Ønsker rentetak på forbrukslån

Regjeringen bør vurdere å sette en øvre grense for rentene på forbrukslån. Det mener blant andre Gjeldsoffer-Alliansen, Huseiernes Landsforbund og Forbrukerrådet.


<p><b>ØVRE GRENSE:</b> I dag finnes det ingen grenser for hvor høy rente bankene kan kreve på forbrukslån og kredittkortgjeld. Flere organisasjoner ber nå regjeringen vurdere en øvre grense, for å unngå for stor rentebelastning på forbrukerne.</p>

ØVRE GRENSE: I dag finnes det ingen grenser for hvor høy rente bankene kan kreve på forbrukslån og kredittkortgjeld. Flere organisasjoner ber nå regjeringen vurdere en øvre grense, for å unngå for stor rentebelastning på forbrukerne.

Veksten innen forbruksgjeld har skutt fart de siste årene.

I 2016 økte den med 15 prosent, og året før var veksten 10 prosent.

Nå ønsker regjeringen å stramme inn markedsføringen av kreditt, i et forslag som hadde høringsfrist torsdag. Fra i år skal det også opprette et nasjonalt gjeldsregister.

Les mer: Forbruksbanker frykter reklameforbud

Flere aktører mener dette ikke er nok. Regjeringen bør utrede en øvre grense for rentene, mener både Gjeldsoffer-alliansen, Huseiernes Landsforbund, Forbrukerrådet og professor Steinar Holden ved Universitet i Oslo.

– Gjeldsoffer-alliansen mener det bør utredes å innføre rentetak i Norge. Dette er allerede innført i flere land i Europa, skriver Gjeldsoffer-alliansen (Goa) i en høringsuttalelse.

Overfor E24 utdyper leder Bengt Scheldt i Goa hvorfor han mener dette er viktig:

– Med et rentetak så blir disse utlånerne tvunget til å gjøre en skikkelig jobb med å vurdere lånesøknader. Det slipper de i dag, på grunn av de skyhøye rentene de kan ta, sier han.

– Kan ikke et rentetak øke risikoen for at det oppstår et gråmarked hvor folk kan låne i stedet?

– Det har jeg ikke noe særlig tro på. Det er stort sett lovlydige mennesker vi snakker om. Noen blir jo arbeidsledige og får problemer med boliglånet, og så får de tak i kort for å betjene det. Da er veien kort til at det går dårlig, sier Scheldt.

Støttes av huseierne

Huseiernes Landsforbund støtter også et tak på lån. Forbundet frykter at boligeiere tar opp mye forbruksgjeld i tillegg til boliglånet, noe som gjør dem sårbare.

– Andre land har innført et øvre tak på hvor mye et kredittforetak kan kreve i renter. Norge mangler rentetak, skriver Huseiernes Landsforbund i en høringsuttalelse til regjeringens forslag om innstramminger i reklamen for forbruksgjeld.

Huseiernes Landsforbund viser også til at økonomiprofessor Steinar Holden, instituttleder ved Universitetet i Oslo, mener det bør innføres en maksgrense på rentene.

– Huseiernes Landsforbund støtter dette synspunktet og mener det bør settes et øvre tak for maksimal rente på både forbrukslån og kredittkort, for eksempel den til enhver tid gjeldende morarente, skriver HL.

Morarente er renter du må betale etter at en betalingsfrist har gått ut, for eksempel på en faktura. Den beregnes ut fra Norges Banks styringsrente, og er minst 7 prosentpoeng høyere enn styringsrenten.

Morarenten fastsettes av Finansdepartementet, og for første halvår 2017 er den på 8,5 prosent.

Renten på forbrukslån ligger derimot mye høyere. Tar du opp et forbrukslån på 100.000 kroner med nedbetalingstid på to år, så tilbyr bankene en effektiv rente på mellom 9,82 prosent og 24,89 prosent, ifølge Finansportalen.

Les også: Tordner mot bankens ville renter: – Klipp kortet i to

Kan utelukke

Ya Bank, et datterselskap av svenske Resurs Bank AB som tilbyr forbrukslån, økte sitt resultat fra 144 millioner kroner i 2015 til 165 millioner i fjor, etter at netto renteinntekter steg fra 302 millioner til 396 millioner.

– Jeg er usikker på om man med et rentetak oppnår det man er ute etter, sier Ya Banks administrerende direktør Rune Strande til E24.

– Bransjen priser som kjent etter risiko. Et lavt rentetak vil kunne medføre at bare kunder som har veldig god soliditet får lån, mens grupper som for eksempel leier bolig og kanskje ikke har like god soliditet vil bli utelukket fra tilgang på kreditt, sier han.

Frykter gråmarked

Hvis bare de mest ressurssterke får lån, kan det øke risikoen for at enkelte tar opp lån utenom bankvesenet, ifølge Strande.

– Dette kan også være med på å trigge etterspørsel i det uregulerte gråmarkedet, hvilket også vil være samfunnsøkonomisk uheldig, sier han.

Ya Bank-direktøren mener at den største utfordringen med uønsket gjeldsvekst er mangelen på et gjeldsregister, fordi bankene må basere seg på kundens siste selvangivelse og kundens egne opplysninger.

– Oppgir de ikke gjeld stiftet etter siste selvangivelse har vi uten gjeldsregister ingen mulighet til verifisere dette, sier han, og legger til at banken vil vurdere andre markeder og produkter hvis regjeringen bestemmer seg for å innføre et rentetak.

Saken fortsetter under annonsen.

– Ya Bank vil forholde seg til de pålegg og forskrifter som måtte komme, sier han.

En annen forbruksbank, Bank Norwegian, sier til E24 at den ikke har tatt stilling til et eventuelt tak på renter, men at den ikke har noe imot at saken utredes. Bank Norwegian har ikke regnet på effekten av et eventuelt tak på rentene.

Flere advarsler

I høst sa professor Steinar Holden til E24 at regjeringen burde vurdere maksrenter.

– Det er et tankekors at Bank Norwegian er verdsatt til mer enn flyselskapet Norwegian. Jeg synes man burde vurdere å innføre en maksgrense på rentene for å gjøre lønnsomheten lavere og dermed i noen grad begrense tilbudet, sa Holden i november.

Tidligere denne måneden sa også Forbrukerrådet at et rentetak bør vurderes.

– Den beste modellen for rentetak er den britiske. I praksis betyr den et tak ved tilsvarende 30 prosent effektiv rente, sa fagdirektør for finans Jorge Jensen i Forbrukerrådet til E24.

Les også: Forbrukerrådet: – Gjeldsfesten må avsluttes

Jensen viste til at Nederland og Finland allerede har innført rentetak, og at Sverige har utredet et rentetak på 40 prosent.

Les også: Slik fikk E24 to millioner i forbrukslån på fire dager

– Ingen øvre grense

– I dag finnes det i praksis ingen øvre grense for hvor høy renten på lån og kreditt kan være i Norge, skrev regjeringen i sitt høringsnotat om gjeldsregister i oktober.

I USA har flertallet av statene et svært lavt rentetak på 12 prosent, mens taket normalt er høyere i Europa, ifølge notatet. Blant annet har Irland et absolutt tak på 200 prosent rente. Frankrike har et tak på 21,63 prosent for smålån.

I Finland falt antallet foretak som ga dyre smålån fra 81 til 16 etter at landet i 2013 innførte et rentetak på 51 prosent, ifølge regjeringen. Men flere av disse skal være på vei tilbake etter å lagt nye strategier for å tilpasse seg og omgå renterestriksjonene, ifølge Finansdepartementet.

– Lavere fortjenestemarginer kan fremtvinge en strengere kredittvurdering hos finansforetakene, slik at færre blir tilbud lån, skriver departementet.

Det er mange komplikasjoner ved å sette et rentetak, sa finansminister Siv Jensen i september, som svar på et skriftlig spørsmål fra Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum. Regjeringen vurderer derfor andre virkemidler først, ifølge Jensen.

– Effektene av direkte prisregulering av kredittmarkedet gjennom en innføring av rentetak på forbrukslån er derimot usikre, og vi vil evaluere virkningene av andre virkemidler før dette tiltaket eventuelt vurderes nærmere, skrev finansministeren.

– Paradis for utlånerne

Huseiernes Landsforbund sier at Norge ligger etter andre land i å regulere bankene, og mener den kraftige veksten i forbruksgjeld er urovekkende.

– Finansbransjens aggressive markedsføring av usikret kreditt har tatt av og Norge er blitt et paradis for utlånerne, skriver forbundet.

Også Forbrukerrådet har levert en høringsuttalelse til regjeringens forslag om innstramming av reklamen for forbruksgjeld, hvor det advarer mot utviklingen innen forbruksgjeld.

– Det er etablert konsensus om at gjeldsutviklingen i norske husholdninger ikke er bærekraftig, skriver Forbrukerrådet.

– Virkelighetsforståelsen er blant annet etablert etter gjentatte analyser, forskning og formidling fra Norges Bank og Finanstilsynet, som støttes av internasjonale aktører som IMF og Verdensbanken - i tillegg til sentrale norske finansaktører som DNB og Finans Norge, legger rådet til.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå