Færre noteringer på børs: – Lenge til det blir like luftig

Langt færre selskaper noteres på Oslo Børs i år sammenlignet med i fjor.

  • Svein Olav Sæter
Publisert: Publisert:

Det var voldsom interesse for å gå på børs i fjor. Totalt ble det notert 68 selskap på Oslo Børs’ hovedliste og på Euronext Growth Oslo.

Nå kan vinden ha snudd.

Antallet noteringer falt med over 75 prosent i årets første tre måneder, sammenlignet med samme periode i fjor.

Det ble til sammen notert 26 selskaper i januar, februar og mars i fjor. I år ble kun seks selskap notert i årets første tre måneder.

– Jeg synes det er en sunn utvikling, sier Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea.

Les også

Oppkjøpsfondene sirkler over skadeskutte vekstaksjer: – Alt bør ligge til rette for de første oppkjøpene

Han forteller om at da så mange selskap kom på børs i fjor, var det ikke alle som var like kvalitetssikrede.

– Ikke alle, men de fleste, var selskap som ikke hadde inntjening, men de hadde en god og spennende tanke. Så er det et stykke fra gode og spennende tanker til inntjening, og noen lykkes, men absolutt ikke alle, sier Næss.

De fleste nynoterte selskapene steg på børs da de først kom inn i markedet.

Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea

– Du fikk god avkastning hvis du var med fra starten. Før sannheten kom frem, sier Næss.

Negativ avkastning

Næss har sett på tallene, og selskapene som gikk på børs i årets tre første måneder i 2021 hadde frem til april 2022 lidd et tap i aksjeverdi på 16 prosent i snitt. Dette inkluderer også selskap som ble overført fra en børs til en annen, som fra Euronext Growth til hovedlisten ved Oslo Børs.

Av alle selskapene som har blitt børsnotert eller overført til Oslo Børs siden mars 2020, har nesten to av tre opplevd børsfall, ifølge Næss.

– Oslo Børs har samtidig gått opp nesten 90 prosent. I et sterkt aksjemarked har du altså i snitt tapt penger på emisjoner, sier Næss.

Det tror han er hovedårsaken til at færre selskaper går på børs nå.

– Folk taper penger. Da lærer man etter en stund. Når selskap kommer til meglere, vil de bli fortalt at markedet er annerledes nå.

Rentehopp og Russland kan ha dempet appetitten

– I fjor var det mer stabile markeder og mye tilførsel av kapital til aksjefondene som skulle settes i arbeid. Da var det mye enklere å gjøre transaksjoner, sier Einar Andreas Kindberg, sjef for egenkapitaltransaksjoner i Sparebank 1 Markets.

Han peker på frykten for høyere renter, en sektorrotasjon ut av aksjer og Ukraina-invasjonen som grunner til at markedet i år er mye mer turbulent.

– En del børsnoteringer har blitt dyttet fram i tid, fra før til etter påske, sier Kindberg.

Ting kan likevel snu mot sommeren.

Einar Andreas Kindberg, sjef for egenkapitaltransaksjoner i Sparebank 1 Markets

Man ser at markedsvolatiliteten har kommet kraftig ned de siste ukene, «frykt»-indeksen Vix er tilbake på nivåer før Ukraina-invasjonen, og europeiske aksjer er nå høyere enn før invasjonen av Ukraina. Det gjør at man kan se en gradvis økt aktivitet fremover, mener Kindberg.

De tradisjonelle fortsetter som før

Det er i hovedsak Euronext Growth som merker mindre pågang for tiden. Euronext Growth er en markedsplass hvor kravene ikke er like strenge som på hovedlisten til Oslo Børs, som gjør den egnet for selskaper i en tidlig fase. Mange er såkalte vekstselskaper med potensielt høy vekst i inntjeningen i fremtiden.

I årets tre første måneder ble to selskap notert på hovedlisten. I fjorårets første tre måneder ble ett selskap notert på hovedlisten.

Fjorårets nykommere på Euronext Growth og hovedlisten hadde en samlet markedsverdi på 21,7 milliarder kroner. Frem til april i år har de ferske selskapene på Oslo Børs hatt en samlet markedsverdi på 11,4 milliarder kroner, til tross for at de var langt færre.

– Det som kommer er de med litt størrelse. Litt mer tradisjonelle selskap som tjener penger, sier Næss i Nordea.

Han mener det ikke lenger er et kvalitetsstempel å være på Euronext Growth.

– Hvor lenge kommer nedgangen i noteringen til å vare? Er dette et permanent skifte?

– Det har vært pauser i Euronext før, så har det kommet tilbake, så man skal ikke være altfor bombastisk. Jeg tror likevel dette var en klar lærdom for markedet, og det blir lenge før det blir like luftig, sier Næss.

Les også

Bonusfest for meglerhus – milliardtap for kundene

Mer selektive investorer

Kindberg ser den samme utviklingen.

– Investorer har skiftet fokus mot større og modne verdiselskaper som noteres. Det er en trend vi har sett siden i fjor, sier sjefen for egenkapitaltransaksjoner i Sparebank 1 Markets.

Han tror også dette er et mer varig skift.

– Investorer har blitt mer selektive. Likviditeten og kursutviklingen har ikke vært som forventet hos flere av de mindre vekstselskapene som gikk på børs i fjor. Jeg tror derfor fokuset på færre, men større og mer modne selskaper er noe som kommer til å vare fremover, sier Kindberg.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Oslo Børs
  2. Børsnotering
  3. Euronext Growth

Flere artikler

  1. Børsuro rammer Euronext Growth: Beregner at 40 milliarder er barbert bort

  2. Betalt innhold

    Børsens største investor om smell for grønne aksjer: – Er et sunnere marked nå

  3. Betalt innhold

    Oppkjøpsfond sluker Euronext Growth-aksjer etter kursras

  4. Betalt innhold

    Her er skatteøkningen aksjeinvestorer bør ønske seg

  5. Betalt innhold

    Dette er ekspertenes aksjefavoritter nå