Oljefondets eks-sjef åpner for tøffere klimagrep: – Et tankekors

Det er et tankekors at utslippstunge bedrifter vil få lavere avkastning over tid, mener Oljefondets eks-sjef Knut Kjær. Nå spør han om fondet burde ta tøffere klimagrep.

OLJEFONDETS FREMTID: På en debatt på Human filmfestival sa Oljefondets tidligere sjef Knut Kjær at han bare er i starten av å erkjenne alvoret i klimaspørsmålet. Han åpner for diskusjon om Oljefondet bør ta enda mer aktive grep for å redusere eksponeringen til karbonintensive selskaper.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24
Publisert:,

Sist uke hadde dokumentarfilmen «Vikinger mot ulver – slaget om finans» premiere på Human filmfestival i Oslo.

Filmen om Oljefondet er laget for et internasjonalt publikum, og reiser spørsmålet om det er mulig for en investor som Oljefondet å kombinere målet om god avkastning med målene om at verden skal kunne styre unna klimakrise, økende forskjeller og konflikter.

I en paneldebatt etter filmen åpnet Oljefondets tidligere leder Knut Kjær for en diskusjon om enda mer drastiske klimagrep i fondet.

– Jeg syns det er et tankekors det vi står overfor med veldig store endringer i bedrifter i porteføljene, hvor analyser viser at de som er karbonintensive vil få klart lavere avkastning over lang tid nesten uansett klimascenario, sier Kjær til E24.

– Hvordan vi skal forholde oss til det – om vi fortsatt bare skal kjøpe markedsporteføljen eller om vi skal ta aktive valg og ta noen av dem ned – det syns jeg er en viktig diskusjon, legger Kjær til.

Fredag legger for øvrig regjeringen frem sitt syn på om Oljefondet bør få selge seg ut av oljeaksjer, slik Norges Bank ønsker. I fjor sa et utvalg ledet av NHH-rektor Øystein Thøgersen at fondet bør beholde oljeaksjene.

Har ikke gjort klimauttrekk

Oljefondet har spredt sine investeringer på over 9.000 selskaper, også i bransjer med store utslipp, som olje og gass, kraftforsyning og sementproduksjon. Fondet eier 1,4 prosent av verdens aksjer.

For tre år siden påla Stortinget fondet å kvitte seg med «klimaverstingene», men Norges Bank og Etikkrådet er uenige om hvordan dette skal gjennomføres. Derfor har Norges Bank hittil ikke utelukket noen selskaper etter klimakriteriet.

I tillegg til Kjær deltok også Oljefondets leder Yngve Slyngstad, tidligere finansminister Kristin Halvorsen, teknologiinvestor Silvija Seres og Amnesty-sjef John Peder Egenæs i debatten etter dokumentarfilmen.

Les mer: Oljefondet kjøpte aksjer under nedturen høsten 2018: – Markedet har vært veldig urolig

Les også

Oljefondets infrastruktur-planer: Vind og sol i USA og Europa

– Tankekors

Fra scenen sa Kjær at han bare er ved starten av å erkjenne hvor alvorlige klimautfordringene er. Han påpekte at økonomen Nicholas Stern har omtalt det som tidenes største markedssvikt at det har vært gratis å slippe ut CO2.

– Skal vi nå være litt mer dristige og si at vi vet så mye at vi skal ikke lenger kjøpe markedsporteføljen? spurte Kjær.

Overfor E24 understreker Oljefondets tidligere leder at han fortsatt er opptatt av fondets mål om høyest mulig avkastning til moderat risiko. Han mener også at fondet klarer å balansere ulike hensyn med dagens rammeverk.

– Så har vi noen tankekors igjen, som er særlig knyttet til klima, sier han.

Et annet tankekors er ifølge Kjær at fondet fortsatt ikke får investere i aksjer utenfor børs, selv om mye av verdiskapingen i verden skjer utenfor børs.

Les mer: Utvalg om statens oljeprisrisiko: – Mer effektivt å selge Equinor

Les også

Zero om fornybar energi i Oljefondet: – Bør bruke minst fem prosent

Oljefondets rolle i omstillingen

Det har lenge vært diskusjon om Oljefondets rolle i finansieringen av «det grønne skiftet» til et mer bærekraftig energisystem, noe som trengs for å nå de globale klimamålene som ble vedtatt i Parisavtalen fra desember 2015.

Regjeringen åpnet i år for at fondet skal få investere en liten andel av sin verdi i eiendeler som ikke er børsnoterte. Da vil fondet for eksempel kunne bidra til klodens energiomstilling ved å investere i havvindparker og solcelleanlegg.

Det har vært uenighet om dette vil gi like god avkastning og like lav risiko som aksjer og rentepapirer, men Norges Bank forsvarer selv et slikt grep.

I mange år har Norges Bank bedt om å få investere direkte i fornybar energiinfrastruktur utenfor børs, en sektor hvor investeringene siden 2012 har vært på omkring 300 milliarder dollar i året.

Les mer: Oljefondets infrastruktur-planer: Vind og sol i USA og Europa

Frykter redusert innflytelse

Som direktør for Cicero senter for klimaforskning og tidligere SV-leder er Kristin Halvorsen positiv til global klimaomstilling.

Men i debatten sist uke advarte hun mot å gi Oljefondet mål som kommer i veien for målet om høyest mulig avkastning til moderat risiko. Dagens innretning gjør nemlig at fondet kan lokke andre store investorer til å gjøre positive grep, tror hun.

– Hvis resten av verden tror vi er idealister som ikke er opptatt av langsiktig og solid avkastning av Oljefondet, så reduseres vår innflytelse og inspirasjon av andre investorer. Og det er ikke klokt, sier Halvorsen til E24.

– Men det kan jo likevel være klokt å gå inn på unoterte aksjer, men kanskje å opprette et eget fond med det som formål, som kan ha en annen risikoprofil og en annen investeringsprofil, sier hun.

Vil ikke gamble

Halvorsen tror dokumentarfilmen om Oljefondet kan bidra til optimisme, ved å vise at selv et så stort fond kan være langsiktig innen etikk, klima og miljø.

– Vi må drifte det sånn at andre investorer ser at vi har en investeringsstrategi og en måte å forvalte det på som de også kan ha. Det gambler vi med hvis vi legger for mange andre hensyn inn i fondet, sier Halvorsen.

Hun mener at fondets største utviklingspotensiale fremover ligger i samspillet mellom fondets etiske retningslinjer, fondets bruk av aktiv eierskapsutøvelse og de stadig flere forventningsdokumentene hvor fondet offentliggjør sine forventninger til selskaper om blant annet barnearbeid, klima, vannforbruk, skatt og arbeid mot korrupsjon.

Utdaterte modeller

Matematiker og teknologiinvestor Silvija Seres sitter blant annet i styrene for DNV GL, Oslo Børs, transportselskapet Ruter og NRK.

Hun mener det kan være riktig å bruke deler av Oljefondet mer strategisk, og ta posisjoner i det vi tror blir fremtidens næringer.

Vi baserer veldig mye av våre finansielle strategier på utdaterte forretnings- og samfunnsmodeller, sa Seres i debatten på Vega scene sist uke.

– Tør ikke ta nødvendig risiko

Hun hevder at mange banker og investorer ser på gamle modeller og gamle data, og fremskriver utviklingen lineært uten å ta hensyn til potensielle omstillinger og paradigmeskifter i sektorer som bilbransjen, shipping og energi.

– Finansfolk tør ikke ta den nødvendige risikoen for å få de riktige posisjonene for fremtiden, sier hun.

Hun mener at Norge kunne brukt for eksempel 90 prosent av Oljefondet til å satse på trygge investeringer, men sette av resten til strategiske satsinger.

– Ti prosent burde vi kanskje sette på å sørge for at vi har ordentlig konkurransedyktige posisjoner, sånn som vi tok da vi lagde Oljefondet og som vi tok da vi hadde finanskrisen og så en kjempemulighet. Nå bør vi tenke på hva som er det viktigste vi bør satse på, og tørre å sette en retning, sier hun.

– Har utfordringer

I debatten i forrige uke påpekte Oljefondets nåværende sjef Yngve Slyngstad at fondet har tjent svært godt på å investere i selskaper i stedet for bare å låne ut pengene.

– Da er vi også nødt til å ta inn over oss at det eierskapet selvsagt har utfordringer, sier han.

Han sier at fondet må leve med kontrasten mellom det å være et demokratisk forankret fond og det å operere som en stor aktør innenfor kapitalismen i internasjonale finansmarkeder.

– Den balansen møter dette fondet veldig mye fra dag til dag, og til syvende og sist må det være politikerne som velger hvordan den balansen skal være, sier Slyngstad.

Her kan du lese mer om