Strammer grepet om forbrukslån

Finansminister Siv Jensen strammer inn kravene til banker som tilbyr forbrukslån gjennom en ny forskrift. Bankene må tilpasse seg kravene innen 15. mai.


<p><b>STRAMMER TIL:</b> Finansminister Siv Jensen strammer til kravene til banker som tilbyr forbrukslån. Det betyr at Finanstilsynet kan true med å gi bøter og ta fra bankene konsesjonen, noe det ikke kunne med de retningslinjene som gjaldt tidligere.</p>

STRAMMER TIL: Finansminister Siv Jensen strammer til kravene til banker som tilbyr forbrukslån. Det betyr at Finanstilsynet kan true med å gi bøter og ta fra bankene konsesjonen, noe det ikke kunne med de retningslinjene som gjaldt tidligere.

Den nye forskriften er midlertidig og skal gjelde til utgangen av 2020.

Dette er noen av kravene i forskriften:

  • Betjeningsevne: Bankene skal ikke gi forbrukslån uten at kunden har betjeningsevne til å tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng på samlet gjeld
  • Gjeld i forhold til inntekt: Bankene skal ikke gi forbrukslån hvis kundens samlede gjeld er over fem ganger årsinntekten
  • Avdragsbetaling: Bankene skal kreve månedlig nedbetaling av forbrukslånet, og lånet skal nedbetales i løpet av fem år

I fjor sommer ba finansministeren Finanstilsynet om å utarbeide en ny forskrift for banker som tilbyr forbrukslån.

Flere politikere har tatt til orde for innstramminger i form av en forskrift, etter at Finanstilsynet meldte om at ikke alle banker overholder retningslinjene som Finanstilsynet tidligere har innført om god utlånsskikk.

Nå har altså regjeringen fastsatt en forskrift som stiller krav til bankenes utlånspraksis for forbrukslån, inkludert kredittkort.

Hvis ikke bankene tilpasser seg de nye kravene innen 15. mai 2019, kan Finanstilsynet ta i bruk verktøy som bøter, og i verste fall kan bankene miste konsesjonen. Tidligere har bankene bare hatt retningslinjer, som ikke gir Finanstilsynet like stor makt.

Risiko for økonomien

Hensikten med å innføre en forskrift er ifølge regjeringen å dempe risikoen for norsk økonomi. Historisk høy husholdningsgjeld er noe av det som gjør norsk økonomi mest sårbar, ifølge Finansdepartementet, og samtidig øker forbruksgjelden.

Finanstilsynets siste rapport om de finansielle utsiktene viste at veksten i forbrukslån var på 10,5 prosent de 12 månedene frem til utgangen av september, mot 5,8 prosent for husholdningenes samlede gjeld. 

Forbrukslån utgjør rundt tre prosent av husholdninggjelden, men vokser dobbelt så raskt som gjeldsveksten ellers, påpeker regjeringen.

«Renteutgiftene på forbrukslån utgjør hele 14 prosent av husholdningenes samlede renteutgifter», påpeker Finansdepartementet i en melding tirsdag.

Retningslinjene ikke fulgt

– Kredittkort og andre forbrukslån gir forbrukere handlefrihet, men den raske veksten i forbruksgjelden kommer på toppen av allerede rekordhøy boliggjeld. Det er viktig at vi har gode rammer for bankenes utlånspraksis, både for boliglån og forbrukslån, sier finansminister Siv Jensen (Frp) ifølge meldingen.

– Retningslinjene fra Finanstilsynet som kom i 2017, har ikke blitt fulgt, og det synes jeg ikke er godt nok. Derfor har vi nå fastsatt krav som alle banker må forholde seg til, sier hun.

I 2017 innførte regjeringen strengere krav til markedsføring og fakturering av lån, og et gjeldsregister skal komme på plass til sommeren.

Stortinget har pekt på at veksten i forbrukslån har fortsatt, og Finanskomiteen sa i fjor sommer at aggressive former for markedsføring bør forbys.

– Dette vil gi bankene bedre oversikt over kundenes forhold, slik at de kan gjøre mer korrekte kredittvurderinger, og dermed kunne bidra til at færre får forbrukslån dersom de vil slite med å betale tilbake, sier Jensen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå