Finanstilsynet etter noteringsbølgen: – Oslo Børs må gjøre flere tiltak
Finanstilsynet har undersøkt noteringene på Euronext Growth. Tilsynet avdekket «flere svakheter» i rådgiverordning, noteringsdokumenter som ikke oppfyller krav til investorbeskyttelse og «brudd på lydopptaksplikten».
Undersøkelsene er basert på et utvalg av selskaper som er blitt notert på markedsplassen. Det er gjennomført tilsyn hos Oslo Børs, åtte verdipapirforetak og fire revisjonsselskaper.
Bakgrunnen for tilsynet er at investeringer i nykommerne medfører «betydelig risiko», ifølge Finanstilsynet.
I rapporten konkluderer tilsynet blant annet med at «det må iverksettes tiltak for å sikre robuste prosedyrer og tilstrekkelig kontroll av at opptaksvilkårene er oppfylt, herunder at tilstrekkelige opplysninger foreligger».
«Dette gjelder både Oslo Børs og verdipapirforetakene», skriver tilsynet.
«Oslo Børs må gjøre flere tiltak»
Ifølge tilsynet har en ordning kalt Euronext Growth Advisor «flere svakheter», og peker på «uklar» regulering av denne rollen i avtaleverket.
«Oslo Børs har for svak oppfølging av ordningen, og verdipapirforetakene har ikke identifisert den konkrete interessekonflikten som oppstår ved at de har rollen som tilrettelegger samtidig som at de skal bekrefte overfor Oslo Børs at utstederselskapet tilfredsstiller vilkårene for opptak til handel», skriver tilsynet.
Ifølge tilsynet er det ikke funnet «konsesjonskritiske feil eller mangler» under tilsynet hos Oslo Børs.
«Det er likevel Finanstilsynets vurdering at Oslo Børs må gjøre flere tiltak», skriver tilsynet, som peker på «til dels svært raske opptaksprosesser kombinert med periodevis stor arbeidsmengde fordelt på få ansatte».
Oslo Børs gjør endringer
Børsdirektør Øivind Amundsen svarer at de synes dette er en god rapport og at de har opplevd samarbeidet med Finanstilsynet som «veldig konstruktivt og bra».
– Finanstilsynet har kommet med flere nyttige tilbakemeldinger og vi har blitt enige om enkelte tiltak som skal gjøre handelsplassen enda bedre, sier Amundsen.
Amundsen sier at Oslo Børs allerede før tilsynet var i gang med forlengelse av opptaksprosessen fra 10 til 15 dager, delingen av noteringsavdelingen i «Listing Admissions» og «Listing Sales» og krav til en uavhengig juridisk og finansiell due diligence i alle opptaksprosesser.
– I tillegg har vi fått på plass enkelte tydeliggjøringer og presiseringer som vi allerede jobbet etter, men som det er fint at vi nå formaliserer, sier Amundsen.
– Vi registrerer også at det er stort engasjement rundt handelsplassen Euronext Growth Oslo, og det synes vi er bra. Det er viktig at alle aktører forstår denne markedsplassen og hvordan den skiller seg fra hovedlisten.
Amundsen sier at rollen til Oslo Børs er å sørge for at selskapene oppfyller de gjeldene opptakskravene på handelsplassene deres, og at det gis tilstrekkelig informasjon til at investorene kan gjøre en egen vurdering av risikoen.
– Det er ikke vår oppgave å overprøve et selskaps kommersielle planer og gjennomføringsevne. Myndighetene har åpnet børsen for flere selskaper og gitt unge selskaper tilgang på kapital. Hvis investorene opplever Euronext Growth-selskaper som for risikofylt finnes det andre investeringsalternativer som kan være mer passende, sier Amundsen.
Videre peker Finanstilsynet på noteringsdokumentet som skal gi investorene informasjon om selskapet i forbindelse med noteringen.
Tilsynet fastslår at meglerhusenes «generelle og vidtrekkende ansvarsfraskrivelser som inntas» i informasjonsdokumentet, ikke er i «samsvar med verdipapirhandellovens krav til investorbeskyttelse».
«Brudd på lydopptaksplikten»
Ifølge undersøkelsen har noen av meglerhusene ikke gjort lydopptak av samtalene med noteringskandidatene, hvilket er «brudd på lydopptaksplikten».
«Finanstilsynet har presisert overfor de aktuelle foretakene at også samtaler som er ment å føre til at det ytes investeringstjenester, er opptakspliktige».
Et annet funn er at meglerhus-ansatte har kjøpt aksjer i forkant av publisering av analyser på selskapene. Det er likevel ikke «konstatert brudd på egenhandelsreglene», ifølge rapporten.
«Verdipapirforetakene har langt på vei oppfylt innholdskravene knyttet til investeringsanbefalinger. Finanstilsynets gjennomgang har likevel avdekket enkelte mangler i flere av de gjennomgåtte anbefalingene», skriver Finanstilsynet.
Noteringsbølgen
Noteringsboomen startet i 2020 og fortsatte gjennom fjoråret.
Bare i fjor ble 68 nye selskaper notert på børsens markedsplasser, et rekordhøyt antall. Det har gitt et gullrush for meglerhusene som bistår selskapene med noteringene og innhenting av kapital.
Kravene til opptak på Euronext Growth er ikke like strenge som på Oslo Børs, og den lettere reguleringen har gjort markedsplassen egnet for vekstselskaper i en tidlig fase.
Markedsplassen har også lokket tusenvis av småsparere, men avkastningen i mange av nye selskapene har fått en solid knekk.
Tidligere har Finanstilsynet advart investorene om risikoen for «betydelige tap», og minnet meglerhusene, Oslo Børs og andre profesjonelle aktører om ansvaret for å gi investorene god opplysning.
E24 har tidligere omtalt hvordan nye aksjeanalyser gir betydelige kurseffekter på Euronext Growth, i tillegg til den store overvekten av kjøpsanbefalinger meglerhusene har på de nye selskapene.
