Dette blir konsekvensene av tvungen analysebetaling

Både meglerhus og deres kunder vil måtte forholde seg til innføringen av EUs nye finansmarkedsregler. – Man kan si helt sikkert at totalpaien blir mindre, sier aksjesjefen i DNB Markets.


<p><b>ENDRINGER:</b> EU er snart klare til å rulle ut det nye Mifid-direktivet. Bildet er et illustrasjonsfoto som viser handelsgulvet på børsen i Frankfurt.</p>

ENDRINGER: EU er snart klare til å rulle ut det nye Mifid-direktivet. Bildet er et illustrasjonsfoto som viser handelsgulvet på børsen i Frankfurt.

Blant elementene i den oppdaterte versjonen av det som formelt heter Direktivet om markeder for finansielle instrumenter (Mifid 2), er det som har fått mest oppmerksomhet at meglerhusene vil måtte ta direkte betalt for sine finansielle analyser – om de har lyst eller ei.

Store internasjonale aktører har etter hvert gått ut med prisene de ser for seg, og det snakkes om beløp i hundretusenkronersklassen.

Ifølge Bloomberg vil UBS ta 40.000 dollar i året for et grunnleggende abonnement med fem brukere, mens JP Morgan «bare» skal ha 10.000 dollar for lesertilgang.

Hvordan regelverket i Norge vil bli seende ut er imidlertid uklart. Vi du måtte punge ut med tusenvis av kroner for å få oppdatert analysemateriale på Statoil og Aker Solutions?

Gjelder ikke alle

Ja og nei. Det kommer an på hvem du er, eller nærmere bestemt hva slags kunde, forteller aksjesjef Alexander Opstad i DNB Markets.

– Dette er ikke en regulering som gjelder alle investorer. Direktivet sier at man må prise eksekvering og analyse separat, men de fleste investorer kan nok fortsette som før. De som omfattes av Mifid 2 er typisk større kapitalforvaltere, mens private kunder, familiekontorer, forsikringsselskaper og så videre ikke omfattes, sier Opstad til E24.

– Det blir altså mindre endringer for privatkundene?

– Disse kundene kan nok fortsette som før. Det blir opp til hvert enkelt meglerhus hva de tilbyr, og vi ser ikke for oss å gjøre større endringer enn dem vi blir pålagt, forteller aksjesjefen.

 <p><b>FØLGER OPP:</b> Anne Merethe Bellamy, direktør for markedstilsyn i Finanstilsynet.</p>

FØLGER OPP: Anne Merethe Bellamy, direktør for markedstilsyn i Finanstilsynet.

Han får støtte av Anne Merethe Bellamy i Finanstilsynet, som skriver følgende i en epost:

«Forbudet mot å motta returprovisjoner, herunder analyser, gjelder for uavhengige investeringsrådgivere og aktive forvaltere».

«Uklart på flere punkter»

Per i dag tilbyr de fleste norske meglerhus analysemateriale til sine kunder uten å ta direkte betalt for det. Kundene finansierer heller analyseavdelingenes virksomhet gjennom å betalte kurtasje på handler.

Det er denne typen praksis EU vil til livs.

«Dette skal bidra til økt kostnadstransparens og riktig prising av de ulike tjenestene verdipapirforetakene tilbyr. Verdipapirforetakene har også plikt til å sørge for at kunden får beste resultat ved utførelse av ordre. Valg av foretak for utførelse bør derfor ikke påvirkes av de analysene som eventuelt mottas som en form for returprovisjon», skriver Bellamy videre.

Utover dette er fortsatt flere ukjente i «ligningen». Finanstilsynet skriver blant annet at regelverket «er uklart på flere punkter» (se hele svaret i egen tekstboks nederst i saken).

Finansdepartementet ønsker ikke å kommentere saken overhode, heller ikke datoer for videre saksgang.

Mindre pai

Hos de store meglerhusene har man uansett begynt å forberede seg allerede. De ser for seg konsekvenser for kundene, men også for egen del.

Internasjonalt hviskes det om analytikerstandens gradvise endelikt.

– De største kjøperne av analysetjenester er nettopp disse kapitalforvalterne. Så de fleste forventer at mengden analyser de kjøper fra og med neste år kommer til å gå ned, og sånn sett gjøre den samlede etterspørselen etter analysetjenester mindre. Vi tror at dette vil gjøre at tilbudet også reduseres, med færre analytikere og færre selskaper som dekkes, sier Opstad.

Saken fortsetter under bildet ...

 <p><b>TAR GREP:</b> EU, her ved kommisjonær Valdis Dombrovskis, innfører nytt regelverk med sikte på større transparens rundt betaling for finansielle tjenester.</p>

TAR GREP: EU, her ved kommisjonær Valdis Dombrovskis, innfører nytt regelverk med sikte på større transparens rundt betaling for finansielle tjenester.

Han mener dog det er vanskelig å kvantifisere effekten.

– Vi vet at det får noen negative effekter og noen positive effekter for oss, men nettoen av dette er vanskelig å spå. Men man kan si helt sikkert, dersom man ser på all analysebetaling globalt, at totalpaien blir mindre, sier Opstad.

– Tror dere at dette vil medføre nedbemanning for deres del?
– Nei, vi har investert i vårt analyseprodukt de siste årene for å posisjonere oss best mulig i forhold til de nye reglene, for å være sikre på at vi fortsatt blir valgt som leverandør til våre institusjonelle kunder.
– Synes dere disse endringene er til det beste for investorene?
– Jeg tror de uforutsette og uønskede konsekvensene av disse reglene utveier nytten med god margin.

Usikkerhet rundt pris

Nøyaktig hva DNB og andre vil kreve av prising er ikke kjent, men Opstad forteller at det nok vil bli en pris for skriftlige produkter og en betraktelig høyere pris for direkte kontakt med analytikere.

Han tror det vil være umulig å ta en symbolsk sum uten at tilsynsmyndighetene vil reagere på dette, og ser for seg at det nevnte estimatet JP Morgan kan bli brukt som en «benchmark» i bransjen.

Kommunikasjonsdirektør Christian Steffensen i Nordea forteller at de har forberedt seg på implementeringen lenge, og regner med å være i overholdelse når direktivet trer i kraft.

Saken fortsetter under annonsen.

– Vi har kunder i Norden, Storbritannia og EU som må møte kravene for separasjon av analysedelen innen 3. januar 2018, og vi er godt i gang med å diskutere prisingsmodell med dem. Av konkurransemessige hensyn ønsker vi ikke å kommentere ytterligere på dette på nåværende tidspunkt, sier Steffensen.

Kan bli utsatt

Slik Steffensen er inne på, skal direktivet i utgangspunktet tre i kraft på nyåret. Men hvordan dette vil bli i Norge, virker også uklart.

– Implementeringen for alle EU-land finner sted i begynnelsen av januar 2018. Norge, som EØS-land, pleier å rulle ut slike ting noe forsinket, og det virker sikkert at implementeringen her ikke skjer i januar. De fleste gjetter på juli 2018, eller at det sklir til januar 2019, sier Alexander Opstad i DNB.

Finanstilsynet skriver følgende i en oppklarende epost til E24:

«Oppfølgingen av NOU 2017:1 skal etter planen munne ut i en lovproposisjon om gjennomføring av MIFID II/MIFIR i norsk rett. Spørsmålet om betaling for analyser blir behandlet i proposisjonen. Vi kan foreløpig ikke gå ut med noen konkrete datoer for den videre saksgangen. Gjennomføringen av MIFID II/MIFIR i norsk rett vil ikke bare bero på nasjonale forhold, men også på tidspunktet for gjennomføring i EØS-avtalen.»

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå