Frontline-sjefen usikker på utfallet av gigantisk tankfusjon

Tankrederiet meldte i juli at det har blitt enig med belgiske Euronav etter å ha gjort endringer i avtalen. Men en rederarving vil fortsatt stanse sammenslåingen.

MØTER MOTSTAND: Frontline og toppsjef Lars Barstad på Paretokonferansen denne uken.
Publisert: Publisert:

– Det er umulig å si hva som er det mest sannsynlige utfallet. Vi forutsetter at vi får kontroll på mer enn 50,1 prosent av selskapet. Om vi kommer helt dit at vi kan fullføre en fullstendig fusjon, er vanskelig å si.

Uttalelsene kommer fra Frontline-sjef Lars Barstad, i et intervju med E24 etter Paretokonferansen, der tankrederiets toppsjef holdt en presentasjon.

Den belgiske rederiarvingen og Euronav-aksjonæren Alexander Saverys, ville stanse sammenslåingen i april.

Saverys sier nå til E24 at posisjonen hans er uendret siden den gang.

Ellers har Saverys ingen kommentarer til saken.

I sommer gjorde Frontline endringer i avtalen, ifølge Financial Times i et forsøk på å nøytralisere motstanden.

Mangemilliardæren og Frontlines bakmann, John Fredriksen, ønsker å slå rederiet sammen med Euronav. Hvis det lykkes, blir det sammenslåtte selskapet verdens største tankrederi, med et samlet verdi på rundt 40 milliarder kroner.

Les på E24+

Analytiker mener tankmarkedet «er i ferd med å løsne»: – Utsiktene er gode

– Ønsker å beskytte det belgiske arvesølvet

Tidligere i år ble de kjent at Saverys var misfornøyd med betingelsene i sammenslåingen med Frontline.

Betingelsene i sammenslåingen er blant annet at Euronav-aksjonærer får 1,45 Frontline-aksjer for hver aksje i Euronav.

– Det er en aksjonær som ikke er tilhenger av fusjonen. Dette er en tidligere dominerende aksjonær som var med på å starte Euronav i sin tid, sier Barstad.

– Det er naturlig at de ønsker å beskytte det belgiske arvesølvet, og de har en annen strategi for selskapet fremover.

Hvis det ikke blir en fusjon, kommer Euronav til å være et datterselskap av Frontline, ifølge Barstad.

– Rent praktisk utgjør det ingen forskjell, men vi ønsker selvfølgelig full tilslutning fra alle aksjonærer.

Det formelle budet («tender offer») ventes å bli lansert i løpet av årets fjerde kvartal.

Ratehopp

Barstad har vært sjef i tankrederiet Frontline i snart to år, først som konstituert toppsjef etter at Robert Hvide Macleod gikk av, deretter permanent. Før tiden i Frontline, jobbet Barstad blant annet som trader i Noble Group og Glencore i London.

I det siste har inntjeningen steget kraftig i spotmarkedet.

Aksjekursen til Frontline er opp 78 prosent så langt i år.

Frontline-sjef Barstad forklarer utviklingen ved å peke mot Russland.

Russland er en av verdens aller største oljeeksportører. Før krigen var det ifølge Barstad naturlig at Europa kjøpte mesteparten av den oljen, siden det mer eller mindre er snakk om naboland.

– Nå må den seile forbi. Det skaper et veldig ineffektivt handelsmønster: Skipene har olje om bord lengre.

Det skaper høyere utnyttelse av flåten og færre tilgjengelige skip på markedet, noe som presser opp ratene, rederienes inntjening

KAN SMILE: Lars Barstad ser bedring i markedet.

Mye kraftigere bevegelser

– Vi ventet at kapasiteten i shippingverden ville bli mindre, på grunn av den innhentingen vi har sett etter covid-19, sier Barstad.

Tankmarkedet var lenge begredelig etter oljegrupperingen Opec+ sine produksjonskutt fra starten av coronakrisen. I kjølvannet av at situasjonen strupte etterspørsel etter oljefrakt til havs, var inntjeningen til de største skipene, VLCC-er, i spotmarkedet i minus flere ganger.

– Det vi ikke ventet var invasjonen av Ukraina. Den har ført til mye kraftigere bevegelser i tankmarkedet, sier Barstad.

Barstad venter at skipsinntjeningen vil få et nytt løft.

Det gjør også Anders Redigh Karlsen, analytiker i Kepler Cheuvreux.

– Per nå er det lav flåtevekst, og verft som er fulle og har begrenset kapasitet til tankskip, i alle fall i det korte bildet. Med det som bakgrunn, ser det bra ut, sa Karlsen nylig til E24.

STORFISK: John Fredriksen
Publisert:
Gå til e24.no