Åtte år siden Lehman Brothers-konkursen: – Det er fortsatt mye råttenskap

Finanskrisen skjøt fart da Lehman Brothers gikk konkurs for åtte år siden. Siden den gang har både banktopper og tilsynsmyndighetene lært, men det finnes grunner til bekymring, mener finansnestor.


<p><b>BALANSEFØRING:</b> Finansnestor Jan Petter Sissener mener bankene har lært mye siden Lehman Brothers gikk over ende 15. september 2008, men at manglende innsyn i storbankenes balanse kan utgjøre et problem.</p>

BALANSEFØRING: Finansnestor Jan Petter Sissener mener bankene har lært mye siden Lehman Brothers gikk over ende 15. september 2008, men at manglende innsyn i storbankenes balanse kan utgjøre et problem.

Torsdag var det åtte år siden Lehman Brothers gikk konkurs og sendte sjokkbølger gjennom en hel finansverden.

Investeringsbanken var en av USAs aller største og hadde en historie som strakte seg tilbake gjennom to verdenskriger og børskrakket i 1929. Det bidro ikke til å redde den i 2008.

I ettertid har Lehman Brothers blitt selve symbolet på en banknæring som hadde dratt strikken altfor langt i et forsøk på å tjene penger.

– Kan det skje igjen? Jeg håper ikke det, og tror i hvert fall ikke at det skjer på samme måte. Men at det fortsatt er mye råttenskap i disse systemene, det er sikkert, sier Jan Petter Sissener til E24.

Nye krav

Sissener som har over 30 års erfaring fra finansbransjen, mener både bankene og myndighetene har lært mye av hendelsene høsten 2008.

– Den største lærdommen er at «gearing» kan slå begge veier, mener han.

Lehman Brothers hadde i årene fram mot konkursen lånt store beløp til å investere, noe som i finansverdenen kalles «gearing».

Pengene var blant annet investert i en mengde såkalte råtne lån fra boliglånsinstitusjonene Freddie Mac og Fannie Mae. Da disse gikk over ende i 2008, begynte krisen for Lehman Brothers.

Det antas at banken hadde en egenkapitalandel på bare litt over 2 prosent. Siden den gang har myndighetene verden over strammet inn på regelverket overfor bankene.

(saken fortsetter under bildet.)

 <p><b>UPOPULÆR:</b> Lehman Brothers-sjef Richard S. Fuld Jr ble møtt av demonstranter da han forlot en høring på Capitol Hill i Washington etter konkursen i 2008.</p>

UPOPULÆR: Lehman Brothers-sjef Richard S. Fuld Jr ble møtt av demonstranter da han forlot en høring på Capitol Hill i Washington etter konkursen i 2008.

– Jeg tror tilsynsmyndighetene har lært mye. I dag stilles det for eksempel helt andre kapitalkrav til bankene enn det gjorde den gangen, sier Sissener.

Finansnestoren mener bankene dessuten har styrket risikostyringen betydelig siden Lehman-kollapsen.

– Det var noe norske banker lærte allerede etter bankkrisen tidlig på 90-tallet, sier han.

Trekker parallell til tysk bank

Ifølge analytikere som CNBC har snakket med, er faren for nye bankkonkurser større i Europa enn i USA. Minusrenter, svak økonomisk vekst og et usikkert utfall av brexit pekes på som årsaker til det.

Aksjekursen til storbanken Deutsche Bank falt til sitt laveste nivå på 30 år etter at britene sa nei til videre EU-medlemskap 23. juni.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har uttalte at banken er den finansielle institusjonen som utgjør den største risikoen mot finansiell stabilitet i verden, og en parallell til Lehman Brothers har blitt trukket ved flere anledninger.

– Det er svært vanskelig å ha innsyn i de store finansinstitusjonene. Vi kan bare håpe at tilsynsmyndighetene har tilstrekkelig innsyn. Det er avgjørende for å hindre at det skal skje igjen, mener Sissener.

Sjeføkonom Alastair Winter i finanshuset Daniel Stewart tviler imidlertid på at Deutsche Bank skal lide samme skjebne som Lehman Brothers.

– I motsetning til Lehman, vil ikke Deutsche Bank bli tillat å gå konkurs. Dessuten er de trolig mer klar over sin egen situasjon, sier han til CNBC.

Mistet tillit

Myndighetene i flere land har brukt enorme summer på redningspakker i etterkant av Lehman-kollapsen, noe som ikke bare var populært blant den gjengse skattebetaler. 

Ifølge Michael Cole-Fontayn, styreformann i bankgruppen BNY Mellon, har det bidratt til en holdningsendring blant finansinstitusjonene.

– Bankene innså at deres viktigste kapital er tillit – og at å vinne den tilbake kom til å kreve både strukturelle og kulturelle endringer, sier han til CNBC

– Siden 2008 har bankene styrket balansen, de holder mer kapital og mer likvide midler. De har også investert tungt i risikostyring, mener han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå