Ap støtter «Luksusfellen»-Hallgeir om forbrukslån: Vil ha strengere regler

Arbeiderpartiet ønsker hardere lut mot forbrukslån, og vil endre reglene for utlånspraksis slik at Finanstilsynet kan true banker med å miste konsesjonen.


<p><b>GJELDEN ØKER:</b> Nordmenns opptak av forbrukslån øker årlig med et tosifret antall prosent. «Luksusfellen»-programleder Hallgeir Kvadsheim mener bankene bør trues med å miste konsesjonen hvis de ikke følger statlige krav, og nå får han støtte fra Arbeiderpartiet.</p>

GJELDEN ØKER: Nordmenns opptak av forbrukslån øker årlig med et tosifret antall prosent. «Luksusfellen»-programleder Hallgeir Kvadsheim mener bankene bør trues med å miste konsesjonen hvis de ikke følger statlige krav, og nå får han støtte fra Arbeiderpartiet.

Dermed får Luksusfellen-programleder Hallgeir Kvadsheim støtte for sitt utspill før helgen.

Kvadsheim sa til E24 at myndighetene må ta av seg hanskene for å stanse veksten innen forbrukslån.

Les mer: – På tide at hanskene tas av

Arbeiderpartiet støtter Kvadsheims utspill om at banker som ikke etterlever statens krav til forsvarlig utlånspraksis bør trues med å miste konsesjonen.

– Etter 18 sesonger med Luksusfellen har vel Hallgeir Kvadsheim blitt Norges fremste ekspert på forbrukslån. Så vi er enige med ham i at retningslinjene for forbrukslån må byttes ut med en forskrift, sier stortingsrepresentant Fredric Bjørdal (Ap) til E24.

– Hvis vi ikke setter foten ned nå, vil flere og flere husholdninger kunne havne i et uføre de vil merke resten av livet, sier han.

– Får lån på minutter

Bjørdal og partikollega Åsunn Lyngedal sitter begge i finanskomiteen for Arbeiderpartiet, og de er bekymret for at veksten innen forbrukslån er dobbelt så høy som for vanlige lån.

Nordmenn har nå 106 milliarder kroner i forbrukslån og kredittkortgjeld.

– Du får et lån i løpet av minutter, men må bruke hele livet på å betale dem ned, sier Lyngedal.

Retningslinjer er en nokså mild form for regulering, mens brudd på en forskrift vil kunne føre til tap av konsesjon.

– Det bør være blant sanksjonsmulighetene. Et slikt ris bak speilet bør være en solid vekker for dem som tror de kan ta lett på retningslinjene, sier Lyngedal.

Tilsynet vil vurdere forskrift

Finanstilsynet sier til E24 at det vil vurdere om kravene bør forskriftsfestes hvis bankene ikke klarer å etterleve reglene.

«Tilsynet vil, i lys av utviklingen i lånemarkedet og utviklingen i bankens tilpasning av utlånspraksisen til retningslinjene fremover, vurdere behovet for å regulere kravene i forskrift», skriver Finanstilsynet i en e-post til E24.

Stortingsrepresentant Mudassar Kapur (H) påpeker at det er gjort grep mot aggressiv markedsføring, at det er stilt krav til tydeligere fakturering av kredittkortgjeld, og at arbeidet med gjeldsregister er i gang. Han mener det ikke trengs noen forskrift nå.

– Å innføre forskrifter for å kunne skremme eller true banker som ikke respekterer allerede vedtatte strenge regler har nok begrenset effekt, sier Kapur til E24.

– Jeg har tillit til at både regjeringen og Finanstilsynet følger utviklingen nøye og foretar de grep som er nødvendig, herunder en vurdering om det er behov for ytterligere reguleringer, sier han.

– Ikke tilfredsstillende

Finanstilsynet skjerpet i fjor retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. I forrige uke sa tilsynet at deres arbeid hadde vist at «mange foretak ikke etterlevde retningslinjene». Noen aktører vil ikke tilpasse seg retningslinjene før i 2019.

– Det er ikke tilfredsstillende, og Finanstilsynet vil følge opp bankenes etterlevelse i tiden fremover, sa Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen i forrige uke.

Tilsynet pekte i et rundskriv fra 2017 at bankenes etterlevelse av kravene vil være en del av risikovurderingen og hvor stort kapitalkrav de vil få etter de såkalte «pilar 2»-reglene.

«Etterlevelsen av retningslinjene blir fulgt opp gjennom dokumentbasert og stedlig tilsyn», skriver tilsynet til E24.

Betydelig vekst i forbrukslån

Veksten innen forbrukslån var på 10 prosent i 2015, 15 prosent i 2016 og 11,4 prosent i 2017. Arbeiderpartiet mener at svært aktiv markedsføring er noe av årsaken. Mandag vedtar Stortinget å pålegge regjeringen å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån.

Forbrukertilsynet sa i forrige uke at det bør bli forbudt å knytte kundefordeler mot opptak av lån eller kreditt, og vil forby målrettet reklame basert på søkehistorikk samt markedsføring i sosiale medier. Tilsyn har vist at mange banker bryter de nye og strengere reglene for markedsføring.

– Vi er bekymret for veksten i forbrukslån, og for kontrollen med det som skjer. Finanstilsynet gjør så godt de kan, tar på seg en bekymret mine og øker tilsynene, men bankene ser ikke ut til å bry seg. Derfor mener Ap at vi bør stramme inn på reglene, sier Bjørdal.

Han har nå stilt et skriftlig spørsmål til finansminister Siv Jensen, der han spør om det er mulig å få forskriftsfestet dagens retningslinjer.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå