Gir banker råd om klimarisiko: Frykter kortsiktighet

Banker risikerer utlånstap som følge av global energiomstilling. En fersk rapport fra DNB og 15 andre storbanker skal hjelpe dem med å vurdere risikoen.


<p><b>UTVIKLER VERKTØY:</b> En fersk rapport fra DNB og 15 andre storbanker skal gi finanssektoren verktøy til å analysere og vurdere hvilken risiko de har for å tape penger på den globale energiomstillingen. Bildet viser en arbeider på en lastebil med kull i Jixi i Heilongjiang-provinsen i Kina.</p>

UTVIKLER VERKTØY: En fersk rapport fra DNB og 15 andre storbanker skal gi finanssektoren verktøy til å analysere og vurdere hvilken risiko de har for å tape penger på den globale energiomstillingen. Bildet viser en arbeider på en lastebil med kull i Jixi i Heilongjiang-provinsen i Kina.

Verdens største land tar klimaet på alvor, og ønsker å lage nye verktøy til å måle klimarisiko.

Verdens mektigste nasjoner, G20-landene, har satt i gang et omfattende arbeid for å utvikle slike verktøy, et samarbeid som blant andre norske DNB er med på.

Sammen med 15 andre banker har DNB nå lagt frem en rapport om risiko knyttet til energiomstillingen, kalt «Extending the Horizons».

Bankene peker på at verden gjennom Paris-avtalen har bestemt seg for å kutte fossil energi og bli et lavkarbonsamfunn, og at det vil kunne føre til tap i utsatte bransjer.

– Vi vet at vi låner ut penger til bransjer som er spesielt utsatt når det kommer til klimarelatert risiko, og dette kan få konsekvenser på sikt, sier Ida Lerner, konserndirektør for risikostyring i DNB, i en epost til E24.

– DNB må kunne forstå denne risikoen på samme måte som vi måler andre typer risiko, sier hun.

E24 har tidligere omtalt DNBs deltagelse i prosjektet, som trolig vil munne ut i strengere krav til banker og selskapers rapportering om klimarisiko.

Les mer: DNB vil avdekke klimarisiko

Fysisk og politisk risiko

Det er flere typer risiko knyttet til klimaendringer. Det ene er den fysiske risikoen, for eksempel at stigende havnivå kan gi flere oversvømmelser som kan skade fabrikker.

En annen risiko er politisk, for eksempel ved at høyere CO2-priser og skatter kan gjøre forurensende virksomheter mindre lønnsom. Dette kan ramme mange sektorer, som for eksempel gruvedrift, metallproduksjon og kraftbransjen.

Rapporten DNB har bidratt til forsøker å vise hvilke metoder som kan brukes for å vurdere om utlånene fra banker vil kunne rammes av noen av disse risikoene.

Metodene sammenlignes med «stresstesting» av banker, noe som gjøres for å se om de ville ha overlevd en økonomisk nedtur.

– Noen utsatte selskaper har lang erfaring med stresstesting av virksomheten for å sikre konkurransedyktighet i en lavkarbonfremtid. Denne metodologien gjør det samme for banker, sier Lerner.

(saken fortsetter under illustrasjonen)

 <p><b>ULIK RISIKO:</b> Dette er et eksempel på hvordan en bank vurderer ulike typer klimarisiko knyttet til metall- og gruvesektorer, ifølge rapporten «Extending the Horizons».</p>

ULIK RISIKO: Dette er et eksempel på hvordan en bank vurderer ulike typer klimarisiko knyttet til metall- og gruvesektorer, ifølge rapporten «Extending the Horizons».

Begynte i 2015

Det var G20-landenes Financial Stability Board som først satte i gang arbeidet med å lage nye verktøy. FSB ledes av den britiske sentralbanksjefen, Mark Carney.

I 2015 satte FSB ned en gruppe kalt Task Force on Climate-Related Financial Disclosures, under ledelse av Michael Bloomberg, som er New Yorks tidligere ordfører og grunnlegger av nyhetsbyrået Bloomberg.

Arbeidet som nå gjøres av de 16 bankene er en konkretisering av TFCDs rapport og anbefalinger som ble lagt frem sommeren 2017, og skal gi banker mer håndfaste retningslinjer for hvordan de kan måle og håndtere klimarisiko.

 <p><b>FRYKTER KORTSIKTIGHET:</b> Erik Solheim, leder for FNs miljøprogram UNEP.</p>

FRYKTER KORTSIKTIGHET: Erik Solheim, leder for FNs miljøprogram UNEP.

Bankenes arbeid ledes av FNS miljøprogram, hvor norske Erik Solheim er sjef.

– Mange av de miljøutfordringene som møter verden i dag, spesielt klimaendringer, kan føres tilbake til en grunnleggende årsak: kortsiktighet, sier Solheim i en pressemelding.

– Finansmarkeder kan bli en katalysator for bærekraft, men da må de ble mer langsiktige, sier han.

Les mer: Oljefondet vil forske på klimarisiko i finansmarkedet

Venter mer konkrete krav

I arbeidet med rapporten om de nye verktøyene har bankene tatt i bruk sin kunnskap innen kredittrisiko, stresstesting, bærekraft og forretningsutvikling.

De har også samarbeidet med forskere og eksperter på risiko og forvaltning, inkludert konsulentselskapene Oliver Wyman, Mercer og Acclimatise.

Foreløpig er anbefalingene som har kommet fra Michael Bloomberg og TCFD frivillige. Men investorer og myndigheter stiller høyere krav enn før til at selskaper skal rapportere årlig om sin klimarisiko, noe blant andre Oljefondet forventer.

DNB tror det vil bli utarbeidet konkrete regler og krav om rapporteringen etter hvert, slik at flere blir nødt til å vurdere hvor eksponert de er mot klimarisiko.

– TCFD skal utgi en rapport i september i år, og tydeliggjøre veien videre. Da forventer vi mer konkrete krav til klimarapportering, som sannsynligvis vil føre til regulatoriske krav, sier Lerner.

Les mer: Oljefondet-sjefen: Selskaper bør gjøre mer enn å tjene penger

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå