig begynne og sloss om man sitter to i kupeen over flere timer uten stopp.

Vi slapp det da det plutselig kom en ekstremt hissig haglstorm, som fikk oss til å kalle det en dag.

Neste dag skulle vi dessuten ut i den rå broren Exige og den helt nye Europa-modellen. Det var mer enn nok å se fram til – trodde vi.

Snøstorm

Dagen etter begynte nemlig grått med null grader i luften. Virkelig tunge skyer seg ned fjellsidene. Vi bestemte oss for å starte med Europa, den hadde i det minste vanlige sommerdekk, ikke racinggummi.

Europa skal være en bil for dem som synes de andre modellene er for ekstreme, den er utstyrt med flere komfort detaljer, som et bittelitt større bagasjerom, hvor man dog fortsatt kan glemme å få med golfkøllene, det er nok bedre om du for eksempel driver med bordtennis og et hakket mer eksklusivt interiør. Men det er fortsatt ikke påtrengende luksuriøst, for å si det mildt.

Men man har altså elektriske vinduer. Den er og noe enklere å entre og forlate – med sin litt lavere dørterskel - uten at det er noe for en som har glemt å tøye ut etter siste treningsøkt.

Motoren er og av en litt annen art, den er litt mer sivilisert, med et moderne turbodrag og bra dreiemoment som gir et softere uttrykk der man ikke trenger å gire like flittig som i en Elise.

Cruiserpotensialet virket dog ikke videre åpenbart om man sammenlikner med biler som for eksempel Porsche Cayman og BMW Z4, men til å være en Lotus så er den relativt brukervennlig.

Slicks på glatta

Det kom ikke Bergensværet til å bli. Mens kameramann Daniel sto og rigget opp til en tagning begynte det å snø tett og blåse kraftig. På et par minutter var bakken hvit. Daniel kom tassende tilbake, det så ut som noen hadde fyrt av et pulverapparat rett mot han. Halve fyren var helt hvit. Det var bare å komme seg tilbake. Vi var ikke mer enn et kvarters tur unna Ferdinand Motor.

Det skulle bli en ganske svett tur. De brede sommerdekkene viste seg kjapt å ha null grep, og snødrevet og lysforholdene gjorde at det knapt var mulig å se hvor veien gikk. Vi fikk full firehjulskrens flere ganger, i fem kilometer i timen. Så treigt har trolig aldri noen kjørt med en Lotus over flere kilometer, men om noen bremset i horisonten lå vi tynt an.

Selvsagt holdt vi på å kjøre oss vill, men panikken la seg en smule da vi sekunder senere oppdaget at vi var noen hundre meter fra hjemmet til Lotusen. Og vi var så definitivt ikke de eneste som plutselig sleit med føreforholdene. Det var flere som hadde latt seg friste til å legge over til sommerdekk, litt for tidlig.

Vinterdekk

Det var det, tenkte vi da bilen parkert nederst i bakken ved Ferdinand Motor. Men, neida, de hadde faktisk vinterdekk til bilen. Og vips, så var vi tilbake på veien, skodd for føret. Nå må det sies at vi på ingen måte fikk testet hva Europaen faktisk kan, det var altfor ekstreme kjøreforhold, og et trafikkbilde som gikk mer og mer i stå for hvert minutt som gikk. Det var akkurat som hele Bergen by holdt på å kollapse under det forvirrende momentet at det kan snø som bare pokker i mars.

Europa-en klarte seg dog temmelig bra til tross for at den ikke har nymotens hjelpemidler som antispinn og slikt. Men en bil med så god balanse og respons gir føreren nok informasjon til at man holder seg på veien.

Det vil vel være drøyt å kalle det en vinterbil, den er blant annet så lav at man kan risikere å buklande med hjulene i friluft, men det gikk overraskende bra og jeg tror ikke det er noen overdrivelse å si at dette er den eneste Europa-en som finnes med vinterdekk. Noe som understrekes med at den i utgangspunket er utstyrt med så pussig hjuldimensjon (175/55 R17 foran og 225/45 R17 bak) at det ikke finnes noen vinterdekk som passer.

Som man kan se på bildene måtte vi la Exige-en stå. Det var ikke bare uforsvarlig, det var og umulig å flytte den så mye som en meter. Den må vente til vårløsningen, som trolig var dagen etter, men da var vi allerede ekspedert hjem til Oslo med et fly som var ganske så forsinket. Det er fristende å dra vær- og blomstermetaforer om hele opplevelsen, men vi lar det ligge og skriver en regnsjekk til frukttrærne i Hardanger blomstrer.

Flere biltester:

  • BMW 3-serie for den kresneHar du gått litt lei av at finnes så mange BMW 3-serier på veien, men ikke av dens kjøreegenskaper, er Alpina D3 midt i blinken. En familiebil med framtidig samlerpotensial.
  • Saab - Strøken motor i gammel bilSaab 9-3: Strøken motor i gammel bil
  • Fiat Abarth gjør comback Som en del Fiats pågående revitalisering børster de støvet av et gammelt hedersmerke, Abarth. Grande Punto er første modell ut, som går fra å være en fin småbil, til en ekte supermini.
På forsiden nå