Vekst tross innstramminger

Forbrukslånbanken Bank Norwegian hadde utlånsvekst på 1,1 milliarder kroner - og noe svakere resultat i andre kvartal. Regulering og gjeldsregister er ventet å dempe utlånsveksten i Norge fremover.

15. mai strammet Siv Jensen & co inn reglene for forbrukslånbankene. Men Bank Norwegian kan likevel vise til en utlånsvekst på 1,1 milliarder kroner i andre kvartal.

Resultat før skatt falt til 633 millioner kroner fra 644 millioner kroner. På forhånd var det ventet et overskudd før skatt på 614 millioner kroner, ifølge Bloomberg.

Konsernets totalresultat etter skatt i kvartalet utgjorde 475 millioner kroner, sammenlignet med 483 millioner kroner i samme periode i fjor.

– Effekten av de nye reguleringene og innføringen av gjeldsregister i Norge vil trolig dempe farten i utlånsveksten i Norge, skriver morselskapet i rapporten torsdag.

Banken skriver imidlertid at de har en bred nordisk plattform, og at lånevolum vokser raskere utenfor Norge.

57.800 nye kunder

Netto renteinntekter økte til 1,18 milliarder kroner fra 1,09 milliarder kroner i samme periode i fjor.

Driftskostnader før lånetap økte til 317 millioner kroner fra 303 millioner kroner. Samtidig øker avsetning til utlånstap med 47,5 millioner kroner til 282 millioner kroner.Banken rekrutterte 57.800 nye kunder, og hadde ved utgangen av andre kvartal 1.635.500 kunder.

Selskapet tilskriver utviklingen i lånevekst, stabile marginer, reduserte provisjonsinntekter som følge av sesongeffekter i første kvartal, god kostnadskontroll og stabil kredittkvalitet.

Om fremtiden skriver selskapet at rentene i landene banken driver virksomhet er ventet å øke, men fra et lavt nivå. Det er gunstig for banken som venter lave finansieringskostnader med lave renter.

Banken venter fortsatt vekst, men peker på sterk konkurranse og reguleringer som usikkerhetsmomenter.

Trådte i kraft

Tidligere i år strammet finansminister Siv Jensen inn kravene til banker som tilbyr forbrukslån gjennom en ny forskrift.

Den nye forskriften er midlertidig og skal gjelde til utgangen av 2020.

Dette er noen av kravene i forskriften:

  • Betjeningsevne: Bankene skal ikke gi forbrukslån uten at kunden har betjeningsevne til å tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng på samlet gjeld
  • Gjeld i forhold til inntekt: Bankene skal ikke gi forbrukslån hvis kundens samlede gjeld er over fem ganger årsinntekten
  • Avdragsbetaling: Bankene skal kreve månedlig nedbetaling av forbrukslånet, og lånet skal nedbetales i løpet av fem år

Hensikten med å innføre en forskrift er ifølge regjeringen å dempe risikoen for norsk økonomi. Historisk høy husholdningsgjeld er noe av det som gjør norsk økonomi mest sårbar, ifølge Finansdepartementet.

Forbrukslån utgjør rundt tre prosent av husholdninggjelden, men vokser dobbelt så raskt som gjeldsveksten ellers, ifølge regjeringen.

Les også: (+) Dette skjer med lånet ditt om banken kollapser

Gjeldsregister

1. juli ble det nye gjeldsregisteret innført. Ifølge banker har de allerede merket effekten.

– Vi har fått flere lånesøknader som tilsynelatende ser ryddige ut, men så har vi sjekket gjeldsregisteret og oppdaget forbruksgjeld de ikke har oppgitt i søknadene. Disse får avslag, sa Kai-Morten Terning, kommunikasjonsleder i Bank Norwegian, til E24 tidligere denne uke.

Terning opplyste at lånekranen deres har blitt skrudd et hakk igjen, og at «flere får avslag».

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå