«Månedens viktigste tall»: 263.000 nye jobber i USA i september

Det ble skapt flere nye jobber i september enn ventet. Samtidig falt yrkesdeltagelsen. – Det går mot en ny trippelheving i november, sier sjeføkonom.

Det ble skapt 263.000 nye jobber utenfor landbruket i USA i september, viser ferske tall fra amerikanske myndigheter i jobbrapporten «Nonfarm payrolls».

Det litt høyere enn analytikerne hadde ventet på forhånd. Oppgangen var ventet å ligge på 255.000 jobber, ifølge tall Bloomberg har hentet inn.

263.000 nye jobber er det laveste siden april 2021. Tallet omtales gjerne som «månedens viktigste», fordi det beskriver aktiviteten i verdens største økonomi. I august vokste antallet nye jobber med 315.000, som var noe mer enn ventet.

– En ting er at jobbveksten er et knepp sterke enn ventet – det som er viktigere er at yrkesdeltagelsen falt, sier sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov, til E24.

Yrkesdeltagelsen på 62,3 prosent i september er marginalt lavere enn i august, men fortsatt under nivåene før pandemien. At yrkesdeltagelsen falt i måneden er en negativ utvikling for Fed, som ønsker å dempe lønns- og prispresset i USA, forklarer Hov.

– Tilbudssiden har ikke hentet seg helt opp igjen etter pandemien, og med et nytt fall igjen i september, viser dette at oppgangen har stagnert igjen i det siste.

Legger man dette sammen med den fortsatt høye etterspørselen etter arbeidskraft, betyr det at arbeidsmarkedet i USA fortsatt er svært stramt, ifølge Hov.

– Det går mot en ny trippelheving i november, sier sjeføkonomen.

– Fed får så klart ikke fikset tilbudssiden i arbeidsmarkedet. Dermed må de gå løs på etterspørselen.

Lønnsveksten la seg på 5 prosent, akkurat som analytikerne hadde ventet. Det er ned fra 5,2 prosent i august.

Arbeidsledigheten falt til 3,5 prosent, mens det på forhånd var ventet at den skulle holde seg stabil på 3,7 prosent.

Renten hoppet på nyheten

De ferske jobbtallene gjorde at renten på to år lange statsobligasjoner gjorde et hopp.

– Toårsrenten har steget de siste dagene, og med de sterke tallene på toppen spratt renten videre opp, sier Hov.

To års statsrente er veldig følsom for Feds forventninger, forklarer sjeføkonomen.

Han mener en trippel renteheving i november, altså et rentehopp på 0,75 prosentpoeng, prises fullt ut i rentemarkedet.

Samtidig snudde aksjeterminene, S&P futures, kraftig nedover etter at tallene ble sluppet.

Stramt arbeidsmarked

Arbeidsmarkedet i USA har vært stramt lenge. Ledigheten har mer eller mindre kommet ned igjen på de lave nivåene fra like før pandemien, mens lønnsveksten er kraftigere.

Dette spiller inn på renteøkningene til USAs sentralbank, Federal Reserve (Fed).

Sentralbanken har tatt i bruk unormalt kraftige rentehopp flere ganger i år. I september hevet Fed renten med 0,75 prosentpoeng for tredje gang på rad. Renten i USA er nå opp på intervallet 3,0–3,25 prosent, det høyeste siden 2008.

Målet med renteøkningene er få ned den skyhøye prisveksten. Det stramme arbeidsmarkedet og lønnsveksten har bidratt til å presse inflasjonen oppover.

På neste rentemøte i USA, i starten av november, vurdere markedet det som mest sannsynlig at det kommer enda en renteheving på 0,75 prosentpoeng, ifølge CME Fedwatch-verktøy.