Pumpet ut 29 milliarder på syv år – så ble det full stopp

Utbyttemaskinen Mowi ble stoppet av corona og svak drift, og henger etter Sjømatindeksen. Pareto venter rask bedring, og tror kranene åpnes igjen allerede etter tredje kvartal.

– En kjøpsmulighet, helt klart.

Pareto-analytiker Carl-Emil Kjølås Johannessen er ikke i tvil. Lakseprisene skal tilbake til gamle høyder, og gi nytt drivstoff til utbyttemaskinen Mowi.

Siden det første utbyttekuttet på syv år ble annonsert 13. mai, har Mowi-aksjen utviklet seg svakere enn Sjømatindeksen på Oslo Børs. Lakseprisen har nådd en foreløpig bunn for året, drevet av både økte slaktevolumer og svakhet i flere markedssegmenter globalt som følge av Covid-19. Basert på fremtidspriser på fiskebørsen Fish Pool forventes det svakeste fjerde kvartalet siden 2017, med 54 kroner per kilo.

Mens Sjømatindeksen på Oslo Børs er ned 10 prosent siden nyttår, har Mowi falt mer enn det dobbelte. Dette er et godt tidspunkt for å kjøpe aksjen, ifølge Pareto.

– Vi tror på et betydelig bedre laksemarked i 2021, med lavere tilbudsvekst og stigende etterspørsel. Mowi er i våre øyne det beste veddemålet du kan ta på et slikt scenario, sier Johannessen.

Han har et kursmål på 200 kroner på Mowi, mot dagens kurs på 176,4 kroner. Samtidig venter meglerhuset en gjennomsnittlig laksepris på 61 kroner i 2021, mot 59 kroner i snitt så langt i 2020 og 48 kroner de siste tre månedene.

Prioriterer vekst over utbytte

Syv år. 28 kvartaler på rad. Utbyttene har flommet jevnt og trutt fra verdens største lakseoppdretter, i et knallsterkt marked for rød fisk.

Da utbyttet for fjerde kvartal 2019 på 1,3 milliarder kroner ble overført til John Fredriksen og de øvrige aksjonærene 2. mars i år, førte det samtidig totalen for den eventyrlige gullrekken opp i 28,7 milliarder kroner siden 2013.

Men så var det plutselig stopp. Mowi-styret skyldte på usikkerhet rundt coronaviruset da det droppet utbytte både for første og andre kvartal 2020.

Vel så viktig for beslutningen var nok at operasjonelt driftsresultatet for første halvår på 2,2 milliarder kroner var halvert sammenlignet med fjoråret, som følge av svak prisoppnåelse og stigende kostnader.

Samtidig ble det ingen endringer i planlagte investeringer for 2020 på 2,8 milliarder kroner og oppbygging av arbeidskapital med nær én milliard kroner for å fete opp laksebiomassen og sikre produksjonsvekst. Mowi har også punget ut over en halv milliard kroner for økt konsesjonskapasitet i Norge i løpet av første halvår.

Selv om Mowi alltid har ført den klart mest aggressive utbyttepolitikken, fastholder styreleder Ole-Eirik Lerøy at aksjonærene har forståelse for at vekstinvesteringer nå prioriteres foran utbytte.

– Vi har utelukkende fått positive reaksjoner fra aksjonærene. De forstår at vi er i en helt ekstraordinær situasjon med Covid-19. Samtidig ligger utbyttepolitikken vår fast, og er godt kommunisert og forstått, sier Lerøy til E24.

I tillegg til Mowi har børsnoterte konkurrenter som SalMar, Bakkafrost og Grieg Seafood også valgt å kansellere ordinært utbytte hittil i 2020. Disse utbyttene er imidlertid basert på overskuddet for 2019, noe Mowi allerede har utbetalt som følge av å være eneste aktør med utbytter hvert kvartal.

Tror på utbytte-comeback i tredje kvartal

Mowi endte med et underskudd på en kvart milliard kroner i første halvår, men netto kontantstrøm var positiv med 830 millioner kroner.

Pareto tror det blir utbytte på Mowi-aksjonærene allerede i forbindelse med rapporten for tredje kvartal 4. november.

– Det er fordi vi tror at man da er gjennom den tøffeste perioden i markedet, og at etterspørselen er i ferd med å ta seg opp som følge av en periode med lave priser. Samtidig tror vi selskapet fortsatt vil oppnå positiv fri kontantstrøm i tredje kvartal, og utbyttepolitikken med å betale ut minst 75 prosent av fri kontantstrøm ligger jo fast, sier analytikeren.

Han venter imidlertid et moderat utbytte på én krone per aksje, i overkant av en halv milliard kroner. Betydelig ned fra siste utbetaling på 2,60 kroner per aksje.

Mowi varslet i forbindelse med rapporten for andre kvartal at det har igangsatt en salgsprosess for selskapets eierandel på 50 prosent i brønnbåtrederiet DESS Aquaculture Shipping, som har en flåte på ti brønnbåter og to fartøy under bygging.

Johannessen tror imidlertid ikke et salg vil bidra i stor grad til utbyttekapasiteten.

– De har lagt inn såpass lite med egenkapital i det selskapet at effekten vil være begrenset, med mindre de får en helt fantastisk pris, sier analytikeren.