Setter en sluttstrek for investeringskuttene

I tre år har Statoil kuttet investeringsbudsjetter og lagt hodene i bløt for å få ned prisen på nye prosjekter. I 2017 er bunnen nådd, for nå skal ikke investeringsbudsjettene lengre ned, og allerede neste år kan vi se en økning.


<p><b>– FUNDAMENTALT ENDRET:</b> Konsernsjef Eldar Sætre (t.v.) sparte ikke på ordbruken når han inntok podiet på Statoils kapitalmarkedsdag i London tirsdag. Han mener Statoil tenker og driver helt annerledes nå enn for få år siden. Her sammen med finansdirektør Hans Jakob Hegge (t.h.).</p>

– FUNDAMENTALT ENDRET: Konsernsjef Eldar Sætre (t.v.) sparte ikke på ordbruken når han inntok podiet på Statoils kapitalmarkedsdag i London tirsdag. Han mener Statoil tenker og driver helt annerledes nå enn for få år siden. Her sammen med finansdirektør Hans Jakob Hegge (t.h.).

LONDON (E24): Under Statoils kapitalmarkedsdag tirsdag kunne man spore et lite vannskille i selskapets utvikling, for investeringskurven har nå nådd bunnen.

Etter at tidligere konsernsjef Helge Lund startet med å kutte i investeringsplanene fra 22,5 til 20 milliarder dollar på kapitalmarkedsdagen for tre år siden, endte man i fjor med å kutte det opprinnelige anslaget på 13 milliarder ned til 11.

Dette nivået opprettholdes i 2017.

Selv om investeringene faktisk endte på 10,1 milliarder dollar i fjor, av forskjellige årsaker, ligger rammen fast for 2017, fortalte konsernsjef Eldar Sætre fra scenen tirsdag.

– Må ikke dette nivået opp med alle prosjektene dere skisserer for årene fremover?

– Vi sier at vi vil ligge mellom 12 og 14 milliarder i perioden 2018 til 2020. Det indikerer et litt høyere nivå, sier finansdirektør Hans Jakob Hegge i Statoil til E24 og skyter inn:

– Men det faktiske nivået for 2018 må vi komme tilbake til.

Tirsdag annonserte Statoil kvartalstall som lå under analytikernes forventninger og som var dårligere enn samme periode året før. Rapporten var preget av nedskrivninger på 19 milliarder i utenlandsvirksomheten.

Samtidig kunne selskapet fortelle at de har klart å kutte kostnadene mer enn planlagt, og at målet skrus opp enda mer.

Prosjektene yngler etter kostnadskutt

Grafen viser hvordan lønnsomhetsprisen i en gitt liste Statoil-prosjekter har blitt kuttet kraftig fra 2013 (lysegrått), starten av 2016 (i mørkegrått) og dagens estimater (i rosa). Prosjektene er anonymisert i rekkefølgen, men er Johan Castberg, Johan Sverdrup fase én og to, Oseberg Vestflanken, Peregrino fase to, Snorre Expansion, Trestakk og Utgard.
Grafen viser hvordan lønnsomhetsprisen i en gitt liste Statoil-prosjekter har blitt kuttet kraftig fra 2013 (lysegrått), starten av 2016 (i mørkegrått) og dagens estimater (i rosa). Prosjektene er anonymisert i rekkefølgen, men er Johan Castberg, Johan Sverdrup fase én og to, Oseberg Vestflanken, Peregrino fase to, Snorre Expansion, Trestakk og Utgard.

Samtidig som selskapet skal fortsette å effektivisere skal de nå realisere mange store prosjekter i årene fremover.

Utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen er allerede i gang, men er nå lønnsomt under 25 dollar per fat (for hele feltet). Det er et kutt på fem dollar mot Statoils prognose fra i fjor sommer.

I 2022 skal man etter planen sette i gang med Johan Castberg-feltet i Barentshavet, som nå har en lønnsomhetspris på under 35 dollar, ned 10 dollar fra i fjor.

Tirsdag opplyste Statoil at porteføljen av kommende prosjekter har en lønnsomhetspris på under 27 dollar per fat. For ett år siden sa de 41 dollar, men tallene er ikke sammenlignbare, blant annet fordi Johan Sverdrup-feltet, Trestakk og Peregrino fase to ikke var med i beregningen i fjor.

Ifølge Hegge er lønnsomhetsprisen på Peregrino nå 45 dollar fatet, mens Trestakk er kuttet fra 58 til 20 dollar fatet.

Statoil opplyser til E24 at hvis man tar de samme prosjektene som utgjorde grunnlaget i fjor, ville lønnsomhetsprisen gått ned fra 41 til 30 dollar per fat.

Finansdirektøren er fornøyd med utviklingen:

– Vi er veldig fornøyd med kostnadsutviklingen. Vi begynte ikke bare tidlig, men vi har også oppnådd mye, og dette er resultatet av et systematisk arbeid, sier finansdirektør Hegge, og peker på at det særlig er innen boring og brønn der man har spart mye.

– Det blir jo en del brønner, så når man ganger det opp blir det store summer.

Trakk tre milliarder dollar fra sparekontoen

Kostnadskuttene er ekstremt viktige, både for å kunne tåle investeringer i nye prosjekter og fordi Statoil i en årrekke har måttet låne penger for å betale utbytte.

Inntektene (kontantstrømmen) fra olje- og gassutvinningen har rett og slett ikke vært store nok til å dekke investeringer, skatt og utbytte.

I senere tid har trenden delvis snudd i enkeltkvartaler, men selskapet brukte likevel 3,3 milliarder dollar mer i kontanter enn de fikk inn i fjor. Det er en kraftig økning fra 2015 da kontantunderskuddet var på 1,6 milliarder dollar.

Finansdirektøren forklarer til E24 at lave oljepriser, lave europeiske gasspriser, raffineringsmarginer som er ned 40 prosent, høyt vedlikehold og oppkjøpsaktivitet bidro til den store negative kontantstrømmen i fjor.

– Vi har også opprettholdt et høyt aktivitetsnivå gjennom hele denne nedturen, sier Hegge, og påpeker at det gikk langt bedre mot slutten av året, da oljeprisen også var høyere.

For mens Statoil solgte oljen sin fra norsk sokkel for 39,4 dollar i snitt per fat i 2016, solgte de i fjerde kvartal for 45,1 dollar. Internasjonalt var realisert snittpris 35,8 dollar per fat for hele 2016 og 42,1 dollar per fat i fjerde kvartal.

Etter oljeprisbunnen på starten av 2016, bidro prisøkningen utover året til at det faktisk rant penger inn i Statoil-kassen i siste kvartal i fjor, etter at alle regningene var betalt:

Saken fortsetter under annonsen.

– I fjerde kvartal hadde vi en sterk netto positiv kontantstrøm på 900 millioner dollar, etter investeringer, utbytte, skatt og justeringer i arbeidskapital, sier Hegge, og viser blant annet til storinvesteringen i Carcara-feltet.

Oppkjøpet i oljeselskapet Lundin ga forøvrig et trekk på 541 millioner dollar.

I 2017 mener Statoil at de skal klare å finansiere drift, utbytte og investeringer med kontantstrømmen fra driften med en oljepris på 50 dollar. Det er 10 dollar lavere enn de spådde i fjor, og milevis under det selskapet trengte for få år siden.

– Det er et godt steg i riktig retning, og ikke minst resultat av tøff prioritering, disiplin og effektivisering, sier Hegge og legger til at man har overoppfylt effektivitetsmålet med 700 millioner dollar.

– Og nå har vi lagt på en milliard til i målet.

Frykter ikke gjeldsspøkelset

Statoils negative kontantstrøm har sørget for at man har måttet låne penger, og siden oljeprisen begynte å falle i 2014 har gjeldsgraden til Statoil økt betraktelig.

For ett år siden opplyste selskapet at den hadde økt fra 20 til 26,8 prosent. Ved fjerde kvartal fjor var gjeldsgraden 30,3 prosent og ved nyttår var den oppe i 35,6 prosent.

I kroner og øre økte netto rentebærende gjeld fra 14,7 til 19,4 milliarder dollar i fjor. En økning på nesten 40 milliarder kroner.

Finansdirektør Hans Jakob Hegge forklarer at to prosentpoeng av økningen i gjeldsgraden i fjerde kvartal skyldes økt arbeidskapital i tradingvirksomheten, mens ytterligere 1,5 poeng kommer fra investeringen i Brasil.

Deretter gir valutaeffekter og nedskrivningene økninger på ett prosentpoeng hver utover det.

Statoil-sjef Eldar Sætre understreket at han er «komfortabel» med en gjeldsgrad midt på 30-tallet, og pekte på at de kan holde den stabil så lenge oljeprisen er på minst 50 dollar fremover. I det siste har den ligget rundt 55 dollar.

– Vi har et langsiktig mål om å komme under 30 prosent, men i dagens markedssituasjon er vi komfortable med å ligge der vi ligger, sa Sætre fra podiet og understreket at selskapet har en ambisjon om å beholde på ratingen sin.

I fjor ble Statoil nedgradert fra AA- til A+ med stabile utsikter hos Standard & Poor.

Finansdirektør Hans Jakob Hegge påpeker at Statoil tror oljeprisen vil ligge godt over 50 dollar fatet i perioden frem til 2020, og at de derfor tror gjeldsgraden vil falle.

– Når er det realistisk at dere får en gjeldsgrad under 30 prosent igjen?

– Vi mener det er viktig å ha ambisjonen om å ha en gjeldsgrad på sikt mellom 15 og 30 prosent. Det er også viktig for disiplinen i organisasjonen, sier Hegge og fortsetter:

– Med økte priser er vi innenfor dette båndet i prognoseperioden vår. Så hvis prisene blir som vi tror vil vi komme under 30 prosent mot 2019–2020.

Han sier at både gjeldsgraden og kontantstrømmen er viktige faktorer som påvirke kredittratingen.

– Ratingen er viktig for oss, for det handler om hva det koster å låne penger. Nå har vi A hos S & P med stabilt utsyn.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå