– Vi blir angrepet i enda større grad

Denne helgen trer EUs nye betalingstjenestedirektiv i kraft. Det kan bety flere og smartere løsninger for kundene, men hodebry for banknæringen.


<p><b>UNDER PRESS:</b> Konsernsjef Rune Bjerke i DNB tror storbanken kan få flere konkurrenter i tiden som kommer.</p>

UNDER PRESS: Konsernsjef Rune Bjerke i DNB tror storbanken kan få flere konkurrenter i tiden som kommer.

– Det blir en global konkurranse. Facebook, Google og Amazon, samt mindre finansielle teknologiselskaper, kjemper om deler av bankindustrien,  sier konsernsjef Rune Bjerke i DNB til Financial Times.

I helgen er det duket for innføring av EUs betalingstjenestedirektiv, kalt PSD2 (Revised Payment Services Directive). Dette er et direktiv som tar sikte på å regulere betalingsformidlingen i EU og EØS, som Norge er en del av.

Målet er å legge til rette for økt konkurranse i markedet for betalingstjenester, fremme innovasjon og integrasjon, styrke sikkerheten og harmonisere regelverket de ulike aktørene jobber etter.

For deg som forbruker kan dette potensielt føre til flere og smartere finansielle tjenester.

– Nye regler kan gi forbrukerne et mer mangfoldig tilbud av tjenester for betaling. Vi ønsker å styrke konkurransen mellom tilbyderne ytterligere, sa finansminister Siv Jensen da regelverket ble sendt ut på høring i Norge.

Under angrep

For bankene kan det bety knallhard konkurranse både fra store utenlandske konkurrenter med enormt dype lommer og små, lettbente finansielle teknologiselskaper med innovative løsninger.

– Med PSD2 blir vi angrepet i enda større grad av de finansielle teknologiselskapene og av de internasjonale aktørene, sier Bjerke.

Etter innføringen av PSD2 vil betalingstjenester kunne utføres utenfor nettbank, og av andre tilbydere enn bank. De nye aktørene vil kunne utføre betalingstjenester på vegne av kundene, samt innhente kundeinformasjon som hittil har vært i bankenes domene.

I tråd med direktivet vil også bankene måtte åpne sin infrastruktur for å legge til rette for at nye aktører kan «koble seg på».

Temaet har blitt spesielt aktuelt ved fremveksten av internettbetalinger, der eksempelvis behovet for kredittkort kan bli redusert.

– Betydelig løft

Rune Bjerke sier at det gikk opp for ham hvilken seriøs risiko endringene utgjør etter møter med Alibaba og Tencent.

Disse har allerede blitt seriøse spillere i det kinesiske banksystemet, og drar veksler på sin øvrige virksomhet.

Alibabas Yue Bao, som på kort tid ble verdens største pengemarkedsfond, er for eksempel satt opp for å holde på overskytende etter transaksjoner på Alibabas e-handelsplattformer.

Tanken bak er at kundene heller kan beholde pengene på sine «Alipay»-kontoer, heller enn å ha dem i banken, med like enkel tilgang og til pengemarkedsrente.

Spørsmålet er nå om andre store aktører, som allerede har mange brukere og en integrert posisjon i folks hverdagsliv, slik som Facebook, kan komme til å ta en lignende rolle her hjemme.

– Dette er den største regulatoriske endringen i min karriere fra et skala-perspektiv – det er et veldig betydelig teknisk løft – og det gjør at kundene kontrollerer sin egen data, sier administrerende direktør Catherine McGrath i Barclays.

Øvrige kilder: Regjeringen, Finans Norge

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå