Vedum må svare om emisjoner og likebehandling

Finansministeren må svare på hvordan han planlegger å følge opp tapstyngede småaksjonærer. SV mener tilsynet er mangelfullt.

Trygve Slagsvold Vedum
Publisert:

Stadig flere Oslo Børs-noterte selskaper retter seg mot utvalgte profesjonelle investorer når de trenger penger i kassen.

En økning i antall rettede emisjoneren kapitalinnhenting der selskapet trykker nye aksjer og tilbyr dem til utvalgte investorer på Oslo Børs bidrar til at Sosialistisk Venstreparti (SV) og nestleder Torgeir Knag Fylkesnes kommer på banen.

Fylkesnes har nå sendt et skriftlig spørsmål til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp):

«Hva er statsrådens vurdering og planlagte oppfølging av den utstrakte bruken av rettede emisjoner, hvem som er tilsynsmyndighet og om det lovbestemte prinsippet om likebehandling følges godt opp av myndighetene?»

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Småsparer-bank: Urettferdig

Fylkesnes begrunner spørsmålet med å peke på Oslo Børs. Børsen viser til at det skal være gode grunner til for å forskjellsbehandle aksjonærene gjennom en rettet emisjon.

«Likevel viser en analyse gjennomført av Nordnet at rettede emisjoner har vært dominerende praksis i en årrekke», skriver Fylkesnes.

I 2021 ble 88 rettede emisjoner gjennomført på Oslo Børs, i motsetning til seks fortrinnsrettede emisjoner, ifølge tallene Fylkesnes viser til.

Dette til tross for at fortrinnsrettede emisjoner er den formen for emisjoner som er i tråd med aksjonærlovgivningens hovedregel, om at eksisterende aksjonærer har fortrinnsrett til å tegne aksjer i det spesifikke selskapets emisjon.

Nordnet viser til at denne praksisen, hvor unntaket er blitt regelen, ikke bare er urettferdig, men at den også er lovstridig. Praksisen skaper et tillitsproblem til Børsen og bidrar systematisk til å omfordele aksjonærverdier fra de minste til de største aksjonærene, ifølge banken.

Nordnet er en bank som spesialiserer seg på småsparere og mindre aksjonærer, i motsetning til andre meglerhus som typisk har en større andel profesjonelle investorer blant sine kunder.

Den økonomiske omfordelingen fra de minste til de største skjer når de store investorene får en rabatt for å bli med på emisjonen. Da skjer en såkalt utvanning, overføring av verdier til de største aksjonærene som får delta i den rettede emisjonen, påpeker Fylkesnes.

For å reparere utvanningen tilbys reparasjonsemisjongir de aksjonærene som ikke ble invitert til å delta i den rettede emisjonen mulighet til å tegne seg til samme vilkår som i den rettede emisjonen som øvrige aksjonærer kan delta i.

Selv om det ble gjennomført 88 rettede emisjoner i 2021, ble det bare gjennomført 17 reparasjonsemisjoner, ifølge tallene.

«Tilsynet er mangelfullt»

Planlagte reparasjonsemisjoner kanselleres ofte fordi aksjekursen har falt ned under tegningskursen i den rettede emisjonen. Aksjekursen kan falle ettersom de som tegner seg i den rettede emisjonen selger aksjene raskt etter kjøpet, påpeker Fylkesnes.

«Det er altså de minste aksjonærene som taper her, og tilsynet er mangelfullt», skriver Fylkesnes.

E24 skrev nylig at Oslo Børs og Finanstilsynet er uenige om hvem som skal følge opp regelen om at aksjonærene i et selskapet skal behandles likt. Børsen og tilsynet har en pågående sak der de diskuterer hvor dette ansvaret skal ligge.

Finanstilsynet sier de ikke har ansvar for å følge opp likebehandling av norske aksjonærer, mens Oslo Børs sier de ikke griper inn ved mindre alvorlige tilfeller av forskjellsbehandling.

«Oslo Børs har heller ikke stilt krav til at det skal gjennomføre reparasjonsemisjoner, og det er per i dag heller ikke lovbestemt», skriver Fylkesnes.

«Vi må svare Stortinget før vi eventuelt kan gi noen kommentar i denne saken», skriver kommunikasjonsrådgiver Kjersti Rustand i Finansdepartementet i en e-post til E24.

Vedum må gi et skriftlig svar innen seks hverdager.

Flyr: Vil sikre likebehandling

Småaksjonærer har reagert, blant annet etter emisjonen i det kriserammede norske flyselskapet Flyr.

Amar Alalo tapte rundt 50.000 kroner på sin investering i flyselskapet. Alalo mener aksjonærenes penger blir brukt til å sponse billige flybilletter. Samtidig mener han det er urettferdig at han må tape for at profesjonelle investorer får rabatt i pengeinnhentingen.

Aksje Norge-sjef Kristin Skaug har sagt at småsparerne åpenbart ikke har lært av Norwegian. Norwegian var kriserammet i 2020. Også da så man at småsparerne var ivrige investorer.

Flyr har svart at hele hensikten med denne reparasjonen er å sikre likebehandling av eksisterende aksjonærer. Selskapet har ikke ønsket å svare på hvorfor de ikke har gjennomført vanlige emisjoner, der eksisterende aksjonærer får fortrinnsrett.

Flyselskapet har sagt de at det viktig for dem å igjen bli en aksje folk ønsker å eie.

– I etterpåklokskapens lys er det helt klart at vi burde hentet mer penger i første runde, så det var en stor feil fra vår side. Vi hadde ikke forutsett at pandemien skulle vedvare med både delta- og omikron-utbrudd, at Russland skulle gå til krig mot Ukraina og at drivstoff- og energiprisene skulle stige til rekordnivåer, sa kommunikasjonsdirektør i Flyr, Anita Svanes.

89 av 150 investorer ute av Flyr

En gjennomgang har vist at 89 av de 150 investorene som tegnet seg i den rettede emisjonen til Flyr ikke er å finne på dagens aksjonærlister.

Aksjonærene som ikke er å finne på aksjonærlistene kan være skjult bak forvalterkontoer, og dermed likevel være aksjonærer. Det er dermed ikke gitt at de har solgt seg ut av flyselskapet.

Blant investorene som solgte var Bjørn Kristian Stadheim. Han har sagt at det var alt for mange som ønsket å flippe Flyr-aksjen og håpte på å tjene raske penger.

Flyr-aksjen handles til knappe 0,7 øre på Oslo Børs.

Selskapet hentet i emisjonen penger til 1 øre.

Publisert:
Gå til e24.no