– På tide at hanskene tas av

Forbrukslånsbanker etterlever ikke nye og strengere regler. Hanskene må av, mener privatøkonom Hallgeir Kvadsheim, som vil true bankene med tap av konsesjon.


<p><b>KREVER GREP:</b> Privatøkonom Hallgeir Kvadsheim er opprørt over at forbrukslånsbanker ikke etterlever de nye og strengere retningslinjene fra Finanstilsynet, og mener at myndighetene bør vurdere en forskrift, slik at de kan true bankene med å miste konsesjonen. Kvadsheim er blant annet kjent fra programmet «Luksusfellen».</p>

KREVER GREP: Privatøkonom Hallgeir Kvadsheim er opprørt over at forbrukslånsbanker ikke etterlever de nye og strengere retningslinjene fra Finanstilsynet, og mener at myndighetene bør vurdere en forskrift, slik at de kan true bankene med å miste konsesjonen. Kvadsheim er blant annet kjent fra programmet «Luksusfellen».

Finanstilsynet strammet i fjor inn på retningslinjene for banker som tilbyr forbrukslån, men flere større aktører etterlever ikke reglene.

Noen av bankene sier at de ikke vil klare å etterleve retningslinjene før i 2019, ifølge Finanstilsynets rapport «Finansielt utsyn» som ble lagt frem onsdag.

Hallgeir Kvadsheim, kjent fra «Luksusfellen» og som rådgiver i Dine Penger, sier det er arrogant av bankene. På Twitter oppfordrer han finansminister Siv Jensen til å ta av hanskene og erstatte tilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis med en forskrift.

Da risikerer nemlig bankene å bli fratatt konsesjonen hvis de bryter med kravene.

– Det er det språket de hører på, utdyper Kvadsheim til E24.

Retningslinjer stiller nemlig ikke like strenge krav som lov og forskrift. Kvadsheim sier at han ikke forstår hvordan Finanstilsynet kan tillate at reglene ikke etterleves.

– Det er horribelt at disse bankene er så arrogante overfor Finanstilsynet, og jeg fatter ikke at tilsynet kan tillate det. Forklaringen ligger nok i at retningslinjene er et mykere regelverk, tror jeg. Man må nok snart ta hanskene av og ta sterkere grep mot bankene, sier han.

– Dette er en helt annen bransje enn tradisjonelle banker, og det er helt andre folk som står bak. Jeg bare lurer på hvor lenge myndighetene vil la dette henge og slenge. Det er slapt. I mellomtiden låner de ut til gud og hver mann, legger han til.

– Det er uheldig

Onsdag uttrykte Finanstilsynet bekymring for veksten innen forbrukslån. Nordmenn har 106 milliarder kroner i kredittkortgjeld og forbrukslån, og veksten var på 10 prosent i 2015, 15 prosent i 2016 og 11,4 prosent i 2017, langt over den generelle gjeldsveksten.

Les mer: Finanstilsynet skjerper tilsynene: Forbrukslån vokste 11,4 prosent

Finanstilsynet strammet i fjor inn retningslinjene på forbrukslån. Blant annet stilte tilsynet krav om hvor høy samlet gjeld kunden kan ha, og til at kunden må betale avdrag på lånet.

– Det er uheldig at etterlevelsen av retningslinjene ikke er bedre, sa Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen i et intervju med E24 onsdag.

– Hvor stor andel av bankene sier at de ikke kommer i mål før senere i år eller 2019?

– Det er en del av de store aktørene på dette området som ikke etterlever retningslinjene, men jeg vil ikke tallfeste hvor mange, sa Baltzersen.

– Finanstilsynet vil bli strenge og gjøre mer tilsyn?

– Ja, selv om dette er retningslinjer så legger vi til grunn av bankene følger dem. Retningslinjer har ikke samme rettskraft som en lov eller en forskrift, men dette er en viktig del av vårt tilsyn og risikovurderingen av bankene. Manglende etterlevelse gir høyere kredittrisiko og omdømmerisiko, sa Baltzersen onsdag.

Forbrukertilsynet vil stramme inn

Også Forbrukertilsynet er misfornøyd med at aktører ikke følger pålegg fra myndighetene. Det gjelder både forskriften om markedsføring av kreditt og Finanstilsynets innstrammede retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis.

 – Vi ser at det kunne vært en idé om dette ble nedfelt i forskrifts form. Da er det mer bindende enn retningslinjer, sier direktør Elisabeth Lier Haugseth i Forbrukertilsynet til E24.

– Markedsføringen av forbruksgjeld har ikke blitt noe mindre aggressiv, og vi mener man må bruke de virkemidlene man har til å dempe trykket. Dette rammer hardt, særlig for dem som ikke klarer å håndtere sine lån og dermed sitter i saksen, sier hun.

Vil kutte koblinger

Forbrukertilsynet er fornøyd med at Stortinget denne uken påla regjeringen å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån, og har flere konkrete forslag til hva som bør gjøres.

– En god ting ville for eksempel være å forby det å knytte kundefordeler til opptak av kreditt. De fordelene blir fort spist opp hvis du ikke klarer å betale i tide, sier Haugseth.

– Det er ikke sikkert den New York-turen du tjente deg opp via fordelsprogrammet er så billig når det kommer til stykket. Vi ønsker også stramme inn på tilbud om forbruksgjeld via stand, sier hun.

Tilsynet er også bekymret for målrettet reklame basert på søkehistorikk og personlig informasjon, som kan utsette sårbare forbrukere for markedsføringspress. Tilsynet ønsker også et forbud mot markedsføring i sosiale medier.

Bryter fortsatt reglene

Forbrukertilsynet har gjort tilsyn med bransjen for å se hvordan den etterlever nye og strengere regler i forskriften om markedsføring av kreditt.

– Det er fortsatt en del brudd på reglene, sier Haugseth.

– Informasjon om kostnadene skal for eksempel komme like tydelig frem som informasjon som kan friste deg til å ta opp forbrukslån eller kredittkortgjeld. Vi skulle gjerne sett at kredittyterne hadde etterlevd dette bedre. Vi har ment at reglene burde ha vært enda strengere, legger hun til.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå