Kuttet seg til lønnsomhet i USA: – Har våknet noen ganger og vært svett i nakken

Før trengte Statoil en oljepris på over 90 dollar fatet for å tjene penger i USA. I år skal USA-sjef Torgrim Reitan tjene penger på 50 dollar fatet.


<p><b>HOLDER LØFTET:</b> Statoils USA-sjef Torgrim Reitan har sjelden lovet så mye som da han tok på seg å tjene penger ved en oljepris på 50 dollar fatet. For fire år siden trengte USA-virksomheten over 90 dollar for å tjene penger. Nå er Reitan svært nær ved å innfri løftet, og virksomheten har begynt å tjene penger.</p>

HOLDER LØFTET: Statoils USA-sjef Torgrim Reitan har sjelden lovet så mye som da han tok på seg å tjene penger ved en oljepris på 50 dollar fatet. For fire år siden trengte USA-virksomheten over 90 dollar for å tjene penger. Nå er Reitan svært nær ved å innfri løftet, og virksomheten har begynt å tjene penger.

– I 2018 så skal vi under 50 dollar fatet. Det skal vi klare, sier Torgrim Reitan til E24.

Han snakker om det som har vært oljeselskapenes viktigste mantra de siste årene, nemlig det å senke den såkalte «balanseprisen».

Det er den oljeprisen som kreves for at selskapet skal tjene penger på oljen sin.

Her har Statoils USA-virksomhet gjort en betydelig jobb, og Reitan sier at 2018 blir vendepunktet.

– Vi er på 53 dollar fatet i 2017, sier Reitan.

– Det er virkelig sånn: «nå skjer det». Det er viktig, og jeg er veldig stolt av det organisasjonen der borte har klart å gjøre i løpet av disse årene, sier han.

Oljeprisen i USA, som kalles WTI, handlet før helgen til rundt 60 dollar fatet.

(saken fortsetter under illustrasjonen)

 <p><b>KRAFTIGE KUTT:</b> De siste årene har Statoil kuttet mye, og selskapet trenger en stadig lavere oljepris for at produksjonen i USA skal være lønnsom. Letekostnader og nedstrømsvirksomhet er ikke medregnet.</p>

KRAFTIGE KUTT: De siste årene har Statoil kuttet mye, og selskapet trenger en stadig lavere oljepris for at produksjonen i USA skal være lønnsom. Letekostnader og nedstrømsvirksomhet er ikke medregnet.

Dro til USA

I 2015 hoppet Reitan av stillingen som finansdirektør i Statoil for å erstatte Bill Maloney som Statoils USA-sjef. Det skjedde i en kritisk tid for selskapet, hvor det trengte en oljepris på 90 dollar fatet for å tjene penger i USA.

I fjor kunne Reitan melde om at 40 prosent av brønnene i USA hadde nådd målet og kunne tjene penger ved en oljepris på under 50 dollar fatet.

Nå er halvparten av USA-brønnene i mål.

– 2018 er et veldig viktig vendepunkt. Vi har gått fra minus til pluss på bunnlinjen, og det er penger til overs ved en oljepris på 50 dollar fatet, sier Reitan.

Med andre ord: selskapet tjener penger i USA igjen, noe som har sett svært vanskelig ut i perioden med lavere oljepriser de siste årene.

Det så mørkt ut

For å vurdere hvilken hestekur Statoil har gått gjennom kan det være nyttig å se tilbake:

I 2014 trengte Statoil skyhøye 92 dollar fatet for å tjene penger i USA, men det var tydelig for selskapet at kostnadsutviklingen i bransjen ikke kunne fortsette. Allerede før oljeprisen falt høsten 2014 satte selskapet i verk kostnadskutt.

– Det er ingen hellige kyr, sa konsernsjef Helge Lund på kapitalmarkedsdagen i 2014.

Les mer: Kostnadsgaloppen skal stanses: – Deter ingen hellige kyr

Dette ble tydelig for hele oljebransjen da oljeprisen begynte å falle høsten 2014 etter flere år over 100 dollar fatet. Prisen falt gjennom 2015 og dumpet ned i 27 dollar fatet i januar 2016.

– Var svett i nakken

Statoil hadde kuttet kraftig i kostnader og effektivisert driften i 2015, men fortsatt trengte selskapet en oljepris på 79 dollar fatet for å tjene penger i USA. Det var langt igjen til målet.

– Jeg følte meg trygg på at vi skulle få det til, men jeg må jo innrømme at jeg har våknet noen ganger og vært svett i nakken, da. Jeg har nok sjelden lovet så mye som det vi gjorde for noen år siden, sier Reitan.

I februar i fjor kunne Reitan fortelle analytikerne på den årlige kapitalmarkedsdagen at han ville tjene penger ved en oljepris på 66 dollar fatet. På det tidspunktet lå oljeprisen på like over 30 dollar fatet.

Les mer: Statoil i USA nærmer seg ambiøst mål

Statoils internasjonale virksomhet leverte negative tall i hele ni kvartaler på rad, fra fjerde kvartal 2014 til og med fjerde kvartal 2016. I fjor var derimot tre av fire kvartaler positive.

– Jeg er imponert over det harde arbeidet mange i den organisasjonen har gjort over mange år, og jeg er imponert over den forbedringen de kan rapportere om, sier Statoils utenlandssjef Lars Christian Bacher til E24.

Dette har Statoil gjort

Statoil har gjort en rekke grep for å gjøre USA-virksomheten mer lønnsom, og Reitan sier at det er på land at de største forbedringene har kommet.

Saken fortsetter under annonsen.

– Ser du på den landbaserte biten så har balanseprisen faktisk gått fra 96 dollar til under 50 dollar. Det er først og fremst det at vi jobber veldig mye mer effektivt. De fem riggene vi har i dag, de leverer like mange brønner som ti rigger i 2013, sier han.

– Vi får mye mer ut av reservoarene. Bare de siste par årene har vi hatt 35 prosent økning i utvinningsratene. Vi gjør helt andre stimuleringer og kompletteringer av reservoarene nå, som gjør at vi får mye mer produksjon ut av disse brønnene, sier han.

Samlokalisering i Austin

Flyttingen av eksperter til Austin i Texas har fungert bra, sier Reitan. Før hadde hvert enkelt område sine egne eksperter på reservoarer og drift, men det viste seg at mange av de samme grepene kunne tas flere steder samtidig.

– Det er de samme verktøyene. Så må man tilpasse dem til de ulike reservoarene, sier Reitan.

USA-sjefen sier at Statoils aktivitet i Bakken-området har fungert godt, og det samme er tilfelle for Marcellus-området og Utica i Appalachene nordøst i USA. Men én hodepine gjenstår.

– Eagle Ford har vi hatt noen utfordringer med, sier han.

– Det ble skrevet ned i tredje kvartal. Vi testet å ta ned avstanden mellom brønnene til 250 fot. Det har fungert andre steder. Det så veldig positivt ut i begynnelsen, sier han.

Tiltaket så ut til å løfte lønnsomheten og dermed også den bokførte verdien av Eagle Ford. Statoil valgte da å reversere tidligere nedskrivninger på Eagle Ford med ganske mye.

– Så ble det plutselig skuffende resultater, det holdt seg ikke. Da måtte vi nedskrive for andre gang, sier han.

Stor variasjon i lønnsomhet

Produksjonen i Eagle Ford krever høyere oljepris for å være lønnsom enn de andre områdene i USA. Dette er balanseprisen for de ulike områdene, ifølge Statoil:

  • Eagle Ford: under 70 dollar fatet
  • Bakken, Marcellus og Utica: 45-50 dollar fatet
  • Offshore USA: under 50 dollar fatet
(saken fortsetter under bildet)
 <p><b>LYSERE TIDER:</b> Det ser bedre ut enn på lenge for Statoil-sjef Eldar Sætre, som kostet på seg noen smil på kapitalmarkedsdagen i London 7. februar.</p>

LYSERE TIDER: Det ser bedre ut enn på lenge for Statoil-sjef Eldar Sætre, som kostet på seg noen smil på kapitalmarkedsdagen i London 7. februar.

Gjør nye tiltak

Reitan håper likevel å lykkes i Eagle Ford, gjennom å gjøre mer omfattende tiltak og pumpe mye mer sand ned i reservoarene. Men sand er dyrt, så det er grenser for hvor mye selskapet kan bruke.

– Nå har vi funnet en god kombinasjon av avstand mellom brønnene og sand som gir veldig lovende resultater, sier han.

Exxon varslet nylig storinvesteringer i USA, særlig i Permian-området hvor Statoil ikke har noen aktivitet.

Les mer: Exxon vil tredoble Permian-produksjon: Jubler over USA-skattekutt

Reitan er mest opptatt av å gjøre virksomheten mer robust, men han utelukker likevel ikke å åpne nye dører.

Vi er fornøyde med mange av de stedene der vi er. Vi er også åpne for å kikke på andre ting. Jeg skal ikke ekskludere noe, men jeg kan ikke være spesifikk heller, sier han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå