Disse tre er rikere enn USAs fattigste halvdel

Forskningsinstitutt advarer mot at Trump-foreslåtte skattekutt vil øke ulikhet ytterligere.


<p><b>GIGANTER:</b> Microsofts Bill Gates, Amazon-grunnlegger Jeff Bezos og investor Warren Buffet sitter på formuer som kombinert er verdt ca. 2027 milliarder kroner. Det gjør de tre amerikanerne til mer velstående enn landets fattigste halvdel, omtrent 160 millioner mennesker, sammenlagt.</p>

GIGANTER: Microsofts Bill Gates, Amazon-grunnlegger Jeff Bezos og investor Warren Buffet sitter på formuer som kombinert er verdt ca. 2027 milliarder kroner. Det gjør de tre amerikanerne til mer velstående enn landets fattigste halvdel, omtrent 160 millioner mennesker, sammenlagt.

Microsofts Bill Gates, Amazon-grunnlegger Jeff Bezos og investor Warren Buffet sitter på formuer som kombinert er verdt ca. 2027 milliarder kroner. Det gjør de tre amerikanerne til mer velstående enn landets fattigste halvdel, omtrent 160 millioner mennesker, sammenlagt. Det viser en studie gjort av Institute for Policy Studies (IPS) en uavhengig tenketank lokalisert i Washington.

Analysen viser også at om du legger sammen hele Forbes’ topp 400-liste, er disse personene til sammen god for 21,8 trillioner kroner, mer enn Storbritannias BNP og omtrent seks ganger Norges.

Moralsk krise

Det får IPS til å reagere. De advarer nå mot Trumps foreslåtte skattekutt, som de frykter at vil bidra til å skape enda større ulikhet i samfunnet.

«Milliardær-klassen» rykker fra «resten av oss» i et rekordhøyt tempo. En så sterk konsentrasjon av rikdom og makt har vi ikke sett siden den første gullalderen for et århundre siden, skriver de i rapporten.

Josh Hoxie, en av rapportens utformere, mener ifølge The Guardian at en situasjon hvor så mye penger hviler i så få hender, samtidig som mange andre sliter, ikke bare er dårlig rent økonomifaglig, men at det også må kalles en moralsk krise.

Voksende bevegelse?

En krise så betydningsfull at flere og flere amerikanere slutter seg til en voksende anti-ulikhetsbevegelse, hevder de.

Det begrepet stiller USA-ekspert Jan Arild Snoen seg noe skeptisk til.

Kampen mot økonomisk ulikhet har til dels vært fokus også i USA i de siste ti årene eller så, og har de siste årene blitt drevet frem særlig av Bernie Sanders. Men bevegelsen har åpenbart ikke vært sterkere enn at amerikanerne valgte Donald Trump til president. Det som imidlertid har vokst frem er en bevegelse for å øke minstelønnen, men det handler strengt tatt mer om fattigdom enn om ulikhet i seg selv, sier han til E24.

Uenighet om skattereform

Da Donald Trump vant presidentvalget for et år siden ble misnøyen blant den lavere middelklassen, som i flere tiår har opplevd stagnerende reallønn, trukket frem som én av flere forklaringer. Selv har han presentert det aktuelle skattereform-forslaget som et mirakel for middelklassen, men ikke alle er enige i den vurderingen, skriver AP. De som tjener mest på reformen er de aller rikeste, hevder motstanderne.

– Skattereformen vil plyndre middelklassen. De må betale mer, mens de aller rikeste får svære skattekutt. Og for å finansiere skattekuttene må vi låne av fremtiden. Det er umoralsk, sa Demokratenes mindretallsleder i Representantens hus i Kongressen, Nancy Pelosi, i starten av november, ifølge NRK.

Trump selv hevder reformen, gjennom lavere selskapsskatt, vil få flere i arbeid. – Jobbene vil begynne å strømme inn fra hele verden og tilbake til vårt land, har Trump lovet.

Norge er langt unna amerikanske tilstander

Selv om dimensjonene er av en helt annen proporsjon i USA enn hjemme i Norge, har økende ulikheter også vært et hett debattfelt her til lands. SSB-tall viser at Norges ti prosent rikeste husholdninger eier over halvparten av den samlede formuen for landets husholdninger og at den rikeste promillen eier nesten 10 prosent av den samlede formuen. Disse tallene har forholdt seg forholdsvis uendrede de siste seks år, som er så langt tilbake SSB har statistikk.

Å gjøre en tilsvarende analyse for Norge som det IPS har gjort i USA, lar seg ikke gjøre uten videre. Det er imidlertid mulig å sammenligne skatteliste-oppført formue med SSBs tall for skattepliktig nettoformue. Disse viser oss at landets tre største formuer, tilhørende Gustav Magnar Witzøe, Kjell Inge Røkke og Trond Mohn, utgjør i underkant av 2 prosent av totalen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå