Påtroppende DNB-sjef ser stort potensial for kostnadskutt: – Ambisiøst, men oppnåelig

DNB-aksjen faller med bekymringer om at veksten koster for mye. – Kjerstin Braathen har gode sjanser til å klare kostnadsmålet, sier DNB-sjef Rune Bjerke.


<p><b>JUBILEUMSAVGANG:</b> DNB-sjef Rune Bjerke presenterte torsdag bankens resultater for 50. og siste gang, sammen med sin etterfølger Kjerstin Braathen. Foto: Geir Olsen, NTB scanpix</p>

JUBILEUMSAVGANG: DNB-sjef Rune Bjerke presenterte torsdag bankens resultater for 50. og siste gang, sammen med sin etterfølger Kjerstin Braathen. Foto: Geir Olsen, NTB scanpix

DNB-sjef Rune Bjerke presenterte torsdag bankens kvartalsresultater for 50. og siste gang, før nåværende finansdirektør Kjerstin Braathen tar over i september.

Overskuddet steg til 6,1 milliarder kroner i andre kvartal, 50 millioner høyere enn ved samme tid i fjor. Samtidig økte kostnadene med 408 millioner kroner fra første kvartal til 5,895 milliarder kroner.

Kostnadsøkningen stammer fra inflasjon, økte investeringer i risikostyring (compliance) og IT, samt 200 millioner i avsetning til det pågående søksmålet mot DNB.

Dermed ligger kostnadsandelen fortsatt høyere enn målet på 40 prosent av inntektene, selv om det er en marginal nedgang til 41,9 prosent i andre kvartal.

Stort potensial for ytterligere effektivisering

– Det er et ambisiøst mål, men det er oppnåelig mot slutten av året, sier Braathen til E24.

DNB fokuserer nå på ytterligere effektivisering ved digitalisering og automatisering.

Her er det fortsatt mye å hente, tror Braathen.

– Vi ser mye potensial på å fortsette å effektivisere. Det vi har sett til nå, er at effektiviseringsaktiviteten ikke har vært tilstrekkelig til å nøytralisere all kostnadsøkningen, men vi forventer økte resultater av effektiviseringen fremover, sier hun.

Både Braathen og Bjerke er tydelige på at det koster å investere i nye virksomheter, men at det er med å øke lønnsomheten.

– Vi har hele tiden høy aktivitet på automatisering og nå også restruktureringer både av virksomheten i Polen og Singapore, som har positive effekter på kostnadene. På den andre siden investerer vi i en rekke andre områder både for å øke businessen og styrke risikostyring, sier Braathen.

Hun understreker viktigheten av digitalisering:

– Ett av områdene vi fokuserer på er digitalisering av låneprosessen for kundene, der vi ser at stadig flere får innvilget søknadene sine digitalt, og det samme jobber vi med på bedriftssiden, sier hun.

DNB-aksjen faller 1,44 prosent torsdag ettermiddag til 160,75 kroner etter at flere analytikere uttrykte bekymring for kostnadsutviklingen.
– Resultat per aksje var som vi ventet, men tre prosent over konsensus, så totalt sett en solid levering drevet av sterkere inntekter. Høyere kostnader er imidlertid bekymringsfullt og det vil trolig dempe aksjekursen noe, sier Carnegie-analytiker Johan Strøm.

Lave tap og gode utsikter tross handelskrig

– Det å ha tap på 450 millioner i et kvartal med det omfanget og den virksomheten vi har er et lavt nivå, sier Braathen.

Tapene knytter seg stort sett til spesifikke selskapssituasjoner i storkundedivisjonen, og finansdirektøren ser for tiden ingen bekymringsfulle industritrender.

– Offshore er imidlertid fortsatt utfordrende, men totalt sett er vi komfortable med reservene vi har på dette området, sier hun.

Det lave tapsnivået reflekterer den sterke økonomiske situasjonen i Norge, og DNB venter at den gode utviklingen vil forsette både i 2019 og 2020.

– Det er alltid sånn at det kan svinge litt fra kvartal til kvartal, men det er absolutt en robust kvalitet i porteføljen, sier hun videre.

Hverken Braathen eller Bjerke frykter den globale usikkerheten.

– Man må alltid ta høyde for internasjonale sjokk og begivenheter der ute, men til tross for twitter-meldinger og trussel om handelskrig, så er det en global vekst på rundt tre prosent og stadig nye rekorder på børsene i USA. Man må ikke se seg blind på de mørke skyene, for norsk økonomi er et lyspunkt som gir gode muligheter for banken fremover, sier Bjerke.

Hva han skal gjøre etter avgangen i september er foreløpig uklart:

– Jeg skal ikke binde opp tiden min for raskt, men jeg har fått klar beskjed hjemmefra om at det ikke blir noe slaraffenliv, avslutter den lattermilde banksjefen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå