Mener forbrukslånene truer norsk økonomi

Forbrukslånene i Norge minner om de amerikanske subprimelånene fra finanskrisen, mener Trond M. Døskeland, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole.


<p>BEKYMRET: Forbruksbankenes forretningsmodell er for lønnsom, mener Trond M. Døskeland ved NHH.</p>

BEKYMRET: Forbruksbankenes forretningsmodell er for lønnsom, mener Trond M. Døskeland ved NHH.

De siste årene har det samlede forbrukslånet i Norge økt eksplosivt og var 83 milliarder kroner andre halvår 2016, ifølge Finanstilsynet.

Den kraftige veksten gjør flere forskere bekymret. En av dem er Trond M. Døskeland, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole.

Mener norsk økonomi trues

Han har tidligere uttalt seg til DN om bekymringene.

– Forbrukslånene minner om subprimelånene i USA. De selger lån som ikke er bra for kundene, sier han til E24.

De såkalte subprimelånene ble solgt i USA før finanskrisen i 2008 til mennesker som egentlig manglet betalingsevne. Investorene tjente gode penger på de høye rentene inntil misligholdet ble for høyt og sendte finansverden ut i den verste krisen siden 30-tallet.

– I verste fall kan veksten i forbrukslån føre til ustabilitet i norsk økonomi. Det blir ikke full finanskrise her, men det kan føre til ustabilitet, sier Døskeland.

– Hvis 10 prosent får problemer, vil det slå inn i både økonomien og boligmarkedet, sier han.

Har du tips i denne saken? Send det til vår journalist

Vil endre innskuddsgarantien

Lønnsomheten i forbruksbankene er ekstremt god. Et eksempel på det er Bank Norwegian som på få år blitt mer verdt enn flyselskapet Norwegian.

Som DN påpekte i oktober, er markedsverdien til Bank Norwegian rundt ti ganger høyere enn giganten DNB dersom man regner per antall ansatte.

Døskeland mener bankene utnytter den norske innskuddsgarantien der staten er garantist for innskudd på opp til to millioner kroner.

Ordningen gjør at forbruksbankene kan hente billig kapital gjennom å gi en litt bedre innskuddsrente enn de tradisjonelle bankene, for så å gi usikrede forbrukslån med svært høye renter, mener Døskeland.

– Forbruksbankene burde betale mer i premie til Bankenes sikringsfond fordi de er mer usikre enn de andre bankene. I dag betaler alle det samme, sier han.

Les også: Finansministeren: – Vi må erkjenne at innskuddsgarantien vil bli endret

Døskeland mener også at forbrukslånene er et unødvendig produkt.

– De som har god kredittvurdering kan få billigere lån, gjerne ved å låne på boligen gjennom rammelån. De som ikke kan få dette, har egentlig ikke godt av låne mer og burde heller begrense forbruket. Som finansiell rådgiver ville jeg ikke anbefalt å ta opp forbrukslån, sier han.

 – Hvis man argumenter for at enkelte trenger lån til for eksempel vaskemaskin, kan man spørre seg om det plutselig er mange flere som trenger vaskemaskin enn før. Det kan ikke forklare den sterke veksten, sier han videre.

– Betenkelig

Også Steinar Holden, økonomiprofessor og instituttleder ved Universitetet i Oslo, er kritisk til at nordmenn tar stadig opp mer forbrukslån.

– Jeg synes det er betenkelig at veksten er så kraftig, sier han til E24.

Han frykter utviklingen vil føre flere mennesker inn i gjeldsproblemer.

– Forbrukslån kan være en fornuftig beslutning for noen låntagere. Men den kraftige utlånsveksten nå tyder på at en del låntagere bruker dette for mye, sier han.

– Enkeltpersoner kan komme i problemer fordi de har lånt for mye. Man kan si at de er skyld i dette selv, men  det er likevel et stort problem for dem det gjelder, og man kan være uheldig. Det vil også kunne være et problem for familien til låntageren, sier Holden.

 <p>KRITISK: Steinar Holden mener at forbruksbankene i større grad bør tape penger når kunder misligholder gjeld.</p>

KRITISK: Steinar Holden mener at forbruksbankene i større grad bør tape penger når kunder misligholder gjeld.

Vil begrense lønnsomheten

Holden mener myndigheten burde vurdere å gjøre noe med den ekstreme lønnsomheten.

– Det er et tankekors at Bank Norwegian er verdsatt til mer enn flyselskapet Norwegian. Jeg synes man burde vurdere å innføre en maksgrenser på rentene for å gjøre lønnsomheten lavere og dermed i noen grad begrense tilbudet, sier Holden.

Han er positiv til at regjeringen ønsker å innføre et gjeldsregister som skal gjøre det mulig for forbruksbankene å sjekke om kundene har usikret gjeld fra før.

Saken fortsetter under annonsen.

– Man bør også vurdere å gjøre noe med hvordan man håndterer mislighold av forbrukslån. Det burde være en målsetting at også långivere skal tape på det, sier Holden.

– Gjør de ikke det?

– Kanskje ikke nok. Ved forsinkelser blir det strafferenter, og da kan bankene komme godt ut av det likevel. Det er ikke sånn at bankene ønsker å få pengene fort tilbake. Ofte ønsker de ikke det fordi rentene er så høye, sier Holden.

– Dekker kundenes behov

Norges største forbruksbank, Bank Norwegian, har ikke ønsket å kommentere denne saken.

Komplett Bank er en annen stor forbruksbank. De mener at de driver forsvarlig bankvirksomhet.

– Vi dekker kundenes behov for denne type finansiering og er et viktig supplement til annen finansiering. Hva som er nødvendige og unødvendige produkter mener vi folk selv er i best posisjon til å avgjøre, skriver administrerende direktør Raimond Pettersen i en e-post til E24.

– Vår samfunnsoppgave er å være en seriøs bankvirksomhet og vi driver vår virksomhet innenfor de lover og regler som gjelder for virksomheten. Vi opplever at våre kunder er godt fornøyd med det vi gjør, skriver Pettersen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå