– Det er dette Norge skal leve av etter olje og gass

Norsk Hydro har besluttet å investere 3,9 milliarder kroner i testanlegget på Karmøy. Dette er av stor betydning for oljenasjonen Norges fremtid, mener Hydro-sjefen.

<p><b>OPTIMIST:</b> Konsernsjef Svein Richard Brandtzæg snakker varmt om selskapets pilotanlegg på Karmøy.<br/></p>

OPTIMIST: Konsernsjef Svein Richard Brandtzæg snakker varmt om selskapets pilotanlegg på Karmøy.

Pilotprosjektet på Karmøy, som ifølge Hydro blir den største investeringen i norsk fastlandsindustri på et tiår, var selve rosinen i pølsen under aluminiumkjempens kvartalspresentasjon onsdag.

Veldig positivt for Hydro, og veldig positivt for Norge, mener konsernsjef Svein Richard Brandtzæg.

– Om noen lurer på hva Norge skal leve av etter olje og gass? «This is it».

Overfor E24 trekker han frem den store, norske teknologiklyngen som selskapet vil dra nytte av på Karmøy. Denne vil inkludere hjernekraft fra blant annet NTNU, Sintef, Institutt for energiteknikk og Universitetet i Oslo.

– Dette er et godt eksempel på industri Norge må satse på videre. Det er verdensledende kompetanse og teknologi, og verdens mest klima- og energieffektive teknologi, sier han.

Skal redusere energiforbruket

Målet med pilotanlegget på Karmøy er å redusere energiforbruket med nesten 15 prosent per kilo produsert aluminium i forhold til gjennomsnittet verden.

I rene tall tilsvarer dette en reduksjon fra 14,4 kilowattimer (kWh) per kilo aluminium til 12,3 kWh. Det skal også gjøres et forsøk der man tar sikte på en reduksjon til 11,5 kWh.

Dette skal blant annet oppnås gjennom å redusere energien som går tapt gjennom varme.

I tillegg til dette tar man sikte på det minste såkalte CO2-avtrykket i verden.

Investeringsbeslutningen, som ble fattet i går, innebærer at antallet celler i prosjektet økes fra seks til 60. Pilotanlegget får en årlig produksjonskapasitet på rundt 75.000 tonn, hvilket Hydro mener er nok til å simulere full drift.

– Viktig for oss

Brandtzæg håper at erfaringer og nyvinninger fra Karmøy vil kunne gi effekt gjennom hele Hydro-organisasjonen.

– Dette er veldig viktig for oss. Vi vet at den teknologien som utvikles ved Karmøy-piloten ikke bare vil bli brukt i piloten. De siste årene har vi utviklet teknologi ved vårt forskningssenter som er anvendt i våre smeltere, sier han.

Hydro-sjefen snakker engasjert om de hyppige oppdateringene selskapets verk gjennomgår, og det er flere elementer som skal testes på Karmøy han er spent på.

– Vi er overbevist om at vi lykkes med hovedelementene – å få ned energiforbruket og å redusere CO2-forbruket. Så er det spennende å se hvor mange av elementene som kan overføres til våre eksisterende anlegg, sier han.

– De fleste har lyst til å være med

Endelig byggebeslutning er forutsatt at Hydro får på plass en kraftavtale. Brandtzæg anslår energibehovet til rundt én terawattime (én milliard kWh).

– Vi må ha på plass kraftkontrakter. Dette er et anlegg som krever energi, uten energi kan man ikke teste teknologien. Dette er en prosess der vi er i gang med forhandlinger, sier han.

Hydro-sjefen beskriver prosessen som krevende, men har stor tro på at en løsning vil falle på plass.

– Jeg tror de fleste har lyst til å være med på en sånn satsing som dette er, sier han.

Dersom alt går etter planen, vil pilotanlegget produsere første metall i andre halvår 2017.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå