Frifunnet i massivt gruppesøksmål

DNB er frifunnet i Oslo Tingrett etter et omfattende gruppesøksmål der Forbrukerrådet påstod at 180.000 kunder hadde betalt for en tjeneste de ikke fikk.


<p><b>DOMMEN FALT:</b> Fredag kom dommen i massesøksmålet Forbrukerrådet anla mot DNB på vegne av 180.000 fondskunder som organet mente hadde betalt for gebyrer for en tjeneste de ikke hadde fått. Dette er bankens administrerende direktør, Rune Bjerke.</p>

DOMMEN FALT: Fredag kom dommen i massesøksmålet Forbrukerrådet anla mot DNB på vegne av 180.000 fondskunder som organet mente hadde betalt for gebyrer for en tjeneste de ikke hadde fått. Dette er bankens administrerende direktør, Rune Bjerke.

Forbrukerrådet hevdet at DNB solgte og markedsførte fond som aktivt forvaltet, men at fondene egentlig lignet med på passivt forvaltede fond.

Dermed betalte kundene for noe de i realiteten ikke fikk, hevdet Forbrukerrådet, som har krevd 690 millioner kroner fra banken på vegne av kundene, eller nær 4.000 kroner per fondskunde.

I dommen avviser Oslo Tingrett dette kravet.

«Etter en samlet vurdering har retten kommet til at andelseiernes krav ikke kan føre frem. Retten mener andelseierne ikke hadde rettslig krav på noen høyere grad av aktiv forvaltning enn det de har fått», skriver tingretten i dommen.

Oslo Tingrett sier at muligheten for at kundene faktisk skulle tjene tjene mer på DNB-fondene enn i et indeksfond var liten, men at det ikke er satt noen minstegrense i loven for hvor aktiv forvaltningen skal være, og at det heller ikke er opp til retten å sette noen slik grense.

DNB er fornøyde med avgjørelsen.

– Forbrukerrådets påstand om at DNB har lurt kundene blir fullstendig tilbakevist, sier storbankens informasjonsdirektør Even Westerveld til E24.

Forbrukerrådet vurderer å anke avgjørelsen, og har en måned på seg til å avgjøre dette. Retten overlater det til politiske myndigheter å avgjøre saken, mener rådet.

— Retten har langt på vei gitt Forbrukerrådet medhold i de faktiske forholdene, men kan ikke konkludere i vår favør da de mener dette er en politisk oppgave, sier forbrukerdirektør Randi Flesland i en pressemelding.

Som hovedregel skal den tapende part dekke saksomkostningene, men ifølge dommen slipper Forbrukerrådet å betale.

«Retten begrunner dette med at det var tungtveiende grunner for å få saken prøvd og at den reiste prinsipielle spørsmål som ikke tidligere har vært prøvd av domstolene», skriver tingretten.

«I den samlede vurderingen har retten også lagt noe vekt på at DNBs inntekter fra den omtvistede fondsforvaltningen har vært svært høye», legger retten til.

Håper å slippe anke

Westerveld sier at DNB ikke er overrasket over utfallet.

– Samtidig er vi naturligvis glade for at tingretten er enig med oss i at kundene har fått det de har betalt for, sier han.

Han fremholder at DNBs fondskunder har fått over 44 prosents avkastning i perioden det er snakk  om, fra januar 2010 til og med november 2014.

– Vi håper Forbrukerrådet ikke anker, og heller benytter muligheten til å sette seg ned med finansbransjen og myndighetene for å diskutere gode løsninger for å ivareta de hensyn som ligger bak Forbrukerrådets søksmål. Vi har en rekke ganger invitert Forbrukerrådet til samtaler, og håper de åpner for det nå som tingretten har avvist kravet, sier Westerveld.

Omfattende søksmål

Saken er omtalt som «norgeshistoriens største gruppesøksmål», og de rundt 180.000 fondskundene måtte selv si fra om de ikke ønsket å bli med på søksmålet.

Les mer: Dette strides DNB og Forbrukerrådet om

Striden i saken stod om forvaltningen og gebyrene banken tok for aksjefondet DNB Norge og to andre fond som ble slått sammen med Norge-fondet.

Aktive fond forsøker enkelt sagt å gjøre det bedre enn børsen, og er dyrere enn passive fond som kun har som mål å gi samme avkastning som markedet.

Dette er noen av tingrettens konklusjoner i saken:

  • Andelseierne betalte for aktiv forvaltning som skulle gi reell mulighet for meravkastning. 
  • Andelseierne hadde reell mulighet til å tjene mer på DNB-fondene enn i et indeksfond, selv om muligheten ikke var stor. Retten beskriver sannsynligheten for dette som liten, men som «noe mer enn teoretisk».
  • Stortinget har ikke satt noen minstegrense for graden av aktiv forvaltning. Retten mener det er tvilsomt om en slik minstegrense er ønskelig, og at domstolene uansett ikke er rette instans til å sette den.

Fikk kritikk av Finanstilsynet

Forbrukerrådet anla søksmålet etter at Finanstilsynet i mars 2015 ga DNB pålegg om å endre forvaltningen av DNB Norge-fondet, med grunn at det ikke var aktivt forvaltet slik banken hevdet.

«Fondet er forvaltet tilnærmet passivt, men tilbudt og priset fra DNB som et aktivt forvaltet fond. Foretaket har på denne måten tatt seg betalt for noe de ikke har levert», skrev Finanstilsynet i vedtaket fra 2015.

DNB var uenig i dette, men valgte å gå vedtaket i møte ved å øke graden av aktiv forvaltning i fondet og sette ned forvaltningshonoraret fra 1,8 prosent til 1,4 prosent.

Forbrukerrådet la senere frem utredninger fra professor Petter Bjerksund og førsteamanuensis Trond Døskeland ved Norges Handelshøyskole. De konkluderte med at DNB hadde drevet dyr, indeksnær forvaltning, og at kundene dermed ikke fikk den tjenesten de betalte for.

Saken fortsetter under annonsen.

DNB bestred dette.

Saken i Oslo Tingrett ble avholdt i november og desember.

Fondskunder kan saksøke selv

Oslo Tingrett understreker at det er forskjeller mellom fondskundene, og sier at noen av dem har tjent mer på å ha pengene i DNB Norge-fondet enn i et indeksfond med lavere honorarer. Også DNBs egne fondsforvaltere har hatt penger i fondene.

»Denne gruppen av fullt informerte investorer har fått den tjenesten de betalte for», skriver retten.

Det kan likevel finnes kunder som er forledet av DNB til å kjøpe aktiv forvaltning, mens de egentlig ønsket indeksforvaltning, og da framstår situasjonen derimot som mer urimelig, ifølge tingretten.

Det samme kan gjelde kunder som ønsket høy relativ risiko, og ikke fikk god nok informasjon om hvordan fondene faktisk ble forvaltet.

Disse står likevel ikke uten rettslig vern selv om massesøksmålet ikke skulle vinne frem, påpeker Oslo Tingrett.

«Avtaleloven § 36 og/eller det ulovfestede informasjonsansvaret vil være rettsgrunnlag som kan tenkes å hjemle et krav om erstatning/tilbakebetaling fra andelseiere som har blitt villedet av DNB, og som har lidd tap på grunn av dette», skriver retten.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå