Fryktet enda verre krise

Allerede i august 2007 la Oljefondet kriseplaner med enda verre scenarioer enn det som faktisk utspant seg da krisen slo ut i full blomst høsten 2008.


<p><b>VERRE SCENARIO:</b> Her bærer en av de ansatte eiendelene sine ut fra Lehman Brothers i London etter konkursen den 15. september 2008. Over ett år tidligere hadde Oljefondet laget krisescenarioer som var enda verre enn det som faktisk skjedde. Fondet fikk senere ros for å ha brukt nedturen til å kjøpe aksjer i bøtter og spann på billigsalg.</p>

VERRE SCENARIO: Her bærer en av de ansatte eiendelene sine ut fra Lehman Brothers i London etter konkursen den 15. september 2008. Over ett år tidligere hadde Oljefondet laget krisescenarioer som var enda verre enn det som faktisk skjedde. Fondet fikk senere ros for å ha brukt nedturen til å kjøpe aksjer i bøtter og spann på billigsalg.

Kollapsen i storbanken Lehman Brothers for nøyaktig ti år siden bidro til at en boligkrise i USA utviklet seg til en global finanskrise som mange mener er den verste siden 30-tallet.

Lånevirksomhet og handel stanset opp, og store deler av verden opplevde økonomisk tilbakegang.

«I tredje kvartal utviklet krisen i finanssektoren seg til en grunnleggende tillitskrise i det finansielle systemet», skrev Oljefondet i en rapport høsten 2008.

Men fondets relativt ferske sjef Yngve Slyngstad hadde forberedt seg på at det kunne gå enda mye verre. Fondet hadde sine første krisemøter mer enn ett år tidligere.

– Fakta var at vi hadde et krisemøte allerede den 16. august 2007, hvor vi laget scenarioer for hva som kunne skje, sier Slyngstad til E24.

– Fondets leder den gang, Knut Kjær, var veldig glad i scenarioer. Han ville ha tre scenarioer, og ett av dem var enda verre enn sånn det faktisk skjedde. Det laget vi allerede i august 2007, sier Slyngstad.

Hvorfor det?

– Vi hadde sett tegn hele våren, men helt konkret så vi at pengemarkedene stoppet opp etter den 9. august 2007, da BNP Paribas frøs sine utbetalinger til investorer. Da så vi at dette kunne gå riktig galt, sier han.

 <p><b>TIDLIG TEGN:</b> Folk står i kø for å ta ut penger fra den britiske banken Northern Rock den 14. september 2007.</p>

TIDLIG TEGN: Folk står i kø for å ta ut penger fra den britiske banken Northern Rock den 14. september 2007.

Kø utenfor Northern Rock

Det kom flere tegn høsten 2007.

Den 14. september, om lag ett år før Lehman-konkursen, stod folk i kø utenfor Northern Rock og ville ha ut pengene sine fra den kriserammede banken, det første ordentlige «bank run» i Storbritannia på 150 år, påpeker Oljefondets leder.

– Jeg tror ikke folk alltid tenker over hvor stor krisen var allerede da. Men de britiske bankene ble gradvis reddet, og det så ut til å gå bedre vinteren 2007 og utover våren. Så dro det seg ordentlig til sommeren 2008, sier Slyngstad.

To jordskjelv

Slyngstad overtok sjefsstolen i Oljefondet fra Knut Kjær den 1. januar 2008. Han mener at fondet hadde tatt varslene på alvor, og derfor var forberedt da markedene begynte å rakne høsten 2008.

 <p><b>OLJEFONDETS LEDER:</b> Yngve Slyngstad i 2018.</p>

OLJEFONDETS LEDER: Yngve Slyngstad i 2018.

Finanskrisen tok en alvorlig vending da den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs 15. september 2008. To uker senere måtte Irland garantere for bankene sine, og en uke senere rammet krisen også Island.

– Det var to jordskjelv vi opplevde. Det har blitt fokusert mye på det andre skjelvet, som var Lehman-konkursen. Men for mange av dem som satt tett på og ikke minst våre rentefolk, så var det første jordskjelvet i 2007 et ordentlig varselsignal, sier Slyngstad.

– Så da jeg ble sjef for fondet 1. januar 2008 var vi for lengst klar over at dette kunne bli en ordentlig vanskelig situasjon, legger han til.

Sjef gjennom ti år

De siste ukene har Oljefondets sjef tenkt gjennom hva fondet gjorde og sa den gang.

– Det har vært mye snakk om finanskrisen de siste ukene, så jeg har jo sittet og grublet litt, sier han.

 <p><b>UNDER KRISEN:</b> Yngve Slyngstad i 2008.</p>

UNDER KRISEN: Yngve Slyngstad i 2008.

Fondet har også arrangert et internt lunsjmøte for alle sine ansatte, hvor de som stod i frontlinjen i dagene rundt Lehman Brothers-konkursen i 2008 skal fortelle historien fra sine ståsteder.

Fondet eide ikke bare aksjer og obligasjoner for nær fem milliarder kroner i Lehman, men hadde også derivat- og lånekontrakter med banken verdt over 100 milliarder.

Heldigvis hadde fondet pant fra Lehman, og dagen før konkursen samlet Slyngstad folkene sine for å selge dem. Slik klarte fondet å begrense tapet sitt til de rundt 4,5 milliarder kronene i aksjer og obligasjoner, i stedet for et tap på 100 milliarder.

 – Utfordringen var ikke det at vi hadde aksjer og obligasjoner i Lehman, for det er små summer i denne sammenhengen. Utfordringen var alt det andre, sier Slyngstad.

Lærdommer av krisen

Slyngstad påpeker at en viktig lærdom fra finanskrisen er at det å spre risiko ut over mange institusjoner ikke reduserte den totale risikoen i systemet.

– Det gjorde det bare vanskelig vite hvor den var, og det økte risikoen for smitteeffekt, sier han.

– Vi må tenke annerledes om risiko. Det er ikke først og fremst det at markedene svinger som er farlig, men heller korrelasjoner, altså når alt svinger opp og ned på samme tid. Det er litt som med Aamodt bru over Akerselva, som kan bære 100 mann, men ikke hvis alle går i takt, legger han til.

Saken fortsetter under annonsen.

Det var slik det var under finanskrisen: det var ingen steder å gjemme seg, ingen steder å putte pengene sine, fordi absolutt alle var rammet, påpeker Slyngstad.

– Er det stor sjanse for at alt skal svinge i takt nå? Ikke spesielt større risiko enn vanlig. Er det fortsatt risiko i systemet? Ja, omtrent like mye som vanlig, sier Slyngstad.

– Det vil alltid være ting folk bekymrer seg for, og akkurat nå er det handelskrig, stor gjeldsoppbygging og økning av rentenivået. Men det vil alltid være mye risiko der ute. Det vi ser mest på, det er om det er noe som kan føre til at mye går galt samtidig, sier han.

Kom godt ut av det

Oljefondet har fått mye ros for sin håndtering av finanskrisen.

Avkastningen i 2008 var på minus 633 milliarder, men Slyngstads folk kjøpte aksjer i bøtter og spann mens alle andre hadde panikk. Da oppturen kom i 2009, tjente fondet tilbake mye av det tapte.

– Vi var heldige fordi vi hadde laget et enda verre scenario høsten før, og fordi vi hadde sett så mange av disse rekapitaliseringene gjennom sommeren 2008, sier Slyngstad.

– Vi trodde det skulle gå ille før de andre, og derfor lå vi også litt foran i å tro at det ikke kom til å bli fullt så ille likevel. Vi begynte å kjøpe aksjer i stor skala i februar-mars-april 2009, fordi vi var overbevist om at det ville snu, sier han.

(saken fortsetter under figuren)

 <p><b>KRAFTIG NEDTUR:</b> Figuren viser Oljefondets aksje- og renteavkastning mellom 2002 og 2010 i prosent. De mørkeblå søylene viser aksjeavkastningen, som var på minus 40 prosent i 2008. Likevel steg verdien av fondet, på grunn av enorme oljeinntekter til staten og en svekket krone. Fallet ble også dempet av en lavere aksjeandel enn i dag. Fondets totale avkastning falt med 23 prosent.</p>

KRAFTIG NEDTUR: Figuren viser Oljefondets aksje- og renteavkastning mellom 2002 og 2010 i prosent. De mørkeblå søylene viser aksjeavkastningen, som var på minus 40 prosent i 2008. Likevel steg verdien av fondet, på grunn av enorme oljeinntekter til staten og en svekket krone. Fallet ble også dempet av en lavere aksjeandel enn i dag. Fondets totale avkastning falt med 23 prosent.

– Maksimalt dårlig tidspunkt

Det var likevel ingen god dag for Slyngstad da han skulle legge frem de elendige tallene fra 2008.

– Markedene i USA snudde 9. mars 2009, men det visste vi ikke da. Den 10. mars snudde resten av verden. Den 11. mars hadde vi pressekonferanse for 2008-rapporten. Da hadde vi hatt én dag med børsoppgang, sier Slyngstad.

– Ingen trodde markedet ville gå opp igjen, og stemningen var på sitt dårligste. Det var et maksimalt dårlig tidspunkt å ha en pressekonferanse, sier han.

– Er ikke regelmessig

Slyngstad har flere ganger påpekt at Oljefondets verdi er påvirket av en uvanlig svak krone, og av usedvanlig sterk oppgang i aksjemarkedene. Han anbefaler folk å tenke at fondet egentlig er verdt 5.000 milliarder kroner, og ikke 8.500 milliarder.

Men selv om han har advart om at fondet kan falle med 40 prosent i en eventuell ny krise, så det er ikke sikkert at det er nært forestående.

– Noen tenker kanskje at fordi du hadde Black Monday i 1987, Asia-krisen i 1997 som gjorde at hedgefondet Long-Term Capital Management kollapset, og 2007 med subprime-krisen, så kommer du til å få en ny krise i 2017-2018, sier han.

– Men det er ikke så regelmessig, dette følger helt andre mønstre, og vi sier ikke at det er sikkert at noe slikt skjer igjen med det første, legger han til.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå