Statoil varsler stor kampanje i Barentshavet

Statoil har sikret seg masse nytt areal i Barentshavet i lisensrundene til norske myndigheter og gjennom transaksjoner med andre oljeselskaper. Nå lanserer selskapet en omfattende letekampanje for 2017.


<p><b>LANGT NORD:</b> Denne illustrasjonen viser Statoils arealer i Barentshavet og hvor de satser på leting i området neste år.</p>

LANGT NORD: Denne illustrasjonen viser Statoils arealer i Barentshavet og hvor de satser på leting i området neste år.

STAVANGER (E24): Etter en skuffende letekampanje rundt Johan Castberg-feltet for noen år siden, annonserer Statoil nå en stor og ny letekampanje i Barentshavet.

– Den var skuffende, men nødvendig, sier letesjef for norsk sokkel, Jez Averty, om Castberg-kampanjen i møte med pressen tirsdag.

Under den forrige kampanjen fant de en god del olje og noe gass på Drivis-prospektet, som økte ressursgrunnlaget for Johan Castberg-feltet. Nå har selskapet gått langt bredere ut i hvor de skal bore i Barentshavet. Totalt planlegger man fem til syv brønner i 2017.

Nordligste letebrønn i Norge

Selskapet trekker frem Korpfjell-prospektet nord i Barentshavet mot delelinjen til Russland som det mest interessante. Dette vil bli den nordligste letebrønnen Statoil har boret på norsk sokkel.

– Det er første test på en helt ny provins. Volumpotensialet er enormt, og det er ikke så ofte at vi borer i slike områder lenger på norsk sokkel, sier Statoils konserndirektør for leting, Tim Dodson.

Han framholder at muligheten for å bore tørt er større her. Området ble tildelt Statoil i forbindelse med 23. konsesjonsrunde.

Statoil skal også bore rundt det allerede åpnede Wisting-feltet, der Statoil er partner, i et forsøk på å påvise mer ressurser her.

Saken fortsetter under bildet ...

 <p><b>SKAL LETE:</b> Statoils letedirektør Tim Dodson varslet tirsdag en ny, større letekampanje i Barentshavet.</p>

SKAL LETE: Statoils letedirektør Tim Dodson varslet tirsdag en ny, større letekampanje i Barentshavet.

Selskapet ser imidlertid størst potensial for funn i Blåmann-prospektet i Goliat-området, Koigen Central i lisensen 718 på Stappenhøyden og Kayak-feltet.

20 brønner

Kostnaden anslås til 25 millioner dollar i gjennomsnitt per brønn.

– Mellom nå og utgangen av 2017 vil vi bore 11 letebrønner i Norskehavet og Barentshavet, sier Jez Averty, letesjef for norsk sokkel i Statoil.

Selskapet skal også bore ni brønner i Nordsjøen, tre på britisk side og seks på norsk side.

Han mener det er lovende prospekter som nå skal bores neste år. Arbeidet fortsetter også inn i 2018.

Oljeselskapet viser til at de allerede har en rigg under kontrakt som egner seg til bruk i Barentshavet. Riggen det er snakk om er én av Songa Offshores rigger.

Har vært på handletur

I tirsdagens annonsering opplyser Statoil også om en rekke transaksjoner de siste månedene. Totalt er det snakk om fem lisenser der Statoil nå har gått inn eller økt eierandelen sin. Dette kommer altså på toppen av det Statoil har blitt tildelt i lisensrundene.

Andelene er kjøpt av Point Resources, DEA, OMV og Conoco Phillips.

– Gjennom disse avtalene øker vi vår tilstedeværelse i Hoop-området og vi styrker oss rundt Johan Castberg, sier Averty.

I Hoop-området har Statoil gått inn i lisens 722 ved å ta over Point Resources' andel på 35 prosent. I tillegg har man økt fra 35 til 80 prosent ved å kjøpe andeler på henholdsvis 25 og 20 prosent fra ConocoPhillips og OMV i 615 og 615 B lisensene.

På Stappenhøyden har man økt fra 20 til 60 prosent i lisensene 718 og 720, i tillegg til å sikre seg operatørskap. Her kjøpte Statoil andeler på henholdsvis 30 og 10 prosent i begge lisenser fra ConocoPhillips og DEA.

– Vi jobber aktivt med å etterfylle leteporteføljen gjennom tildelinger fra myndighetene, dyrking av nye ideer i eksisterende lisenser, og avtaler med andre selskaper om overtagelse av lisenser. Det gir et godt utgangspunkt for å utforske flere interessante muligheter, sier Averty.

Alle avtalene Statoil har inngått med andre oljeselskaper forutsetter myndighetenes godkjenning.

– Ikke overrasket

Statoils letetopper fikk spørsmål om de mest nordlige områdene man nå skal lete i kan nås med helikopter eller ikke. Dette, og andre beredskapsmessige hensyn, har vært blant innvendingene som har kommet fra kritikerne av oljeaktivitet i Barentshavet.

– Jeg har hørt at enkelte hevder at helikoptrene må stoppe underveis, men det er ikke tilfellet, sier Averty, og la til at det er mulig man trenger flere helikoptre.

Bellona-leder Frederic Hauge er oppgitt, men ikke overrasket, over den nye letekampanjen.

– Statoil fortsetter å øke innsatsen i veddemålet om at klimakampen kommer til å gå til helvete. Dette er ikke uventet. Så lenge vi skattebetalere betaler 78 prosent av funnene som ikke er drivverdige – og det er det mange som ikke blir slik oljeprisen ser ut fremover – så er risikoen liten for Statoil og stor for skattebetalerne. Det er derfor Statoil gjør dette, sier han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå