Slik har storbankens mål påvirket boliglånsrenten

Landets største bank har som målsetting å ha en avkastning på egenkapitalen på over 12 prosent. Det har betydning for renten på ditt boliglån.

FOKUS PÅ EGENKAPITALAVKASTNING: Rune Bjerke presenterte i juli DNBs resultater for andre kvartal.

Foto: Heiko Junge NTB scanpix
Publisert:,

Rune Bjerke og DNB har fokusert på egenkapitalavkastning i sin kommunikasjon til markedet.

Dersom DNB skulle kutte utlånsmarginen sin med 0,5 prosentpoeng, ville det medføre et inntektstap på 3,8 milliarder kroner.

Men dette ville svekke avkastningen på egenkapitalen med cirka to prosentpoeng og være stikk i strid med bankens uttalte mål, mer om dette lenger ned.

Torsdag neste uke ventes Norges Bank heve styringsrenten for første gang på over syv år.

Norges Bank har signalisert at styringsrenten vil komme opp i overkant av 2 prosent ved utgangen av 2021. Det betyr at styringsrenten skal øke med 1,5 prosentpoeng i perioden.

Les også

Slik finansierer bankene boliglån

Dette skjer etter at Norges Bank har pekt på at gjelden til norske husholdninger har vokst raskere enn inntektene over en lang periode.

Bakgrunnen for dette er blant annet økende boligpriser.

Storbankene ledet an ved forrige renteheving

Sist gang bankene hevet boliglånsrentene var i 2016.

Da så vi at det var de største bankene som ledet an. Først hevet Nordea renten, og deretter hevet DNB boliglånsrenten.

Før dette kuttet Norges Bank styringsrenten til 0,5 prosent i mars 2016, og den har vært uendret siden.

Styringsrenten er hoveddriveren og setter det korte rentenivået. Men nivået på boliglånsrenten påvirkes også blant annet av 3-måneders (Nibor), også kalt pengemarkedsrente. Dette er enkelt sagt hva bankene selv betaler for å låne penger i markedet.

Etter kuttet i styringsrenten økte påslaget på 3-måneders Nibor gjennom 2016. Sistnevnte ble brukt av Nordea og DNB som en forklaring på hvorfor de hevet renten mot slutten av 2016.

Men da 3-måneders Nibor sank til et rekordlavt nivå i 2017, sto boliglånsrenten stille på det noe høyere nivået fra året før.

Les også: (+) Kan denne grafen redde boliglånet ditt fra rentehopp?

Fokus på egenkapitalavkastning

De siste årene har DNB hatt fokus på egenkapitalavkastning. Landets største bank har som målsetting å ha en avkastning på egenkapitalen på over 12 prosent.

Samtidig har banken kuttet kostnader gjennom digitalisering og automatisering.

I Holbergfondene følger porteføljeforvalter for renter Tormod Vågenes tett med på renteutviklingen.

Han har god oversikt over bankenes finansieringskostnader for boliglån og over rentemarginene til bankene.

– DNB har vært villig å gi fra seg litt kunder for å nå sitt avkastningsmål, sier Vågenes til E24.

Han peker samtidig på at når DNB og Nordea har lagt ned bankfilialer og satset på digitalisering og automatisering har små banker kunnet ta markedsandeler i boliglånsmarkedet uten å måtte bruke pris.

Les også

Nå starter renteøkningene: Eksperter beroliger bekymrede nordmenn

Økte utlånsmarginen

Den såkalte utlånsmarginen er bankens utlånsrente minus innlånskostnad.

DNB skriver i årsrapporten for 2017 at banken økte sine utlånsmarginer fra 2,04 prosent i 2016 til 2,07 prosent i 2017.

I år har bankens utlånsmarginer falt fra 2,01 prosent i første kvartal til 1,89 prosent i andre kvartal. I samme periode økte bankens innskuddsmarginer fra 0,20 prosent til 0,32 prosent.

Ved fremleggelsen av kvartalstallene i juli i år uttalte DNB at utlånsmarginene forventes stabile fremover.

I andre kvartal var DNBs avkastning på egenkapitalen 11,6 prosent.

– For å holde den posisjonen vi har, må vi fortsette å sørge for de beste kundeopplevelsene, sa konsernsjef Rune Bjerke i en kommentar.

Bjerke sa altså «de beste kundeopplevelsene» og ikke «de beste rentene». For bankene er det nemlig meget kostbart å redusere sine utlånsmarginer. Og for landets største bank, har det størst konsekvenser.

DNB hadde utlån til personkunder på 762 milliarder kroner per 30. juni. Denne summen har årlig vokst med 5,1 prosent siden utgangen av 2016. De neste to årene forventer banken en økning i utlån fra banken med 3–4 prosent.

Kutt i rentemargin ville gi milliarder i inntektstap

Dersom DNB skulle kutte rentemarginen sin på utlån med 0,5 prosentpoeng for å kapre flere boliglånskunder, ville det medføre et inntektstap på 3,8 milliarder kroner (0,005 x 762 mrd.).

DNB har en egenkapital på 184 milliarder kroner. Et slikt kutt i rentemarginen på utlån ville derfor bety at avkastningen på egenkapitalen blir svekket med cirka 2 prosentpoeng, noe som ville være stikk i strid med bankens uttalte mål.

– Slik DNB har kommunisert til markedet, virker det ikke som om banken er villig til å kutte i rentemarginen på utlån for å lokke til seg flere kunder, sier Vågenes i Holbergfondene.

Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB mener at det er mer enn rentenivået på boliglån som bestemmer hvilken bank folk velger.

– Vi er konkurransedyktige på pris, og har vokst mer på boliglån de siste årene enn det vi hadde planlagt og kommunisert til markedet. Vi har ingen strategi om å gi fra oss kunder, tvert imot stiller vi på banen hver morgen klare for å vinne nye kunder, sier Westerveld til E24.

Samtidig understreker han at blant annet service, tilgjengelighet og trygghet har betydning for hvilken bank folk velger, selv om pris naturligvis er en viktig faktor.

– Selvfølgelig er vi opptatt av at kundene skal ha gode opplevelser, og ikke bare gode priser, sier Westerveld.

– I 2015 hadde DNB 2,1 millioner personkunder, og i 2017 var det 2 millioner, ifølge årsrapportene. Hvor mange personkunder mistet DNB i denne perioden?

– Vi har cirka 2 millioner personkunder, men dette er en sum av alle kunder vi har innenfor alle produktområder, som pensjon, forsikring, bank og så videre. Så dette tallet gir ikke så mye mening i forhold til markedsandel, sier Westerveld.

Samtidig peker han på at DNBs markedsandel på boliglån har gått litt opp og ned.

– De siste årene [har markedsandelen gått, journ.anm.] litt ned, noe som også bekrefter at det er tøff konkurranse i det norske bankmarkedet. Det er bra, sier Westerveld.

DNBs markedsandel på boliglån var 28 prosent i 2017, ifølge DNBs årsrapport. Det betyr at en fjerdedel av alle penger som nordmenn har lånt med pant i bolig, er det landets største bank som har lånt ut.

Advarte mot signalisering av planer om renteendringer

I 2015 pekte Konkurransetilsynet i en rapport om konkurransen mellom bankene i boliglånsmarkedet på at bankene hadde økt sin inntjening på boliglån og hatt et likere rentenivå de siste årene.

Tilsynet konkluderte at boliglånsmarkedet er sårbart for at bankene kan samordne sine renter. Samtidig sa tilsynet at det er svært opptatt av at bankene ikke signaliserer fremtidige renter.

– Hvis bankene signaliserer planer om fremtidige renteendringer offentlig skal det lite til før konkurransen svekkes, sa daværende konkurransedirektør Christine B. Meyer.

Les også

Nær én av fem tror ikke renten skal opp

Les også

Dette vil ramme privatøkonomien din i høst

Les også

Derfor biter ikke rentehevingene

Her kan du lese mer om