Elbil, avskoging og morsmelkerstatning: Dette diskuterte Oljefondet med selskapene i fjor

I fjor hadde Oljefondet dialoger med selskapene det eier om alt fra risikoen knyttet til kobolt i elbiler og avskoging til markedsføring av morsmelkerstatning.

OMFATTENDE DIALOG: Oljefondet letter litt på sløret om sine dialoger med selskapene det eier, og forteller blant annet om at det ønsker forsikringer fra bilbransjen om at kobolten i elbilbatteriene deres ikke er hentet av barnearbeidere, og at matprodusenter driver forsvarlig markedsføring av morsmelkerstatning. Her henter en mann en elbil fra delingstjenesten Totem-Mobi i Marseille.

Foto: Jean-paul Pelissier Reuters
Publisert:

Oljefondet har lagt frem sin rapport om arbeidet med ansvarlige investeringer i 2018.

Der kommer fondet med flere detaljer enn vanlig om hvilke dialoger det fører med selskaper i ulike bransjer, som bilprodusenter, banker og matvaregiganter.

Blant temaene fondet ville diskutere i fjor var risikoen for brudd på menneskerettigheter knyttet til elbilbatterier, faren for avskoging i Asia og Latin-Amerika og risikoen for villedende markedsføring av morsmelkerstatning.

Oljefondet sier at det har lagt frem en mer detaljert rapport enn tidligere, noe som delvis som et svar på etterlysningene fra flere organisasjoner om mer informasjon om hva Oljefondet faktisk får til gjennom sin dialog med selskapene.

– Ja. Vi har i dag publisert den mest dyptgående rapporten om ansvarlig forvaltning noen gang, der vi særlig har mer informasjon om selskapsdialogen og måling av selskapenes rapportering, sier Oljefondets direktør for eierskap, Carine Smith Ihenacho, til E24.

Les mer: Tusenvis av selskapsmøter hvert år: Vil vite hva Oljefondet oppnår

Les også

Tusenvis av selskapsmøter hvert år: Vil vite hva Oljefondet oppnår

Dialog om kobolt

Carine Smith Ihenacho, eierskapsdirektør i Oljefondet

Foto: Norges Bank Investment Management

Oljefondet hadde i fjor 1.500 dialogmøter med en rekke selskaper i mange bransjer.

Et eksempel på hvordan dette arbeidet foregår er kontakten med bilindustrien, hvor fondet har tatt opp kontakt med 14 bilselskaper om risikoen for menneskerettighetsbrudd knyttet til kobolt til litiumbatterier – som blant annet brukes i elbiler.

– Vi forventer at bilselskaper sikrer at kobolten de benytter i sine batterier er utvinnet uten bruk av barnearbeid eller menneskerettighetsbrudd, sier Ihenacho.

– Vi diskuterte dette både med selskaper og vi ga innspill til metallbørsen i London i forbindelse med at det utarbeides nye retningslinjer for ansvarlig utvinning, legger hun til.

Blant aktørene fondet kontaktet er BMW, Daimler, Toyota og Volkswagen, som allerede er med i initiativer som Responsible Minerals Initiative og kinesiske Responsible Cobalt Initiative.

Solgte seg ut

Fondet solgte seg i 2018 ut av ytterligere 30 selskaper som følge av risikovurderinger knyttet til styringen av selskapene og bærekraften i virksomheten deres, og har totalt solgt seg ut av 240 selskaper siden 2012 etter lignende vurderinger.

Fondet er særlig bekymret for at virksomheter drives slik at det kan gi negative finansielle konsekvenser. Det kan for eksempel være fare for bøtelegging etter uansvarlig oppførsel eller å bli utkonkurrert av mer bærekraftige virksomheter.

I tillegg til fondets egne nedsalg bestemte også styret i Norges Bank at 13 selskaper av ulike grunner skulle utelukkes fra fondet (se faktaboks) i løpet av fjoråret.

Gjennom sitt arbeid med bærekraftsspørsmål har fondet de siste årene bygget opp omfattende databaser som kan brukes til løpende overvåking og analyse av selskapene fondet eier.

– Det har bedret vår innsikt i risikoer knyttet til bærekraft og gjør at vi nå har bedre oversikt over utsatte bransjer og tema, sier Ihenacho.

– Denne informasjonen kan vi bruke til å analysere hvorvidt vi vil unngå å gå inn i utvalgte bransjer eller selge oss ut av enkelte selskaper, legger hun til.

Diskuterte avskoging med banker

Etter 1.500 selskapsmøter i fjor trekker Oljefondet frem en rekke problemstillinger det har tatt opp med selskapene:

Les også

Oljefondet kastet ut 13 selskaper i fjor

  • dialog med 24 globale banker om klimarapportering, hvor fondet er interessert i om bankene vil følge anbefalingene om rapportering fra arbeidsgruppen for klimarelatert finansiell rapportering
  • dialog med indonesiske og malaysiske banker om utlån knyttet til avskoging, som er en oppfølging av en dialog fra 2017 om lån til palmeoljeprodusenter
  • dialog med fem regionale latinamerikanske banker om avskoging. Over 60 prosent av avskogingen i Latin-Amerika var ifølge Global Forest Watch drevet av råvareproduksjon
  • dialog med selskaper som selger og kjøper kjøtt og soya i Brasil, om hva de gjør for å håndtere risikoen for avskoging
  • dialog om skatt og åpenhet med seks britiske selskaper, inkludert Anglo American PLC og BHP Billiton Ltd.
  • dialog om havforurensning fra landbruket med selskaper som Tyson Foods Inc og General Mills Inc
  • dialog om markedsføringen av morsmelkerstatning, som kan gi risiko for skade på barns grunnleggende rettigheter, med ti selskaper, inkludert gigantene Nestlé SA og Danone SA
  • dialog med syv selskaper om å bedre rapporteringen av arbeidet med antikorrupsjon

På spørsmål om banker i Asia og Latin-Amerika har forståelse for fondets synspunkter om avskoging svarer Ihenacho slik:

– Blant bankene der vi nå har dialog møter vi forståelse for våre synspunkter, men spørsmål om retningslinjer for utlån er et relativt nytt tema for bransjen i enkelte regioner. De store internasjonale bankene har generelt sett mest utviklede retningslinjer.

Les mer: Varsler kamp mot korrupsjon

Møter gigantselskapene jevnlig

I løpet av 2018 har Oljefondet hatt 199 møter på styrenivå i de rundt 9.000 selskapene hvor det har eierandeler.

«Vi er jevnlig i dialog med styrene i de største selskapene i porteføljen. Vi hadde møter med styremedlemmer i 21 av de 50 største selskapene i porteføljen i 2018», skriver Oljefondet i den årlige rapporten om ansvarlige investeringer.

«Vi har som målsetting å møte disse minst hvert tredje år og har den siste treårsperioden møtt 40 av de 50 største selskapene på styrenivå», skriver fondet.

Eksempler på noen av de største selskapene i Oljefondets portefølje er Apple, Google-eier Alphabet, Microsoft og oljeselskapet Shell.

I fjor offentliggjorde fondet også prinsipielle syn på hvordan selskaper bør arbeide mot korrupsjon, for bærekraftig bruk av havet og om hvordan styrer bør settes sammen.

Les mer: Oljefondet stiller strengere krav til selskapsstyrer

Her kan du lese mer om