Derfor går det trått for oljekjempene

BPs, Shells, ExxonMobils og Statoils resultater er på ett år halvert. «Den feite damen» har allerede begynt å synge for oljemajorene, mener toppanalytiker. 

SLITER MED STRUKTUR: Oljegigantene Conoco, Exxon, Total, Chevron, Eni, BP, Statoil og Shell er redusert de siste årene, ifølge oljeanalytiker.

  • Henrik Wiedswang Horjen
Publisert:,

- De store gigantene sliter strukturelt, og det er blitt tydelig de siste par årene. Oljeressursene de får tilgang til, er stadig dyrere å utvinne, og vi ser en trend der det i større grad er de nasjonale selskapene sammen med mindre uavhengige selskaper som har råoljetilgangen, sier oljeanalytiker i DNB, Torbjørn Kjus til E24.

For mens skiferoljerevolusjonen har gitt kjempeutbytte for uavhengige amerikanske og kanadiske olje- og gasselskaper, har de store internasjonale såkalte «super-majors» i større grad sett at ressurstilgangen deres på råolje har blitt strupt.

LES OGSÅ: Skiferrevolusjonen som endrer energimarkedet

Alle som en har de store oljegigantene rapportert inn elendige resultater for andre kvartal, langt svakere enn på samme tid i fjor.

Redusert produksjon, kostnadspress og lavere priser er hovedforklaringen bak oljegiganter som BP, ExxonMobile, Shell og Statoil alle har skuffet markedene enormt de siste ukene:

  • Overskuddet til Shell er på ett år redusert med 57 prosent. Shellsliter med problemene i Nord-Amerika i tillegg til situasjonen i Nigeria. Blokaden av LNG-fasiliteter har kostet selskapet minst 250 millioner dollar.
  • ExxonMobile, verdens største oljeselskap, så at resultatet falt med 57 prosent, samme som Shell. Nedgang i produksjon er hovedforklaringen.
  • Oljegiganten BP sliter fortsatt med ettervirkningene fra Deepwater Horizon-utblåsningen, og opplevde på lik linje med sine konkurrenter et halvert resultat.
  • Statoil er av flere trukket frem som kvartalets aller største taper på Oslo Børs, og selvde mest pessimistiske anslagene klarte ikke selskapet å leve opp til.

Trenden er, ifølge Kjus, at oljemajorene har måttet arbeide med stadig mindre og dypere felt som er stadig mer komplekse og lenger unna infrastruktur.

Dette krever igjen mer avansert teknologi som i sum gir det en dyrere produksjonskostnad for selskapene per utvunnet oljefat.

Oljeanalytikeren skrev tidligere i år en analyse ved navn «The Fat lady has started to sing – Sad but true». At de store gigantene nå ser resultatene sine barbert, er en trend som ikke kommer til og snus i de nærmeste tiårene, og har direkte sammenheng med tilgangen på råolje.

LES OGSÅ:ExxonMobil halverte overskuddet

Strupt råoljetilgang

Tilbake til 2009 sto oljemajorene for 18,5 prosent av den globale råoljeproduksjonen. De siste tallene Kjus har finregnet på viser at denne andelen nå er på 15 prosent.

- Trenden vi ser er en rett nedadgående linje i råoljeproduksjon, mens vi på gass ser at det går motsatt vei. Det er klart at når prisbildet beveger seg i retning av høyere pris av noe man produserer mindre av, og lav pris der man har de største volumene, så gir det utslag, sier Kjus.

- Jeg er ikke overrasket over den trenden vi nå ser med svakere resultat for majorene. Det har allerede vart en periode, og det er også den veien det vil fortsette å gå. Ressursholderne har ikke åpnet for disse selskapene, sier Kjus.

På tross av at selskapene har sett resultatene falle har de samtidig ønsket å opprettholde utbyttekapasiteten.

- Vi ser at flere og flere sliter med å opprettholde utbytte og investerings-programmer uten å gire opp balansen . Det er flere som ikke ser på dette som bærekraftig over tid, og det er det heller ikke, sier Kjus.

Økt risiko

I samme periode har den geopolitiske risikoen i Nord-Afrika og Midtøsten blusset opp gjennom Den arabiske våren. Områdene hvor flere av de store majorene har sin produksjon har gitt skyhøye regninger for oljegigantene.

- Geopolitisk har vi argumentert for at det blir høyere risiko neste ti år. Den arabiske våren og informasjonsspredningen i disse landene er en uheldig miks og faller uheldig ut for majorene. Store mengder olje er ute av markedet. Dette er en svært støttende faktor for oljeprisen, men ikke bra for volum, sier Kjus.

Kjus trekker frem Irak som et eksempel der selskapene kun får servicekontrakter, hvilket gjør at de private selskapene ikke får med seg oppsiden. Ressurseierne holder mer på ressursene selv, og søker ikke like mye hjelp av de store majorene som tidligere.

Situasjonen er imidlertid ikke helsvart. Brasil skal nå avholde en auksjonsrunde for første gang på fem år, hvilket kan gi åpning for et ressursgrunnlag på 10-12 milliarder tonn fat. Mexico er også et land hvor en åpning fra myndighetene kan gi økt ressurstilgang for store internasjonale oljeselskaper.

- Så lenge politikken blant ressursholderne er å ikke tildele eierandeler til oljemajorer, er det vanskelig å se at den nåværende trenden for disse selskapene skal snu.

mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. E24 erfarer: Vår Energi nærmer seg kjøp av ExxonMobils norske virksomhet

  2. Store omveltninger for norsk sokkel: – Det er meldt flere handler

  3. Slik blir oljeguruens nye hedgefond-hverdag

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Shell økte overskuddet i Norge med 4,6 milliarder kroner i fjor

  6. Betalt innhold

    Shell-inntektene falt med 7 milliarder