Så viktig er Statoil for norsk økonomi

Statoils planer kan påvirke retningen både i norsk økonomi og på Børsen. Derfor følger mange spent med når konsernsjef Eldar Sætre taler tirsdag morgen.


<p><b>KONGELIG SELSKAP:</b> Statoils planer for norsk sokkel er viktige for leverandørindustri, industriell aktivitet og statens skatteinntekter. Her er Kong Harald og Statoils konsernsjef Eldar Sætre på Troll A-plattformen utenfor Bergen, i forbindelse med olje- og gassindustriens markering av 50 års aktivitet på sokkelen.</p>

KONGELIG SELSKAP: Statoils planer for norsk sokkel er viktige for leverandørindustri, industriell aktivitet og statens skatteinntekter. Her er Kong Harald og Statoils konsernsjef Eldar Sætre på Troll A-plattformen utenfor Bergen, i forbindelse med olje- og gassindustriens markering av 50 års aktivitet på sokkelen.

Når Statoil hoster, blir hele oljebransjen forkjølet, sies det.

Selv etter to års oljebrems er Statoil en sentral faktor i norsk økonomi, for eksport, for skatteinntekter, for økonomisk aktivitet og sysselsetting og for velstandsutvikling.

Derfor er det mange som er spent på selskapets årsresultat og planene som konsernsjef Eldar Sætre presenterer på selskapets årlige oppdatering til markedene i London tirsdag.

– Statoil er et svært viktig selskap for Norge, og norske arbeidsplasser og verdiskaping, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til E24.

– De har lagt grunnlaget for velferdsnivået vi har i Norge i dag, sier han.

Tallene som kommer tirsdag viser trolig at Statoils resultat forbedret seg i 2016, etter et tap på hele 37,5 milliarder kroner på bunnlinjen i 2015.

Men det 67 prosent statseide selskapet har klart seg bedre gjennom oljenedturen enn det mange fryktet da oljeprisen begynte å rase i 2014. Statoil betaler fortsatt utbytte til aksjonærene sine.

For fire år siden trengte selskapets prosjekter en oljepris på 70 dollar fatet for å tjene penger. De siste årene er dette kuttet radikalt, til rundt 41 dollar fatet.

Men det har krevd store innsparinger både internt og hos underleverandørene, og bransjen har opplevd kraftig nedbemanning. Flere ulykker den siste tiden har fått fagforeninger til å advare om at selskapet kan ha kuttet for dypt.

– Bekymret for nedskjæring

– Statoil er utrolig viktig, sier Industri Energi-leder Leif Sande til E24.

Fagforeningslederen tror Statoil vil begynne å tjene penger igjen, men frykter effekten av dype kostnadskutt.

– Det jeg er mest bekymret for er nedskjæringspolitikken. Jeg føler at de skjærer over en lav sko, vedlikeholdsetterslepet øker, og vi ser at det skjer uhell. Jeg er redd for at de ikke tar dette nok på alvor, sier Sande, som frykter at Statoil også risikerer å gå på en ny kostnadssmell senere.

– Mange av nedskjæringstiltakene kommer fordi de skviser sitronen veldig sterkt. Og med en gang aktiviteten øker igjen, så kommer kostnadene rett tilbake, sier han.

– Motoren i industrien

De aller fleste underleverandører i oljenæringen preges av aktiviteten Statoil skaper. Selskapet er operatør for over 60 prosent av olje- og gassproduksjonen på sokkelen.

– Statoil er motoren i norsk oljeindustri, og den må svive, og den må svive bra, sier Ståle Kyllingstad, konsernsjef i IKM Gruppen, til E24.

Store deler av leverandørindustrien sliter med fallende aktivitet. Mange har møtt et tøffere Statoil, med et mål om å redusere årlige kostnader med over 20 milliarder kroner.

Kyllingstad er likevel blitt mer optimistisk. Fremtiden er fortsatt usikker, men oljeprisen har steget, og mange kontrakter på det massive Johan Sverdrup-prosjektet har gått til norske bedrifter.

– Jeg er bekymret for at vi ikke finner mer olje, i det lange bildet. I det korte bildet har det vært en noe mer positiv utvikling for oss og andre underleverandører i det siste, sier han.

Ved slutten av 2015 var Statoil operatør for 63 prosent av olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel, og drev to raffinerier, to prosessanlegg for gass, tre oljeterminaler og et metanolanlegg.

– Godt posisjonert

På fem år har selskapet kuttet antallet ansatte med 5.000 til rundt 21.000, og redusert investeringene for å motvirke svakere inntekter.

Men fortsatt er Statoil en viktig bidragsyter til fellesskapet.

– I 2015 betalte selskapet 62 milliarder kroner i skatt til staten. I tillegg kom utbytte til staten på 15 milliarder kroner, sier olje- og energiminister Terje Søviknes.

Han sier at Statoil er godt posisjonert til å gripe mulighetene som fortsatt finnes på norsk sokkel og i utlandet, og fremhever selskapets arbeid med å øke konkurransekraften i prosjektene.

– Samtidig forventer jeg at selskapet fortsetter å drive all sin aktivitet innenfor best mulige sikkerhetsmessige rammer, sier han.

I 2015 stod andelen på 67 prosent i Statoil for mer enn halvparten av statens direkte eierskap på Oslo Børs, som totalt utgjorde 523 milliarder kroner.

Saken fortsetter under annonsen.

Viktig for børsen

Statoil har vært det dominerende selskapet på børsen siden noteringen i 2001, og enda mer etter sammenslåingen med Norsk Hydros oljevirksomhet i 2007.

Selskapet hadde en markedsverdi på 514 milliarder kroner ved slutten av fjoråret, som tilsvarer 24 prosent av den totale børsverdien til alle selskapene som er listet på Oslo Børs.

– Statoil er viktig for Oslo Børs, sier kommunikasjonssjef Geir Harald Aase på børsen.

– Børsnoteringen av Statoil bidro til økt interesse for det norske aksjemarkedet, både fra utenlandske investorer og fra norske privatpersoner. Det er den mest populære aksjen på Oslo Børs målt i antall norske og utenlandske aksjonærer, sier han.

Statoil-aksjen alene stod for hele 7,2 prosent av omsetningen på Oslo Børs i fjor, målt i antall transaksjoner, og var mest omsatt av alle aksjene på børsen.

Børsnoteringene av Telenor og Statoil på 2000-tallet har løftet børsen internasjonalt, noe alle selskapene på børsen har nytt godt av, ifølge Aase. Utenlandske investorer eier 36,6 prosent av aksjene på børsen, og pumper også mye fersk kapital inn i norske selskaper.

– Børsnoteringen av Statoil har rett og slett gjort det norske aksjemarkedet til et bedre produkt, sier Aase.

Krevende i Stavanger

– Vi har gått fra en arbeidsledighet på 1,9 prosent i juli 2015 til 5,5 prosent i januar 2017, sier Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø til E24.

–  Det er selvfølgelig en kjempekrevende situasjon for vår region, sier hun.

Helgø tror Statoils kjempeprosjekt Johan Sverdrup vil gi enorme ringvirkninger, og sier at det også skal brukes tre milliarder kroner i året i driftsfasen av kjempefeltet. Men hun er bekymret for tilgangen på nye prosjekter.

– Mange selskaper har fått milliardkontrakter på Johan Sverdrup-feltet. Men det som er viktig er å skape ny aktivitet etter 2020-25, sier hun.

Stavanger-ordføreren håper at nye funn i Barentshavet kan gi bidra til å opprettholde aktiviteten både hos Statoil og leverandørene. Sammen med andre oljeordførere kjemper hun også for konsekvensutredning av oljeaktivitet utenfor Lofoten.

– Kunne ingenting om olje

Statoil ble dannet for å få nasjonal kontroll over oljesektoren. Det var et vellykket grep, mener Ole Gunnar Austvik, professor i politisk økonomi ved Høyskolen på Lillehammer og Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

– Vi kunne jo ingenting om oljen den gangen. Ideen var at vi skulle ha nasjonal kontroll med virksomheten, både politisk og økonomisk, sier Austvik til E24.

– Jeg mener vi har vært flinke på å få den kontrollen, og bygge opp en industri som er veldig profesjonell. Det krevde veldig sterke politiske beslutninger. Den gang var det dramatiske ting, sier han.

 <p><b>FEIRET BRANSJEN:</b> I fjor feiret oljenæringen 50 år med aktivitet. Her er tidligere olje- og energiminister Tord Lien (Frp) sammen med tidligere konsernsjef i Statoil (t.h.) og Karl Glad, tidligere generaldirektør i Aker og NHO-direktør (t.v.)</p>

FEIRET BRANSJEN: I fjor feiret oljenæringen 50 år med aktivitet. Her er tidligere olje- og energiminister Tord Lien (Frp) sammen med tidligere konsernsjef i Statoil (t.h.) og Karl Glad, tidligere generaldirektør i Aker og NHO-direktør (t.v.)

Statoils første sjef, Arve Johnsen, dro til Stavanger med en sigarkasse til å ha penger i, og få år senere hadde selskapet 10.000 ansatte. Da oljebransjen nylig feiret femti år, sa Johnsen at det var ren gatekamp i oljebransjen tidlig på 1970-tallet.

– Vi i Statoil var håret i suppa for internasjonale oljeselskaper, sa han.

Statoil fikk likevel sitte på skulderen til de internasjonale og lære, og var involvert i det meste i denne fornorskningsperioden, noe som trolig ikke hadde vært mulig i dag, sier Austvik.

Statoil har satset mye ute etter børsnoteringen, men Austvik tror selskapet vil endre strategi.

– Jeg tror at når Statoil ble delprivatisert, så gikk de for bredt ut over hele verden. Alt som het olje og gass var interessant, selv om det var onshore som de ikke var gode på. Det går de litt tilbake på nå, og det tror jeg er klokt, sier han.

Les mer: Oljebransjen femti år: Så mye har Norge tjent

For fremtiden

45-åringen Statoil pumper olje over hele verden, inkludert land som Brasil, Angola og USA. Selskapet har i tillegg gått inn i havvind, hvor det blant annet har tatt oljeteknologi i bruk til å utvikle flytende turbiner.

De siste to årene har overkapasitet i oljemarkedet økt usikkerheten. De store internasjonale oljeselskapene ser ut til å innrette seg på at tiden med hyperavkastning kan være forbi.

Siden 2014 har Statoil derfor hatt ett klart mål: å kutte kostnader og holde dem nede.

Lykkes det, så er kanskje forkjølelsen snart over.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå