Vil ha Oljefondet-krav i regjeringserklæring: – Bør få kjøpe infrastruktur

En ny regjeringserklæring bør slå fast at Oljefondet skal få investere i infrastruktur som vindparker, sier Finans Norge og Zero i et felles brev til forhandlerne.


<p><b>GIR RÅD:</b> Direktør Idar Kreutzer i Finans Norge og miljøorganisasjonen Zero har skrevet et felles brev til regjeringsforhandlerne på Jeløya. Der ber de om at en ny regjeringserklæring skal love at Oljefondet får investere i infrastruktur. Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet forhandler med Venstre om å bli med i regjering.</p>

GIR RÅD: Direktør Idar Kreutzer i Finans Norge og miljøorganisasjonen Zero har skrevet et felles brev til regjeringsforhandlerne på Jeløya. Der ber de om at en ny regjeringserklæring skal love at Oljefondet får investere i infrastruktur. Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet forhandler med Venstre om å bli med i regjering.

Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet sitter nå på Jeløya og forhandler med Venstre, med sikte på å få sistnevnte med i regjeringen.

Brevet er stilet til forhandlingsdelegasjonene i de tre partiene.

Der ber Finans Norge og miljøorganisasjonen Zero om at en ny regjeringserklæring slår fast at regjeringen vil åpne døren for Oljefondet til å kjøpe unotert infrastruktur.

Eksempler på slike investeringer er vindparker og jernbaner. Oljefondet har tatt til orde for dette før, blant annet gjennom brev til Finansdepartementet i 2006 og 2010.

I dag kan fondet bare eie infrastruktur gjennom aksjeinvesteringer i børsnoterte selskaper, og dermed er det blokkert fra for eksempel å kjøpe direkte eierandeler i europeiske havvindparker.

– Vi mener tiden har kommet for å åpne for at Oljefondet kan investere i infrastruktur og unoterte aksjer, sier Finans Norge-direktør Idar Kreutzer til E24.

– Åpner man for infrastruktur, kan fondet investere i en klasse ikke samvarierer så mye med andre eiendeler, så man får en diversifiseringseffekt, og som har et godt forhold mellom risiko og avkastning. Vår inngang er forvaltningsfaglig, sier han.

Norges Bank offentliggjorde onsdag et råd til regjeringen om å tillate Oljefondet å investere i unoterte aksjer, altså selskaper som ikke er notert på noen børs, noe som for eksempel gjelder mange teknologiselskaper.

Les mer: Oljefondet om investeringer i aksjer utenfor børs: – Kan være godt egnet

– Trygge, gode investeringer

Finansbransjen har ikke alltid sammenfallende syn med miljøbevegelsen, men i dette tilfellet samarbeider de to organisasjonene om rådet til forhandlerne på Jeløya.

Zero er mest opptatt av at fondet skal bidra til en omstilling av den globale energibransjen etter Paris-avtalen fra 2015. En slik omstilling krever store investeringer i ren energi.

 <p><b>GIR RÅD:</b> Zero-leder Marius Holm.</p>

GIR RÅD: Zero-leder Marius Holm.

– Kapital er den viktigste råvaren i det grønne skiftet. Vi skal fra energikilder basert på drivstoff til energikilder som er basert på gratis vind og sol, men som har store kapitalkostnader, sier Zero-leder Marius Holm til E24.

– Dette er trygge, gode investeringer med regulert, langsiktig avkastning. Det passer godt for store fond å ha en viss andel av kapitalen sin i den typen investeringer, og det er vanlig for den type investorer, sier han.

Venstres nestleder Ola Elvestuen er ordknapp i sin kommentar til brevet fra Finans Norge og Zero.

– Takker for innspillet. Ikke noe mer nå, sier Elvestuen i en tekstmelding til E24.

Stortinget sa nei

I fjor sa Stortinget nei til at Oljefondet skulle få investere i unotert infrastruktur, etter advarsler fra regjeringen om politisk risiko og fare for at Norge kan få dårlig omdømme i andre land hvis man tillater slike investeringer.

Les mer: Regjeringen vil ikke la Oljefondet kjøpe infrastruktur

Finans Norge var i fjor kritisk til regjeringens råd i den årlige stortingsmeldingen om Oljefondet om å ikke tillate infrastruktur, og satser på omkamp i vår.

Regjeringen pekte særlig på den politiske risikoen ved å investere i infrastruktur, fordi lover og regler kan bli endret og påvirke avkastningen. I tillegg kan Norge tape omdømme hvis fondet havner i krangler med fremmede makter.

Kreutzer erkjenner at det er risiko for å tape penger hvis fondet for eksempel kjøper en havn i et lite utviklet land, og den siden blir nasjonalisert. Han ser også politisk risiko knyttet til det han kaller «økonomisk imperialisme», ved at det rike Norge kjøper kritisk infrastruktur i fattige land.

– Vi mener at begge de hensynene kan ivaretas ved å starte med å investere i veldig velutviklede økonomier og kjente aktivaklasser, sier Kreutzer.

Les mer: Stort intervju med NBIM-sjefen: Mener Oljefondet kan falle opptil 40 prosent

– Ubegrunnet bekymring

Zero-lederen forstår at Finansdepartementet er forsiktig med eksperimenter, men mener at regjeringen viser en unødig bekymring for unotert infrastruktur.

– Ja, vi syns den er ubegrunnet, sier Holm.

Han mener det er vanskelig å se at det å eie infrastruktur i fornybare energiprosjekter skal innebære en større omdømmerisiko for Norge enn å ha aksjer i kontroversielle aksjeselskaper.

Saken fortsetter under annonsen.

– Det virker som om man er litt konservative. Vi skal huske at Finansdepartementet i sin tid var skeptisk til å la Oljefondet eie aksjer og eiendom. Disse endringene som har skjedd til tross for et motvillig Finansdepartement har vært av det gode, og det tror jeg disse også vil være, sier han.

Foreslår vindparker og jernbaner

Finans Norge mener at det er naturlig for Oljefondet å begynne å investere i infrastruktur på velkjente områder som energi og transport.

Ett eksempel er vindparker, hvor mange institusjonelle investorer har store posisjoner, som for eksempel canadiske pensjonsfond.

Les mer: Slik kan Oljefondet tjene på sol og vind

– Vindparker er et typisk godt eksempel, men du kan også ta havner og jernbaner, sier Kreutzer.

– Også med eiendom begynte man i utviklede markeder?

– Det er naturlig å begynne i velutviklede markeder med kjente aktivaklasser, høste erfaringer og bygge på det, sier han.

Finans Norge-direktøren utgjorde «Grønt konkurranseutvalg» sammen med EUs tidligere klimakommisær Connie Hedegaard. I 2016 la de frem en rekke forslag til hvordan Norges klimamål kan nås.

Les mer: Utvalg ber Erna vurdere oljeskatten

Mindre viktig for fondet

Oljefondet ble først investert i obligasjoner og aksjer, men fondets innretning har endret seg mye underveis. For ti år siden økte fondet aksjeandelen fra 40 til 60 prosent, og nå skal det opp i 70 prosent. Fondet begynte å kjøpe eiendom i 2011.

Mens flere andre statsfond pumper penger inn i både infrastruktur og oppkjøpsfond, har døren så langt vært stengt for Oljefondet, som nå har steget i verdi til 8.500 milliarder kroner.

Les mer: Oljefondet trapper opp aksjekjøpene: – Bør satse på fornybart

Fondets leder Yngve Slyngstad sa nylig at infrastruktur ikke lenger er et veldig viktig spørsmål for fondet. Siden fondet har blitt så stort, vil infrastruktur uansett utgjøre en nokså liten andel av det hele, sa han.

Etter snart syv år med eiendomsinvesteringer har fondet bare kommet opp i 2,5 prosent av fondets verdi, selv om målet de første årene var å komme opp i 5 prosent.

Les mer: Har mistet interessen for infrastruktur: – Ikke veldig viktig for Oljefondet

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå