Akevittgiganten Arcus på børs – milliardgevinst for svensk investeringsselskap

Ratos casher inn på børsnoteringen av Norges største spritprodusent, mens skipsreder John Fredriksen laster opp med aksjer.


<p><b>TØRST PÅ VEKST:</b> Administrerende direktør Kenneth Hamnes i Arcus ser muligheter både i brennevin og vin.</p>

TØRST PÅ VEKST: Administrerende direktør Kenneth Hamnes i Arcus ser muligheter både i brennevin og vin.

Tradisjonen tro svinget Arcus-sjefen børsbjellen da Norges største brennevinsprodusent ble det siste tilskuddet på Oslo Børs torsdag.

Arcus, som ble skilt ut fra Vinmonopolet for 20 år siden og siden 2005 har hatt det svenske investeringsselskapet Ratos som hovedeier, er imidlertid den eneste vinimportøren og spritprodusenten på Oslo Børs.

– Vi ser at vi har fått stor interesse. Kanskje er det behov for flere konsumaksjer på Oslo Børs. Vi tilbyr aksjonærene et stabilt selskap, som også planlegger å gi litt utbytte, sier Arcus-sjef Kenneth Hamnes til E24 etter bjelleseremonien.

På en oljetung børs vil Arcus være en del av konsumsektoren.

– Generelt er konsumaksjer mer stabile. En del av produktene våre er knyttet opp mot tradisjoner og sesonger. Er det en god sommer selger vi selvfølgelig mye rosévin, men det er veldig stabilt med faste mønstre. Alkoholmonopolene i Norden er de store kundene våre, og det er en stabil kanal. Det er aldri noen tilbud der, sier Hamnes.

Den første handelsdagen endte med at aksjeverdien falt med én krone til 43 kroner per aksje. Hovedindeksen steg nesten én prosent og satte med det ny rekord.

Det ble omsatt Arcus-aksjer for nesten 1,69 milliard kroner

Saken fortsetter under bildet

 <p><b>BJELLESEREMONI:</b> Tradisjonen tro stilte Arcus-ledelsen opp på balkongen på Oslo Børs for ringe inn børsnoteringen.</p>

BJELLESEREMONI: Tradisjonen tro stilte Arcus-ledelsen opp på balkongen på Oslo Børs for ringe inn børsnoteringen.

Fredriksen kjøper – Ratos casher inn

Blant de mer kjente navnene som viste interesse for verdens største akevittprodusent var skipsreder John Fredriksen.

Han sikret seg en eierandel på nærmere 10 prosent, gjennom familieselskapet Gerevan Trading, for et beløp på 288 millioner kroner i aksjesalget før børsnoteringen.

Der benyttet også det Stockholm-noterte Ratos seg av mulighetene til å selge seg ned fra en eierandel på 83 prosent, til i første omgang 30,7 prosent.

Utøves en såkalt overtildelingsopsjon, vil eierandelen gå ned til 20,7 prosent.

Ratos kan innkassere en solid gevinst siden oppkjøpet tilbake i 2005, da selskapet i årsregnskapet oppga en investering på 474 millioner svenske kroner for eierandelen på 83 prosent. En tilsvarende andel er i dag priset til rundt 2,4 milliarder kroner.

Tørst på mer vekst

I mellomtiden har omsetningen vokst fra 863 millioner kroner til 2,47 milliarder kroner, i snitt 11 prosent per år.

– Veksten har historisk kommet fra oppkjøp og organisk vekst, særlig fra vinområdet. Vinselskapene våre har gjort det veldig godt, særlig i Sverige. Planene fremover er å gjøre mer av det samme. Det dreier seg om innovasjon på brennevin, og vi har også markeder som er ulikt utviklet. Vi er veldig store på brennevin i Norge, store i Danmark, litt mindre i Sverige og Finland og er en nisjespiller i Tyskland, sier Hamnes.

Etter 17 på rad med omsetningsvekst er det vin som er den sterkeste vekstmotoren.

– Vi har gode vekstmuligheter. Underliggende er det vin som har sterkest vekst. Vi satser på fortsatt vekst i brennevin også. Der skal vi satse videre på kjernekategoriene våre – det er akevitt og også bitter, altså Gammel Dansk, et merke som vi kjøpte i 2013.

Satser på tysk akevitt

I tillegg ble et tysk akevittmerke overtatt i samme oppkjøp.

– I 2013 kjøpte vi det tyske merket Malteserkreuz, slik at vi definitivt er i det tyske markedet også. Der var akevitt større for noen år siden så vi har veldig lyst til å snu utviklingen der. Vi har kommet godt i gang, men det er slik at det å satse på brennevin og skape vekst er et langsiktig arbeid, sier Hamnes.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå