Grunnla kryptovaluta verdt 13,5 milliarder

IOTA er verdens åttende største kryptovaluta målt i markedsverdi. En norsk 28-åring er én av fire grunnleggere.



<p><b>SATSET ALT:</b> David Sønstebø droppet ut av skolen som 17-åring for å satse på blokkjedeteknologi. Nå, 11 år senere leder han verdens 8. største kryptovaluta kalt IOTA med en markedsverdi på over 13,5 milliarder kroner. </p>

SATSET ALT: David Sønstebø droppet ut av skolen som 17-åring for å satse på blokkjedeteknologi. Nå, 11 år senere leder han verdens 8. største kryptovaluta kalt IOTA med en markedsverdi på over 13,5 milliarder kroner. 

David Sønstebø (28) fra Kongsberg har vært en sentral skikkelse i det såkalte kryptomiljøet siden 2012, lenge før folk flest hadde hørt om bitcoin.

Den selvlærte datautvikleren fra Kongsberg har dedikert de siste årene til å bygge opp kryptovalutaen IOTA sammen med sine tre medgrunnleggere Sergey Ivancheglo, Dominik Schiener og Sergei Popov.

– Jeg har jobbet fulltid med blokkjede-teknologi siden 2012, sier Sønstebø til E24.

– Da jeg møtte mine medgrunnleggere, handlet IOTA blant annet om å sikre informasjonen mellom internett tilkoblede-produkter, men IOTA har utviklet seg mye siden den gang. Målet er å etablere IOTA som en internasjonal standard for sikre betalinger og datasikkerhet, sier han.

En IOTA er i skrivende stund verdt rundt 0,6 dollar og hadde sent i september et omsetningsvolum på rundt 140 millioner kroner i døgnet.

Ikke rik

Uten å gå for dypt i det tekniske sier Sønstebø at IOTA bruker en blokkjedeteknologi kalt «tangle», som ifølge grunnleggeren vil revolusjonere bruken av blokkjeder.

– IOTA er det første prosjektet som går lenger enn blokkjede. Vår teknologi kvitter seg med skaleringsproblemene og gjør det mulig med helt kostnadsfrie digitale betalinger i et åpent økosystem, sier Sønstebø og fortsetter:

– Teknologien fungerer i motsetning til bitcoin raskere jo flere det er som bruker teknologien.

Selv om IOTA er verdt milliarder av kroner, er ikke David milliardær.

IOTA er registrert som en non-profit organisasjon, og ingen tjener penger på selve teknologien, ifølge grunnleggeren selv.

I 2015 utførte grunnleggerne en emisjon og samlet inn 1.337 bitcoins. I etterkant ble det spurt fra grunnleggernes side om de kunne få fem prosent av IOTA-myntene for å utvikle og holde systemet gående, noe investorene stemte ja til.

– Jeg har investert nok i kryptovaluta til at jeg har kunnet jobbe med IOTA på fulltid i flere år nå.

 <p><b>NUMMER ÅTTE:</b> IOTA er etter markedsverdi den åttende største kryptovalutaen i verden, fremdeles godt under både bitcoin og Ethereum som er de mest utbredte. I minE24-appen finner du oversikten over de 100 mest populære kryptovalutaene.</p>

NUMMER ÅTTE: IOTA er etter markedsverdi den åttende største kryptovalutaen i verden, fremdeles godt under både bitcoin og Ethereum som er de mest utbredte. I minE24-appen finner du oversikten over de 100 mest populære kryptovalutaene.

Droppet ut av skolen

Sønstebø er ingen typisk mønsterelev, men et kroneksempel på hvilke muligheter internett har gitt mange unge de siste ti årene.

– Jeg droppet ut av skolen i 2005 som 17-åring for å drive med utvikling på egen hånd. Skolen var ikke noe for meg, og jeg kunne lære meg alt man lærer på universitetet på internett.

Han fant fort ut at det var blokkjede-teknologi han skulle vie tiden sin til.

– Først trodde jeg at det var kunstig intelligens jeg kom til å jobbe med, men da jeg oppdaget potensialet til prinsippene bak blokkjedeteknologi, var jeg solgt, sier Sønstebø.

Kongsberg-mannen leder nå en global organisasjon som snart oppretter kontor i Oslo.

– Vi har 30 utviklere, krypteologer og økonomer fra Taiwan til Alaska, men vi setter nå opp kontorer i Oslo, Kina og New York, i tillegg til kontoret vi allerede har i Berlin.

Samarbeider med gigantselskaper

I motsetning til mange andre kryptovalutaer har IOTA mange kommersielle partnerskap med noen av verdens største bedrifter, slik som Volkswagen, Innogy Bosch og Cisco.

– For å gi et eksempel, så skal Innogy bruke IOTA i Oslo2Rome-prosjektet i oktober i år, sier han.

Oslo2Rome-prosjektet går ut på å bygge standardiserte ladestasjoner for elbiler i hele Europa.

Sønstebø sier at teknologien har blitt tatt godt imot blant store selskaper, og de jobber for tiden med mellom 50–100 bedrifter verden rundt.

Han påpeker videre at IOTA også har norske partnere, blant annet jobber han på prosjekter sammen med helsedirektoratet, Nordic Impact og Katapult.

– Må bevise det de lover

En av Norge fremste eksperter på Blokkjede-teknologi, Oskar Åslund i Blockchangers, sier IOTA er svært interessant, men at det er en vei å gå for Sønstebø og kryptovalutaen.

 <p><b>BLOKKJEDE-KONSULENT:</b> Oskar Åslund er medgrunnlegger av Blockchangers, som konsulterer norske bedrifter om blokkjedeteknologi, samt utvikler egne blokkjede-prosjekter. </p>

BLOKKJEDE-KONSULENT: Oskar Åslund er medgrunnlegger av Blockchangers, som konsulterer norske bedrifter om blokkjedeteknologi, samt utvikler egne blokkjede-prosjekter. 

– Til nå har ikke IOTA bevist i praksis det de ønsker å oppnå, og de må bevise at teknologien virker på produksjonsnivå. Det er definitivt interessante tanker og potensielt revolusjonerende teknologi, sier Åslund til E24.

Saken fortsetter under annonsen.

Det er mye som gjør IOTA spesielt fra andre kryptovalutaer, og Åslund peker på en ting han mener er interessant.

– IOTA har laget sin egen kryptografi, noe som er uvanlig sammenlignet med andre kryptovalutaer som vanligvis baserer sin kryptografi som har vedstått praktiske og teoretiske tester over en tiårsperiode, sier han.

På grunn av at IOTA på mange måter gjør ting annerledes, har de også høstet kritikk fra mange hold, noe Åslund ikke er utelukkende negativt.

– At selskapet har fått kritikk har også gjort at flere har fått øynene opp for IOTA, så alt i alt kan skepsisen ha kommet gruppen til gode, ikke skadet den.

Selv om én av grunnleggerne, Sønstebø, er norsk, mener Åslund det ikke betyr mye for Norge som foregangsland når det kommer til blokkjedeteknologi.

– Det betyr ikke så mye at Sønstebø er norsk eller befinner seg i Norge, da disse miljøene befinner seg mest av alt på internett. Men det kan jo være positivt for norske selskaper som ønsker å bruke teknologien, avslutter han.

Liten tro på kryptoemisjoner

I september har Kina og en rekke andre land slått hardt ned på kryptoemisjoner, såkalte Initial Coin Offerings (ICO) hvor mange prosjekter har samlet inn millioner av kroner.

Sønstebø mener det er på tide med en regulering.

– Jeg tror 95 prosent av alle kryptoemisjoner i dag er tull. Man trenger ikke 200 millioner dollar for å utvikle et produkt. Vi klarte å utvikle IOTA med 500.000 dollar.

Han tror Norge kan bli et foregangsland når det kommer til blokkjedeteknologi, men da må det handles raskt.

– Norge henger langt etter sine naboland når det kommer til eksponentiell teknologi, så blokkjeder kan være muligheten vår til å være i forkant da vi allerede er så digitalisert som samfunn i forhold til resten av verden.


MinE24 er Norges eneste app med komplett kursliste over de 100 mest populære kryptovalutaene.

Lurer du på hvor mye bitcoin eller IOTA er verdt nå? Last ned appen i App Store eller Google Play, og hold deg oppdatert!

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå