Einar Aas vurderte søksmål mot Nasdaq – men manglet allierte

Einar Aas og hans advokater vurderte å rette krav direkte mot Nasdaq-børsen etter at krafttraderen gikk på en tradingsmell i september. Den ideen droppet man etter at det ble klart at de største kraftaktørene ønsket noe helt annet.


<p><b>SLIPPER Å SELGE HUSET:</b> I gjeldsavtalen som partene er enige om, sikrer Einar Aas at han får beholde huset i Grimstad. En rekke andre eiendeler skal imidlertid selges for å betale kreditorene tilbake.</p>

SLIPPER Å SELGE HUSET: I gjeldsavtalen som partene er enige om, sikrer Einar Aas at han får beholde huset i Grimstad. En rekke andre eiendeler skal imidlertid selges for å betale kreditorene tilbake.

Etter at krafthandelen til Einar Aas kollapset og endte med tvangssalg i september, har en rekke aktører vært kritiske til at noe slikt kunne skje.

Årsaken til kollapsen var at Einar Aas ikke hadde nok likvider til å rullere posisjonene, som spekulerte i prisdifferansen mellom nordiske og tyske kraftpriser. Da Aas ikke kunne spytte inn mer penger valgte Nasdaq-børsen å tvangsselge porteføljen, noe som påførte de andre medlemmene av kraftbørsen et tap i milliardklassen.

Torsdag ble det kjent at Einar Aas, Nasdaq-børsen og kraftselskapene som er medlem på børsen hadde inngått en frivillig gjeldsavtale, som betyr at en rekke av Aas' eiendeler skal selges og at pengene fra salgene skal overføres til kreditorene for å dekke mest mulig av deres tap.

Les også: (+) Derfor får Einar Aas beholde praktvillaen

Selv om Einar Aas åpenbart har mye av ansvaret siden han selv hadde inngått kontraktene, og hadde årelang erfaring med å handle i dette markedet, har flere vært kritiske til at Nasdaq-børsen kunne la én aktørs posisjoner bli så stor at den holdt på å velte børsen.

Kilder med innsyn i saken påpeker overfor E24 at Nasdaq både lot Einar Aas ligge med enkeltposisjoner som gikk langt utover grensen som egentlig var satt i hvert produkt. Montel omtalte også hvordan Nasdaq ikke hadde gjort en gjennomgang av Einar Aas' finansielle situasjon på 11 måneder.

Senterpartiet, Energi Norge og kraftselskapet Vattenfall er blant dem som har ytret seg både kritisk og spørrende offentlig.

Nasdaq har i etterkant av Aas-kollapsen blant annet strammet inn marginkrav og hyret inn en ekstern aktør for å vurdere risikohåndteringen.

– Alle strategier ble vurdert

Einar Aas selv og hans advokater mener i utgangspunktet at Nasdaq heller ikke er uskyldige, og lenge vurderte de et søksmål mot Nasdaq. Etter møter med flere av de sentrale aktørene ble dette imidlertid ikke noe av.

Det var liten støtte å hente blant kraftselskapene for et slikt søksmål, for de ønsket først og fremst å sikre at Nasdaqs kraftmarked ble videreført. Risikoen for å ta saken til retten uten støttespillere, og muligens tape, ble dermed for stor. Det fremkommer av samtaler E24 har hatt med aktører.

– Vurderte dere et søksmål mot Nasdaq?

– Selvfølgelig ble alle strategier vurdert grundig. Sett i lys av det som ledet opp til tapet, oppfatter vi avtalen som balansert og rimelig, sier Einar Aas’ advokat, partner i Wikborg Rein, Marius Moursund Gisvold, til E24.

– Er dere kjent med at Aas vurderte å gå til rettssak mot Nasdaq, og har dere snakket med Aas om dette?

– Vi går ikke inn på våre diskusjoner med Einar Aas i detalj, sier David Augustsson, pressetalsmann i Nasdaq-børsen til E24.

Den frivillige gjeldsavtalen som er inngått innebærer at Einar Aas ikke vil gå til krav mot Nasdaq-børsen i ettertid.

Fortum: – Veldig fornøyd med avtalen

Det finske kraftselskapet Fortum er en av kreditorene med det største foreløpige tapet. I september opplyste selskapet at de skjøt inn 20 millioner euro til Nasdaqs misligholdsfond etter at fondet ble påført store tap da Aas-porteføljen ble tvangssolgt.

Til sammenligning skjøt Statkraft inn 5 millioner euro (om lag 48 millioner kroner), mens svenske Vattenfall skjøt inn 5,6 millioner kroner.

– Vi har vært involvert i prosessen hele veien. Vi er veldig fornøyd med avtalen og har støttet Nasdaq i deres arbeid, sier direktør for investorrelasjoner i Fortum, Måns Holmberg, til E24.

Fortum er tydelige på at de ønsket en frivillig gjeldsavtale som nå er landet, fremfor en formell konkursprosess.

– Vi ser dette som det beste mulig utfallet. En konkursprosess innebærer alltid mye usikkerhet og har sine negative sider, sier Holmberg.

– Oppfordret dere Einar Aas til å inngå en frivillig løsning, fremfor å gå til sak mot Nasdaq?

– Vi har støttet Nasdaq gjennom prosessen, og jeg vil ikke gå inn i andre løsninger som kunne eller ikke kunne blitt noe av, sier Holmberg.

Regner med å få igjen 50 til 75 prosent

Avtalen som er inngått mellom Nasdaq, Einar Aas og kreditorene fastslår at Einar Aas blant annet får beholde huset sitt i Grimstad, men at han må selge unna en rekke eiendeler. Midlene som realiseres vil så bli fordelt til kreditorene i henhold til deres relative andel.

Det er Einar Aas' advokater som skal sørge for at salgene blir gjennomført, under tilsyn av en kreditorkomité på vegne av de 166 medlemmene i Nasdaqs nordiske kraftbørs.

En kilde i ett av de andre kraftselskapene som har deltatt i prosessen, sier at kraftselskapene vil få tilbake mellom 50 til 75 prosent av det de tapte på Aas-handelen.

Saken fortsetter under annonsen.

Selv om salget altså vil gi inntekter, vil kreditorene etter all sannsynlighet måtte ta tap, og Nasdaq vil trolig neppe få igjen de syv millioner euroene de stilte opp med, etter det E24 får opplyst.

– Vurderer dere å komme med krav direkte mot Nasdaq for å få igjen alle pengene deres?

– Jeg kan ikke kommentere om det er noe vi vurderer eller ikke. Det vi har sagt er at Nasdaq hadde tydelige prosedyrer for å håndtere et eventuelt mislighold: Hva som da skulle skje, hvor pengene skulle hentes inn for å dekke posisjonene og «waterfall»-strukturen (i hvilken rekkefølge man tar av reservene, journ.anm.), sier Holmberg i Fortum.

Totalt sørget tvangssalget av Einar Aas-portefølje for et tap på nærmere 160 millioner euro, men det ble dekket inn via flere kanaler etter den såkalte «waterfall»-strukturen:

Først dekket Einar Aas selv om lag 46 millioner euro, ved å bruke sine siste tilgjengelige likvider. Deretter dekket Nasdaq selv 7 millioner euro gjennom sitt misligholds fond (ofte referert til som juniorkapitalen), før man til slutt gikk løs på misligholdsfondet til medlemmene.

Her hentet man ut 107 millioner euro, og det er disse pengene som medlemmene i kraftbørsen ble bedt om å etterfylle.

– Prosedyrene har fungert som de skulle sånn sett, selv om det altså har påført både Nasdaq, oss og de andre medlemmene tap. Det som har vært viktig for oss er at det er tilstrekkelige marginer og sikkerhet i systemet for å håndtere alle mulige fremtidige forhold som kan dukke opp, sier Holmberg i Fortum.

PS! Nasdaq opplyser at de i tillegg til å bidra med 7 millioner euro til å dekke deler av tapet som oppsto under tvangssalget av Einar Aas-porteføljen, også bidrar med 20 millioner euro til såkalt «midlertidig junior kapital» som skal være med å dekke tap som kan oppstå i et eventuelt fremtidig mislighold på kraftbørsen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå