Finanstilsynet skjerper tilsynene: Forbrukslån vokste 11,4 prosent

Veksten i forbrukslån fortsetter, og utlånene økte med 11,4 prosent i fjor. Men bankene har ikke vært flinke nok til å etterleve skjerpede regler, sier Finanstilsynet.


<p><b>VEKSTEN FORTSETTER:</b> Folk fortsetter å ta opp mye forbruksgjeld, ifølge Finanstilsynet. Veksten var på 11,4 prosent i fjor, 15 prosent året før og 10 prosent i 2015. Nordmenn har nå 106 milliarder kroner i forbrukslån. Både Stortinget og tilsynet er bekymret for utviklingen, og har strammet inn overfor bankene.</p>

VEKSTEN FORTSETTER: Folk fortsetter å ta opp mye forbruksgjeld, ifølge Finanstilsynet. Veksten var på 11,4 prosent i fjor, 15 prosent året før og 10 prosent i 2015. Nordmenn har nå 106 milliarder kroner i forbrukslån. Både Stortinget og tilsynet er bekymret for utviklingen, og har strammet inn overfor bankene.

Nordmenn har forbrukslån for rundt 106 milliarder kroner ved utgangen av 2017, ifølge Finanstilsynet.

Oppgangen i utlånene var på 11,4 prosent i fjor, etter 15 prosent vekst i 2016 og en oppgang på 10 prosent året før der igjen.

Det kommer frem i en fersk utgave av tilsynets «Finansielt utsyn»-rapport.

Det er 27 banker og finansforetak som står for det meste av markedet for forbrukslån.

Finanstilsynet strammet i fjor inn på utlånspraksisen deres, og i første kvartal 2018 fulgte tilsynet opp om bankene etterlever de nye retningslinjene. Resultatet var ikke godt nok, mener tilsynet. 

– Det er ikke tilfredsstillende, og Finanstilsynet vil følge opp bankenes etterlevelse i tiden framover. Tilsynet har økt tilsynsaktiviteten mot forbrukslånsbanker og har skjerpet kapitalkravene, sier Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen.

«Gjennomgangen viser at mange foretak ikke etterlevde retningslinjene på tidspunktet for kartleggingen», påpeker tilsynet.

Flere banker har varslet at de vil tilpasse seg til retningslinjene i løpet av første halvår 2018, mens noen foretak opplyser at de først vil oppfylle dette i 2019.

«Finanstilsynet anser at dette ikke er tilfredsstillende og vil følge opp etterlevelsen gjennom stedlige tilsyn og særskilt oppfølging av enkeltforetak», skriver tilsynet.

– Kan medføre personlige belastninger

De svært høye rentene på forbrukslån gjør at disse lånene står for en uforholdsmessig høy andel av husholdningenes samlede renteutgifter.

I november skrev Finanstilsynet at 14 prosent av husholdningenes renteutgifter gikk til forbrukslån, selv om disse lånene bare utgjør tre prosent av den samlede lånegjelden.

Forbrukslån omfatter både kredittkortlån og kortvarige lån uten sikkerhet, ofte med meget høy rente. Kredittkortlån utgjør rundt halvparten av forbrukslånene.

Mange av dem som tar opp forbrukslån har også annen gjeld fra før, og derfor blir den samlede rentebelastningen ofte svært høy, ifølge tilsynet.

«Det er en risiko for at økonomisk utsatte husholdninger tar opp forbrukslån med høy rente som de senere ikke er i stand til å betjene. Dette kan medføre store personlige belastninger for den enkelte, og både utlånstap og tap av renommé for bankene», skriver tilsynet.

Kan måtte bidra mer

Forbrukslånsbankene tilbyr ofte bedre rente til sine innskuddskunder enn andre banker, og pengene er trygge fordi de er dekket av Bankenes sikringsfond i tilfelle bankene får problemer.

Men forbrukslånsbankene kan ifølge Finanstilsynet risikere å måtte bidra mer til Bankenes sikringsfond fra 2019.

I mars vedtok Stortinget lovendringer som innebærer at avgiftsinnbetalingene til Bankenes sikringsfond blir mer risikosensitive. Dette innebærer at banker med ensidig eller snever forretningsmodell må betale en større andel til fondet.

«Banker som har forbrukslån som kjernevirksomhet vil dermed kunne få økt sikringsfondsavgift framover», skriver Finanstilsynet.

Forbyr aggressiv markedsføring

Tirsdag denne uken bestemte finanskomiteen på Stortinget å pålegge regjeringen å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån.

Komiteen la vekt på at forbrukslån vokser dobbelt så fort som andre lånetyper, og ser ut til å være tettere forbundet med gjeldsproblemer enn andre låneformer. Forbrukslån utgjør rundt tre prosent av husholdningsgjelden.

«Det har også fremkommet at sårbare grupper, som for eksempel unge og aleneforeldre, har en betydelig overrepresentasjon blant dem som opplever problemer med låneformen», skriver komiteen i sin innstilling.

Stortinget ber regjeringen om å komme med et forslag i høst.

Les mer: Forbyr aggressiv reklame for forbrukslån: – Skremmende

Strammet inn i 2017

Da Finanstilsynet la frem tilsvarende rapport i fjor sommer, omtalte direktør Morten Baltzersen utviklingen innen forbrukslån som «urovekkende».

Tilsynet strammet da inn på muligheten til å gi forbrukslån.

Blant annet stilte tilsynet krav om hvor høy samlet gjeld kunden kan ha, og at kunden må betale avdrag på lånet.

Bankene bør ifølge tilsynet ikke innvilge lån dersom kunden ikke klarer å dekke normale livsoppholdsutgifter etter en renteøkning på fem prosent på sin samlede gjeld.

Kundens samlede gjeld bør heller ikke utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt, og lån bør ikke gis over lenger tid enn fem år, sa tilsynet i fjor.

Allerede i februar 2017 uttrykte Finanstilsynet uro over utviklingen, etter å ha lagt frem tall som viste sterk vekst i forbrukslån. Da utgjorde disse lånene rundt 90 milliarder kroner.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå