Regjeringen innfører aksjesparekonto

Fra 1. september kan du handle aksjer som en proff. AksjeNorge og Aksjonærforeningen er positive til ordningen, men skulle ønske den favnet enda bredere.

Fra 1. september kan banker, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond, tilby aksjesparekonto til sine kunder.

Det er klart etter at regjeringen onsdag vedtok at reglene om aksjesparekonto trer i kraft fra denne datoen.

Finansdepartementet har også fastsatt forskriften om aksjesparekonto, som trer i kraft fra samme tidspunkt.

Les mer om aksjesparekonto på Dine Penger (bak betalingsmur).

Stor fordel

Med en aksjesparekonto kan privatpersoner investere i børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbevis og andeler i aksjefond. Den store fordelen består i at gevinster ikke skal skattlegges ved realisasjon, men først når pengene tas ut av kontoen.

I praksis vil man altså kunne bytte mellom ulike aksjefond og aksjer uten å skatte underveis. Det er først når man tar ut penger utover det opprinnelige innskuddet at man må betale skatt.

– Dette gjør det enklere og mer fleksibelt for småsparere å investere i aksjer og aksjefond. Vi legger dermed til rette for at flere vil kunne benytte seg av denne formen for sparing og investering, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

– Gjør det enklere å spare

Lene M. Refvik, daglig leder i AksjeNorge, sier stiftelsen har arbeidet for at man skal få en aksjesparekonto i Norge.

– For oss er det kjempenyheter, sier hun til E24.

– Grunnen til at vi har jobbet for dette er at det gjør det mye enklere for folk å spare. Først og fremst er dette en ordning for dem som allerede sparer i aksjer og fond, men også for at folk som ikke sparer i aksjer i dag skal komme i gang med denne spareformen, fortsetter hun.

Hun er positiv til elementer som skatteutsettelse og at det er en overgangsordning. Sistnevnte innebærer at man i en periode kan flytte aksjer og fondsandeler inn på kontoen uten at det sees på som salg som utløser skatt.

– Det er spesielt bra for dem som har hatt store gevinster i sine fond og aksjer over tid, som gjør at de kan flytte over og reinvestere i andre produkter uten å bli holdt tilbake av det å måtte skatte, sier Refvik.

Overgangsreglene er i loven bestemt å gjelde ut 2017.

Styreleder Bernt Bangstad i Aksjonærforeningen sier det gjenstå å se om denne overgangsregelen forlenges.

– Men vi håper at den utvides til 2018. Vi vil mene at den overgangsregelen bør være lenger enn de få månedene som loven legger opp til. Folk bør få god til å sette seg inn i hva denne ordningen faktisk betyr. Vi håper vi får en lovendring på det punktet, men det skriver altså departementet ingenting om i denne omgangen, sier han til E24.

Aksjonærforeningen har vært en forkjemper for innføringen av aksjesparekonto.

– Vi har tidligere signalisert veldig tydelig at aksjeparekonto er noe som vil øke interesse for aksjesparing. Vi har jobbet for en slik ordning i mange år. Vi ser det som en stor seier at det realiseres en ganske god ordning, sier Bangstad.

Vil ha med utbytter

Han etterlyser at utbytter skal omfattes av ordningen som i praksis innebærer en skatteutsettelse.

– Det er noe grunnleggende ulogisk. Ordningen skal stimulere til å spare langsiktig i aksjer og da er det litt rart at man får skatteutsettelse når man selger aksjer, men ikke utsettelse på den avkastningen man får når man eier aksjer, altså utbyttene.

Også Refvik vil ha med utbytter. Hun peker i tillegg på at ordningen har enkelte begrensninger. Kun aksjer registrert i Norge og EØS kan være med.

Ifølge Refvik er det for eksempel fem selskaper på OBX-indeksen på Oslo Børs som er registrert utenfor Norge og EØS.

– De vil ikke kunne inngå i kontoen. Det tenker jeg er synd, det kan skape forvirring, sier Refvik.