Analysesjefer mener Mifid 2 har virket mot sin hensikt

Mindre gjennomsiktige markeder og mer tungvint arbeidsflyt: Etter en måned ser analysesjef for kredittobligasjoner Ole Einar Stokstad i DNB Markets lite som er bra ved det nye EU-direktivet. 


<p>MINDRE TRANSPARENS: Ole Einar Stokstad, analysesjef for kredittobligasjoner i DNB Markets og analysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets er kritiske etter en måned med Mifid 2. – Dette et klassisk eksempel på hvordan regulering kan skade noe som fungerer, sier førstnevnte. </p>

MINDRE TRANSPARENS: Ole Einar Stokstad, analysesjef for kredittobligasjoner i DNB Markets og analysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets er kritiske etter en måned med Mifid 2. – Dette et klassisk eksempel på hvordan regulering kan skade noe som fungerer, sier førstnevnte. 

3. januar trådte det svært så detaljerte direktivet i kraft her til lands. EUs oppdaterte regelverk for finansmarkedene består av omtrent 7000 sider og har som hensikt at finansmarkedene skal fungere bedre og at beskyttelsen av investorer skal styrkes. 

Endringene inkluderer hvordan man tar betalt for investeringsanalyser, hvordan handlene dokumenteres og gjennomføres, og hvordan meglerne deler informasjon og finner de beste prisene. 

Men ifølge Ole Einar Stokstad, analysesjef for kredittobligasjoner i DNB Markets, har Mifid 2 så langt ført til mindre gjennomsiktighet og mer tungvint arbeidsflyt – altså det motsatte av intensjonen. 

– Vi hadde et velfungerende marked med felles rapportering av handler til Oslo Børs. Alle meglerhus, forvaltere og investorer kunne motta den samme informasjonen om dagens transaksjoner samtidig, like etter handelen stenger klokken 16, sier han.

Kan ta fire uker lenger

Med Mifid 2 er dette imidlertid endret, og ikke til det bedre, forteller Stokstad.

 – Nå er det et krav om at handler skal rapporteres til en såkalt APA, en «godkjent offentliggjøringsordning». Oslo Børs er en APA, men man står fritt til å velge hvem man bruker, og nå er det kun de norske aktørene som bruker Oslo Børs. Og har man en APA-avtale med for eksempel Bloomberg eller Trax, så får ikke Oslo Børs den informasjonen på samme måte som før. Den er mer spredd. 

Det kan faktisk ta ordentlig lang tid før informasjonen blir tilgjengelig, hevder Stokstad. 

– I verste fall kan en handel som tidligere ble rapportert til Oslo Børs og offentliggjort samme dag, nå bli rapportert til Bloomberg, bli holdt tilbake i fire uker, for så å inkluderes i en Excel-fil som ligger ute på en nettside i 1 minutt, sier han.

Særlig går dette ut over de minste aktørene, forklarer Stokstad. Fordi de har færrest handler og dermed får minst informasjon. 

– Blir aldri en forbedring

Så hvor lenge vil direktivet være en byrde før det snur? Analysesjefen tror Mifid 2 aldri vil føre til bedre markeder og bedre investor-beskyttelse enn før regelverket.  

– For Norges del er dette et klassisk eksempel på hvordan regulering kan skade noe som fungerer.

– Det eneste jeg anser som bra ved direktivet er LEI, ordningen om at alle juridiske personer som skal handle finansielle instrumenter må ha en global identitetskode, et slags personnummer, sier han.

Men Stokstad føler seg trygg på at informasjonproblemet vil løses med tiden. Enten av seg selv, ved at alle aktørene skjønner at det lønner seg å bruke Oslo Børs som APA, eller en annen felles løsning. 

– Det kan for eksempel være Reuters eller Bloomberg tar oppgaven å samle informasjonen fra alle publiseringsplattformene på ett sted – mot ekstra betaling. 

Bloomberg kan juble

Ole Einar Stokstad får støtte fra Sparebank 1 Markets analysesjef Pål Ringholm. Mifid 2 har så langt vært en sann glede, sier han – for underleverandørene.

– Obligasjonsmarkedet er blitt mindre transparent og meglerhusene opplever økte kostnader. Men advokatstanden og IT-leverandører som Bloomberg kan juble.

Han legger til at vi stadig er i en startfase og håper at gode krefter sammen kan løse problemene.

– Det er noen åpenbare skavanker, men det kan tenkes at de går seg til over tid.

Kjente konsekvenser

Gry Evensen Skallerud, seksjonssjef for verdipapirforetak og infrastruktur i Finanstilsynet, stiller seg bak vurderingen om at Mifid 2-regelverket betyr dårligere transparens for det norske markedet, men presiserer at det ikke er gitt at dette gjelder obligasjonsmarkedene ellers i Europa. 

Og de økte kostnadene som følger av dårligere tilgang på informasjon er bare ett av mange Mifid 2-krav som innebærer større utgifter for aktørene, forklarer hun. 

– Blant annet gjelder det kravet om at meglerhusene må betale separat for analyser. Dette er konsekvenser som var fremme i debatten om regelverket før det ble endelig vedtatt i EU, sier Skallerud.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå