15 år siden IT-boblen sprakk

For nøyaktig halvannet tiår siden satte Nasdaq-indeksen sin foreløpig siste rekord – etterfulgt av en massiv krise. Er en ny teknologiboble på trappene?

<p><b>OPP OG NEDTURER:</b> For 15 år siden satt Nasdaq Composite-indeksen sin foreløpig siste rekord. I 2015 snuser indeksen igjen på tilsvarende nivåer. Grafen viser utviklingen siste 20 år.<br/></p><p><br/></p>

OPP OG NEDTURER: For 15 år siden satt Nasdaq Composite-indeksen sin foreløpig siste rekord. I 2015 snuser indeksen igjen på tilsvarende nivåer. Grafen viser utviklingen siste 20 år.


Tirsdag er det nøyaktig 15 år siden den teknologitunge Nasdaq Composite-indeksen nådde det høyeste nivået noensinne:

Intradag-rekorden lyder på 5.132,52 poeng den 10. mars 2000, mens sluttnoteringen ble 5.048,62 – også rekord satt samme dato.

Dette skjedde det samme året som Nokia 3310 var verdens desidert mest solgte mobiltelefon. Google var fremdeles ukjent for en stor del av den norske befolkningen (den nåværende giganten gjorde det kun få uker tidligere middelmådig i VGs store test av søkemotorer, og fikk terningkast tre).

Pengene strømmet til den stadig økende mengden IT-selskaper. Yahoo-aksjen nådde «all-time high» i januar samme år (118,75 dollar per aksje den 3. januar – omtrent 900 ganger inntjeningen på 0,13 dollar per aksje samme år).

(Saken fortsetter under bildet)

<p><b>ANDRE TIDER:</b> Tidlig i år 2000 anmeldte VG det (relativt) nye fenomenet søkemotorer. Yahoo (den internasjonale versjonen) og Infoseek ble testvinnere, begge med terningkast seks. Det blir understreket av Kvasir «antagelig vil være best på norsk informasjon». Google fikk terningkast tre. Testen er gjennomført ved søk på ordene «Paris» og «Verdens Gang», og inneholder tips av typen «bruk tegnene + og -».<br/></p>

ANDRE TIDER: Tidlig i år 2000 anmeldte VG det (relativt) nye fenomenet søkemotorer. Yahoo (den internasjonale versjonen) og Infoseek ble testvinnere, begge med terningkast seks. Det blir understreket av Kvasir «antagelig vil være best på norsk informasjon». Google fikk terningkast tre. Testen er gjennomført ved søk på ordene «Paris» og «Verdens Gang», og inneholder tips av typen «bruk tegnene + og -».

Der og da kunne det se ut som om alt lå til rette for en teknologisk parademarsj inn i det nye årtusenet.

Men kort tid senere skulle alt snu.

<p><b>HVEM HAR ANSVARET?</b> VG omtalte også krisen da den var et faktum, her ved den skarpe pennen til Anders Giæver.<br/></p>

HVEM HAR ANSVARET? VG omtalte også krisen da den var et faktum, her ved den skarpe pennen til Anders Giæver.

Boblen brast

«Investorer kastet seg blindt over nye børsnoteringer uten å engang sjekke selskapenes forretningsplaner for å finne ut, for eksempel, hvor lenge det var til selskapene ville tjene penger – eller om de noensinne kom til å gjøre det», skriver Investopedia.

Det skulle vise seg at slettes ikke alle tjente penger, og kun kort tid etter at Nasdaq-rekordene ble satt brast boblen.

Selskaper kom i krise, en betydelig andel dukket under og teknologiinvestorene tapte store penger. «Siliconaires» – californiere som hadde tjent gode penger på IT – flyttet ut av sine millioneiendommer og inn på hybel over foreldrenes garasje.

Rundt 5.000 milliarder dollar i børsverdier ble utradert i perioden 2000 til 2002.

– Det er snart bare dotten igjen av dotcom-økonomien, skrev VGs Anders Giæver i mars 2003.

Halvparten konkurs

Krisen ble ytterligere forverret av terrorangrepet 11. september 2001, som spredte frykt i markedene verden over.

I 1999 var det 457 børsnoteringer, hvorav mesteparten var IT-relatert. Av disse igjen doblet 117 av aksjene seg i pris den første handelsdagen. I 2001 var antallet nynoteringer nede i 76, og ingen av dem steg mer enn hundre prosent ved debuten.

Nasdaq-indeksen falt jevnt og trutt inn i 2002, og nådde en nytt lavpunkt på 1.109,64 poeng i oktober.

Gjennom 2003 og de neste fem årene steg indeksen igjen, men den nådde aldri høydene fra år 2000. Wikipedia siterer Journal of Financial Economics på at kun 48 prosent av dotcom-selskapene overlevde frem til 2004, og mot slutten av tiåret inntraff nok en krise.

Tirsdag markerer 15-årsjubileet for Nasdaqs foreløpige toppnotering. Men mandag markerte seksårsjubileet for den svakeste noteringen under finanskrisen 1265,52 poeng den 9. mars 2009.

Nye rekorder?

For å finne lignende nivåer som det man så i 2000, må man helt frem til dette året og denne måneden. For en drøy uke siden stengte Nasdaq Composite igjen over 5.000 poeng.

Er vi igjen vitne til en ny teknologiboble?

<b>FLUKT FRA KRONEN:</b> De skandinaviske valutaene blir regnet som høyrisiko nå, sier porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand Forvaltning til E24.
FLUKT FRA KRONEN: De skandinaviske valutaene blir regnet som høyrisiko nå, sier porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand Forvaltning til E24.

– Med aksjemarkedene som setter stadig nye toppnoteringer, er det selvfølgelig berettiget å stille seg om vi er på vei mot en ny boble, sier porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand Asset Management til E24.

Han mener likevel at vi ikke er i bobleterritorium, til tross for at aksjemarkedene har blitt dyrere.

– Det er riktignok ikke billig lengre, men det sykliske bildet og sentralbanktiltakene gjør at vi fortsatt foretrekker aksjer. Alternativene er få, og vi tror fortsatt aksjer har mer oppside enn for eksempel obligasjoner, sier Chen.

Storebrand har høyere eksponering mot aksjemarkedet enn normalt grunnet forventninger om videre vekst i den globale økonomien, drevet av USA og fallet i oljeprisene, samt god risikoappetitt i markedet drevet av sentralbankenes stimuleringstiltak.

De har imidlertid tatt ned sitt syn på USA til normalvekt fra overvekt, og er nå overvektet europeiske aksjer.

Når det kommer til den amerikanske teknologisektoren, understreker Chen at Nasdaq steg mer enn de bredere markedene i februar, og med hele syv prosent.

– Indeksen passerte også 5.000 poeng, som en symbolsk hendelse og høyeste indeksnivå siden toppen av dotcom-boblen. Sektoren har ledet an oppgangen i aksjemarkedene det siste året med kraftigere oppgang enn de bredere aksjemarkedene, sier han.

Chen understreker at deres markedssyn kan endre seg dersom konjunkturbildet endrer seg eller sentralbankene endrer sin politikk.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå