Koster inntil 5,4 milliarder i 2021: Oljefondet kan bli dyrere i drift

Oljefondet kan bruke inntil 5,4 milliarder kroner på forvaltningen neste år, noe som i så fall blir ny rekord. Det har Finansdepartementet bestemt.

Oljefondets direktør Nicolai Tangen.

Olav Olsen
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Det kommer frem i et brev fra Finansdepartementet til Oljefondet.

Rammen for hvor mye Oljefondet kan bruke på forvaltningen fastsettes hvert år av Finansdepartementet, basert på et grunngitt forslag fra Norges Bank.

«Finansdepartementet fastsetter etter en samlet vurdering en maksimal ramme for forvaltningskostnader for 2021 på 5,4 milliarder kroner, inkludert kostnader i datterselskaper som omfattes av rammen», skriver departementet i brevet.

Skulle hele denne rammen brukes, vil det bli tidenes høyeste forvaltningskostnader for fondet. Toppåret så langt er 2017, hvor forvaltningen kostet 4,7 milliarder kroner, ifølge en gjennomgang E24 har gjort (se figur).

Les også

Oljefondet slet med å få tak i aksjer: – Den bråeste markedsnedgangen jeg har sett

I fjor var fondets forvaltningskostnader på 4,3 milliarder kroner, ifølge årsrapporten for 2019.

Rundt en tredjedel av fondets forvaltningskostnader i fjor var lønns- og personalutgifter. Andre store utgiftsposter var IT og informasjon, analyser og juridiske tjenester og faste honorarer for eksterne forvaltere.

Rammen for neste år inkluderer også en solid buffer for å sikre at fondet har nok penger til forvaltningen selv om kostnadene skulle øke, for eksempel på grunn av valutasvingninger.

«Den fastsatte rammen tar høyde for usikkerhet om valutakurser og fondsavkastning», skriver departementet.

Fondet har fortsatt lavere kostnader enn andre store fond, ifølge årlige analyser som CEM Benchmarking har utførtfor regjeringen.

«Kostnadene er likevel betydelige målt i kroner, og det er viktig at banken har høy bevissthet om kostnadsutviklingen», skriver Finansdepartementet.

Frykter at rammen sprenges

Det er imidlertid ikke sikkert at Oljefondet vil bruke hele kostnadsrammen for neste år.

Selv om Norges Bank har foreslått en øvre ramme for forvaltningskostnadene på 5,4 milliarder kroner i 2021, er de budsjetterte kostnadene bare på 4,7 milliarder kroner, ifølge departementet.

«Banken trekker frem at rammen må settes slik at det er tilstrekkelig fleksibilitet til å gjennomføre forvaltningsstrategien og for blant annet å ta høyde for usikkerhet knyttet til utviklingen i valutakurser, fondets markedsverdi og oppnådd avkastning», skriver departementet.

Les også

Vil la Oljefondet øke andelen eksterne forvaltere

Finansdepartementet mener at rammen for 2021 gir fondet fleksibilitet. Det kan likevel bli nødvendig å øke rammen hvis det skjer store endringer i markedene.

«Departementet vil påpeke at til tross for at rammen tar høyde for betydelig usikkerhet om valutakurser og fondsavkastningen, vil ekstraordinære situasjoner med særlig store bevegelser i valutamarkedet likevel kunne medføre at bankens kostnader målt i kroner overstiger den maksimale rammen», skriver de.

«Det legges derfor opp til at departementet i samråd med banken vil kunne gjøre en ny vurdering av kostnadsrammen i slike situasjoner», legger departementet til.

Ifølge Norges Bank blir rundt 70 prosent av fondets kostnader betalt ut i utenlandsk valuta. Dermed vil fondets utgifter kunne variere mye med kronekursen, selv om kostnadene i utenlandsk valuta holder seg uendret.

Les også

Tangen smittet av corona – sentralbanksjefen i karantene

Dyrere ekstern forvaltning

Fondet venter at kostnadene i fondet vil øke når mer penger nå skal overlates til eksterne forvaltere, ifølge Finansdepartementet.

Fondet varslet nylig at det har planer om å øke andelen av pengene som investeres av eksterne forvaltere fra dagens 3,8 prosent til rundt fem prosent av fondet. Det tilsvarer i dag over 500 milliarder kroner.

Norges Bank har foreslått et totalt budsjett for Oljefondet på 5,6 milliarder kroner for neste år. Det er ifølge departementet 570 millioner kroner mer enn fondets valutajusterte budsjett for i år.

«Departementet har merket seg at økningen fordeler seg med vel 480 millioner kroner til ekstern forvaltning som følge av at det legges opp til en økning i andelen eksternt forvaltede midler fra 3,8 prosent til om lag fem prosent», skriver Finansdepartementet.

Fondet venter også at det må ut med anslagsvis 30 millioner kroner mer i depotkostnader til neste år. Årsaken er at det er blitt så stort, og at det må gjennomføre flere transaksjoner fordi regjeringen tar ut mye penger fra fondet.

Finansdepartementet peker også på at fondet vil få rundt 10 millioner mer i utgifter på grunn av arbeidet med nye investeringer i unotert infrastruktur, som krever ressurser. Fondet vurderer å gå inn i blant annet havvindprosjekter.

Les også

Vaksine-rush i farmasibransjen: Så mye eier Oljefondet

Har tjent på de eksterne

Oljefondet bruker særlig eksterne forvaltere i fremvoksende økonomier. Lokale eksperter har gjerne bedre oversikt over sine markeder enn det som er mulig for Oljefondets rundt 500 ansatte som blant annet sitter på Bankplassen i Oslo og i kontorer i USA og Asia.

I teorien skal de eksterne forvalterne derfor kunne gjøre bedre plasseringer enn det fondets egne forvaltere hadde klart. De eksterne kan også hjelpe fondet å styre unna risikable investeringer.

Fondet har så langt hatt en meravkastning på 48 milliarder kroner etter kostnader på disse forvalterne, sa visesentralbanksjef Jon Nicolaisen i en tale nylig.

– Resultatene har vært over forventning, sa han.

Les også

– Oljefondet må ta grep mot økonomisk kriminalitet

Siden fondets forvaltning ble opprettet i 1998 har Oljefondet investert gjennom 319 ulike eksterne aksjeforvaltere. Disse må bevise at de kan tjene penger for å få fortsette å forvalte midlene.

De eksterne forvalterne får større honorar hvis de leverer høyere avkastning for fondet. Disse avkastningsavhengige honorarene holdes utenfor selve rammen for Oljefondets forvaltningskostnader.

De avkastningsavhengige honorarene varierer mye fra år til år. For eksempel var disse honorarene på 623 millioner kroner i 2018 og 291 millioner kroner i 2019, ifølge fondets årsrapporter.

Les også

Nicolai Tangen tok ut 2,1 milliarder kroner i utbytte

Les også

Oljefondet med nye grep mot korrupsjon: – Ment å være en hjelp til selskaper

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Oljepengene
  2. Coronaviruset
  3. Oljefondet
  4. Norges Bank
  5. Finansdepartementet

Flere artikler

  1. Vil la Oljefondet øke andelen eksterne forvaltere

  2. Vil ha svar før jul: Ber Oljefondet vurdere «corona-effekten»

  3. Dyrt å handle i «småaksjer»: Oljefondet kan få eie færre selskaper

  4. Annonsørinnhold

  5. Oljefondet slet med å få tak i aksjer: – Den bråeste markedsnedgangen jeg har sett

  6. – Oljefondet må ta grep mot økonomisk kriminalitet